Mange kommer til behandling med en forventing om at de skal få hjelp med de vonde og vanskelige tankene og følelsene til barnet sitt, og så møter de et behandlingsapparat som har hovedfokus på mat og vekt. Dette kan skape frustrasjon og forvirring og en opplevelse av å ikke få hjelp.

Det kan være vanskelig å forstå helt hvorfor behandlere har så mye fokus på betydningen av å bedre matinntaket og normalisere vekten for å bli kvitt spiseforstyrrelsen. Så hva er grunnene til dette sterke fokuset?

Her ligger et intervju med Monica Sæterdalen, som er psykiatrisk sykepleier og familieterapeut ved Bupa Vestfold, hvor det forklares mer om sammenhengen mellom matinntak, sult, undervekt og de spiseforstyrrede tankemønstrene, følelsene og handlingene vi ser.

Hovedpunktene i intervjuet:

Avvik fra genetisk/biologisk vekt kan utløse symptomer på spiseforstyrrelse

Hva er grunnene til at matinntak og vekt må normaliseres for at man skal kunne bli frisk fra anoreksi og andre spisevegrende tilstander?

Akkurat som det er genetisk bestemt omtrent hvor høye vi blir, og hvilken øyefarge vi får, er det genetisk bestemt omtrent hva slags kroppsfasong og vekt i forhold til høyde vi skal ha. Kroppen er utstyrt til å regulere dette.

Når kroppen ikke får nok næring til at den klarer å ivareta vekten vi er genetisk bestemt til å ha, oppstår et energiunderskudd som kan utløse spiseforstyrrede tanker og handlinger hos et barn eller en ungdom. Endringer i vekt og matinntak er ekstra sårbart hos barn og ungdom i vekst og utvikling.

Årsaken til vekttap og energiunderskudd hos barn og ungdom kan være mye forskjellig.

Det kan for eksempel handle om slanking av ulike grunner. Det kan oppstå som følge av store endringer i treningsmengde, eller en vekstspurt uten at man klarer å kompensere tilstrekkelig for det med matinntaket. Det kan oppstå som følge av tap av appetitt grunnet fysisk sykdom, psykiske vansker eller livsbelastninger. Eller det kan skyldes betydelige kostendringer grunnet sykdommer som diabetes, cøliaki eller lignende.

Uansett årsak til at den biologiske vekten forstyrres, kan dette utløse spiseforstyrrede tankemønstre og handlinger hos personer som har en sårbarhet for dette.

Når kroppen slankes, slankes også hjernen og dette gir en rekke symptomer

Når kroppen slankes, reduseres mengden fettvev i hele kroppen, også indre organer og hjernen. Hjernen utgjør 2 % av kroppsvekten, men er et energikrevende organ som bruker 25 % av energien vi spiser.

Når hjernen får for lite næring og fettvevet reduseres, forstyrres mange viktige prosesser i hjernen. Dette er ekstra sårbart for en hjerne i utvikling og medfører en rekke endringer:

Hormonreguleringsbalansen forstyrres, og nervesignaler går saktere.

Som følge av dette kan tankeprosesser og følelser forstyrres, og det kan oppstå symptomer på spiseforstyrrelse.

Konsentrasjonsevnen kan blir dårligere, og ork og energi kan bli redusert.

Mange opplever også at humøret blir endret, enten at man føler seg flatere og mer nedtrykt, eller at følelsene svinger mer, og den unge blir mer irritabel, fortere sint, engstelig og oftere lei seg.

Det oppstår også tvangsmessige symptomer hos mange.

Dessuten vil mange få forsterket angst, særlig for mat og vektoppgang.

Søvnen forstyrres. Søvnforstyrrelsene handler om flere ting. Det oppstår forstyrrelser i søvnhormonene, og en sulten kropp er innstilt på å dra ut og skaffe mat, noe som fører til at den blir mer aktivert på natta.

En som har en spiseforstyrrelse, tenker mye på mat. Det er et av kroppens sultsymptomer. Når man får for lite mat, vil hjernen sørge for at vi tenker mye på nettopp mat, slik at det skal øke sjansen for at vi skaffer oss mer av det.

Den som er underernært, utvikler forstyrrelser i sult- og metthetsreguleringen. Hormonene blir forstyrret slik at man får feil signaler og ikke kjenner sult og metthet på samme måte som før.

Mage-tarm-funksjon forstyrres slik at man kan kjenne seg stappmett selv ved små mengder mat. Den eneste veien ut av stappmettfølelsen er gjennom å fortsette å spise mer.

I tillegg oppstår ofte en forstyrret kroppsoppfatning, der den unge føler og ser seg selv større enn de faktisk er.

Mye tanker om mat sammen med forstyrret sult- og metthetsregulering og forstyrrelse av egen opplevelse av kropp, kan gjøre den unge veldig forvirret og engstelig rundt mat og føre til at spising blir veldig vanskelig.

Man får rett og slett en hel masse feilsignaler og motstridende signaler.

Denne situasjonen kan være vanskelig for den unge selv, men også for de voksne, som ser hvor vanskelig det er for den unge å spise, men likevel må stå i å få hen til å spise mer.

Mange av tankemåtene, handlingene og symptomene vi ser ved anoreksi og lignende tilstander, skyldes energiunderskuddet og kroppens sulttilstand. Den typen sultkonsekvenser kan også oppstå hos ungdom som er normalvektige, grunnet raskt eller stort vekttap og/eller mangelfullt matinntak.

Ikke vrang vilje, men konsekvenser av sykdom og sult

Handlinger og reaksjoner som oppstår ved en spiseforstyrrelse, handler ikke om vrang vilje eller manipulasjon, men om sultreaksjoner og måter å forsøke å regulere angst på. Mange unge ser selv at de oppfører seg på måter som blir ugreie for de rundt, og kjenner på skyld og skam, men klarer ikke å gjøre noe med det fordi tankene, følelsene og handlingene er så biologisk styrt av sulten og undervekten.

En slanket hjerne er en dårlig sjef og tar lettere dårlige valg!

Når vekten bedres, vil symptomene dempes, men noe kan samtidig bli verre før det blir bedre

Etter som vekten bedres, vil ofte omgivelsene merke en positiv endring – at den unge virker klarere og mer til stede, og at noen symptomer svekkes. Den unge kan derimot på samme tid få det verre når vekta går oppover, og dermed føle seg lurt av behandlere som sier at de vil få det bedre av økt næring og vekt. Hvordan skal vi forstå dette?

Dette har flere årsaker:

Sult kan gjøre deg nummen – at du ikke kjenner følelser like godt eller sterkt. Når sultfølelsen oppheves, kan noen følelser oppleves sterkere, og det kan være vondt og ubehagelig. Noen kan også ha andre ting de strever med, som kommer mer fram når sulten blir borte og vekten normaliseres.

Mange kan bli redd for å miste kontroll over følelser og vekt når vekten øker, og også se seg selv som større enn de er, og derfor kjenne en trang til å stoppe vektutviklingen.

Vektstabilisering i normalområdet for at spiseforstyrrelsen kan slippe taket helt

Det kan være fristende både for den unge og for foreldrene å stoppe vektøkningen når kroppen og vekten begynner å se mer normal ut og den unge samtidig uttrykker sterk motstand mot videre økning. Det er imidlertid viktig å ikke stoppe opp for tidlig. Det er viktig å hjelpe den unge til å komme tilbake til det stedet på vekstkurven hen er ment å ligge. Det er også viktig å få til å holde vekten stabil lenge nok til at hjernen og resten av kroppen forstår at det er trygt igjen.

Først da kan resten av forstyrrelsene i tanker, følelser og handlinger normaliseres.

For noen restitueres og normaliseres tankene og handlingene etter en viss tid i biologisk riktig vektområde, mens for andre kan det kreves at man må opp noen kilo til. Andre igjen kan ha behov for å jobbe med andre forhold som er strevsomme, også etter at vekten er stabilisert tilstrekkelig. Uansett er det ved biologisk riktig vekt man har størst forutsetninger for å kunne jobbe godt med andre forhold.

Langvarig lav vekt og underernæring kan føre til kronisk spiseforstyrrelse

Det er viktig å ikke bli sittende fast i denne tilstanden av sult og spiseforstyrrede handlinger og tanker for lenge, fordi det kan prege oppfatningen av hvem man er, og gjøre at man mister normale utviklingserfaringer og lærer seg uheldige mestringsstrategier for håndtering av vanskeligheter i livet. Da vil spiseforstyrrelsen kunne sette seg enda mer fast og bli varig.

Jo raskere ut av undervekt, jo bedre sjanse for å bli helt frisk.

Derfor er det viktig at man som forelder tåler svingninger i behandlingsløpet, holder ut og ikke gir seg for tidlig med vektøkningen.

Kort oppsummert: Mat er medisin. Tilstrekkelig mat over tid. Matinntak og vekt må normaliseres for at de forstyrrede tankemønstrene, handlingene og kroppens signaler skal ha sjanse til å endres. Tilbake til normalvekt betyr riktig biologisk vekt for akkurat ditt barn. Når den unge har tilstrekkelig vekt og god nok ernæring, er det lettere å jobbe med annet hvis det trengs.