•  Snakk med søsken om hvordan de har det og hvordan de opplever det som skjer hjemme.

• Gi info om spiseforstyrrelsen som barnet kan forstå. Fortell hva behandlingen går ut på, og hvorfor dere må være så bestemte på mat og måltider for den som er syk.
• Pass på å opprettholde så mye normalitet som mulig. Hold på rutiner og tradisjoner.
• Sørg for at søsken får litt alenetid med dere foreldre. Litt er bedre enn ingenting.
• Gjør hyggelige ting sammen som familie.
  
  
• Hjelp søsken til å ikke ta for mye ansvar.
• Lag mulighet for at søsken kan skjermes når spiseforstyrrelsen er tøff og skaper konflikt ved matbordet. For eksempel ved å la søsken gå fra bordet litt tidligere, eller la de spise opp et annet sted.
• Søsken skal ikke hjelpe den som er syk med å spise, det er foreldrenes ansvar.
• Involver nettverket deres som en ressurs til avlastning og samvær.

Husk at søken kan være en ressurs for den syke og for familien.

Ofte kan søsken bringe inn normalitet i familielivet, og kan gjøre ting sammen med den syke som ikke handler om spiseforstyrrelsen. 

Nettopp fordi spiseforstyrrelser påvirker og involverer hele familien, er det viktig å trekke søsken med i behandlingen. Dette er viktig av flere grunner:

• For å ivareta at søsken får nødvendig forståelse for det som skjer med sin syke søster eller bror.

• For å gi søsken mulighet til snakke sammen med sin familie om familiens situasjon.

• For at søsken ikke skal føle seg helt utenfor.

•  Fordi søsken også er en viktig ressurs og stemme. De kan ha betydning i bedringsprosessen til den som er rammet av en spiseforstyrrelse, og for samspillet i familien.

Ved behov kan dere be om egen søskensamtale sammen med dere foreldre, uten den som er rammet av spiseforstyrrelsen er med.