På tide med matro.

Dette er en reklamevideo hentet på YouTube som illustrerer hvordan sprikende informasjon om sunnhet i vår kultur, kan forvirre og stresse oss og gi et anstrengt forhold til mat.

«Min lille søster»

En spillefilm om det å ha en søster med spiseforstyrrelse som passer for barn, unge og foreldre.

Fra BC Childrens Hospital, Canada

Videoen er laget for foreldre, og snakker om hvordan forstå spiseforstyrrelser, hva behandling går ut på og hva som trengs av foreldre for å støtte sitt barn ut av spiseforstyrrelsen.

Nettros.no

Her finnes en video-serie som er et læringsprogram for pårørende som heter kom-naermere.no. Her finner du flere videoer som inneholder mye nyttig for foreldre. I denne videoen møter du to foreldre som forteller om sine erfaringer med å hjelpe sin datter ut av spiseforstyrrelsen.

Children`s Hospital, Colorado USA

Om hva Familiebasert behandling (FBT) går ut på:

Fra MaudsleyParentsOrg, Maudsley Hospital, London England

Om hva Familiebasert behandling (FBT) går ut på

Videoen under inneholder også intervjuer med foreldre og unge.

Fra BC Childrens Hospital, Vancouver, Canada

Veiledning til måltidstøtte fra mor med egen erfaring

Eva Musby er selv mor til et barn som har hatt en spiseforstyrrelse. I videoene forteller hun om hva hun har erfart som sentrale prinsipper når du skal hjelpe barnet ditt til å få spist det som trengs:

Eva Musby, 7 tips for å få den syke til å spise...

Video fra Maudsleytraining som illustrerer måltidstøtte ved bruk av dyremodellene

The New Maudsley SUCCEED er en serie videoer som er laget for å belyse ulike vanskelige situasjoner familier som er rammet av en spiseforstyrrelse ofte kommer opp i. Denne videoen viser hvordan følelser lett kan eskalere både hos mor og datter. Den første versjonen viser hvordan sterke følelser kommer i veien for å gi god måltidstøtte. Den andre versjonen viser hvordan mor bruker motiverende språk og omsorg og anerkjennelse for å få datteren til å spise.

Måltidstøtte med ulike foreldre(dyre)stiler

Dr. Lauren Mullheim, USA

Denne videoen tar for seg betydningen av å få den unge til å spise akkurat den maten som spiseforstyrrelsen har fått dem til å frykte, og måter å gjeninnføre disse matsortene på:

Tegn på at barnet er klar for fase 2

Hvordan støtte i fase 2

Klikk på lenken for å laste ned bildet:

Dyremodellene

Ved Maudsley-klinikken i England har de tatt i bruk noen dyremodeller som hjelp til bevisstgjøring av foreldrestil. Modellene er utviklet av Janet Treasure. For mer om hva de skriver om det Klikk her...

Dyrene brukes for å representere en omsorgsgivers typiske måte å reagere på ved stress og/eller som deler av sitt naturlige temperament. Hensikten er å bli mer bevisst egne reaksjonsmåter og hvilke modeller det kan være hensiktsmessig å forsøke å strekke seg mot.

Under her finner du et arbeidsark med dyremodellene du kan laste ned og bruke for å bli bevisst din stil, og hvilken stil det kan være hjelpsomt å bevege seg mer mot.

Foreldrestiler spiseMOT_0.pdf

«Foreldrekompasset» er et visuelt verktøy for foreldre som skal bidra til økt foreldremestring. Modellen er utviklet av psykologspesialist Marte Nilsson på

Familiebehandlingspoliklinikken på Bupa i Vestfold. For mange foreldre handler måltidsmestring både om å gjenvinne tidligere trygghet og handlekraft, og å utvikle spesifikke ferdigheter og mestringsstrategier for håndtering av en ny og svært vanskelig måltidssituasjon. Dialog om «Kompasset» kan bidra til å tydeliggjøre både den kunnskapen vi har om hva som er nyttig hjelp, og gi foreldre mulighet til å stake ut retningen de ønsker å bevege seg i.

Her kan du laste ned foreldrekompasset som arbeidsark

Kompasset består av 4 dimensjoner:

1. Foreldrenes affekter – ønsket retning fra høy til lav
2. I hvilken grad foreldrene inngår i forhandlinger om hva som skal spises – ønsket retning fra mye til lite
3. I hvilken grad foreldrene klarer å formidle omsorg og forståelse i situasjonen – ønsket retning fra liten grad til stor grad
4. Hvis det er to foreldre i situasjonen: I hvilken grad foreldreparet handler samkjørt og er et samarbeidende team med felles krav og forventninger – ønsket retning fra dårlig til bra

En spiseforstyrrelse vil i sin natur utfordre alle foreldre på disse områdene, og når spiseforstyrrelsen har fått mye makt og er den «sterkeste», er man som foreldre ofte blitt dratt ned til «venstre, nedre del» av kompasset. Det vil si en måltidsituasjonen er preget av mye forhandling om hva som skal spises, sterke affekter hos foreldrene, formidling av lite omsorg og forståelse til ungdommen, og mye uenighet og diskusjon mellom foreldrene.

Kompasset kan hjelpe foreldrene til å reflektere over egen rolle, og det blir en tydeliggjøring av hvilken retning man ønsker å bevege seg i.

Eksempel fra en fars refleksjoner: «Jeg klarer å holde meg rolig, men jeg forhandler nok alt for mye. Jeg ser at mor fort blir sint og fortvilet, men hun er bedre til å unngå meningsløse «pingpong-diskusjoner» om hva som skal spises og ikke spises. Som foreldreteam har vi nok mye å gå på når det gjelder å fremstå som mer samkjørte og støttende for hverandre. For egen del vet jeg at jeg må slutte å himle med øynene når jeg synes kona mi «sier noe feil», for jeg ser jo at det gjør henne mer utrygg og irritert.»

Konkret har de fire dimensjonene følgende innhold:

Fokus på egne følelser i måltidet. Det er naturlig og forståelig å kjenne både redsel, sinne, irritasjon, fortvilelse, apati og oppgitthet i måltidsituasjoner med et familiemedlem med en spiseforstyrrelse. Høy affekt hos foreldrene trigger gjerne enda høyere affekt hos ungdommen, som igjen bidrar til at det blir enda vanskeligere å få til spising. De fleste ungdommer med en spiseforstyrrelse vil ha et høyt indre stress- og angstnivå når de skal spise, og ytre ro og trygghet hos de som skal hjelpe bidrar til økte muligheter til å få til å spise. Det kan være svært ubehagelig og vanskelig å stå i store emosjonelle utbrudd i måltidet, og føles fristende og enkelt å komme ut av det ved å tillate at det blir spist mindre. Foreldre oppfordres likevel til å velge den vanskelige veien og stå i konflikt, tåle ungdommens sterke negative affekter – kanskje verbale utagering, og samtidig selv prøve å forholde seg rolig og tydelig. En mamma forteller at det for henne var det et hjelpsomt mantra å si til seg selv at «reaksjonene og følelsene hennes er ikke det farlige, men å ikke spise,​​​ det er farlig».

Fokus på forhandlinger. Ungdommen beskriver ofte at foreldrene maser for mye, og at det bidrar til at de spiser mindre og at de ønsker mer ansvar selv. For foreldre finnes noen gode kjøreregler som er viktige. Det forhandles ikke under måltidet om hva som skal spises, dette er bestemt i forkant. I en intensiv behandlingssituasjon med egne foreldresamtaler kan foreldrene selv eksperimentere med ulike måter å forholde seg i måltidene, og evaluere effekten i påfølgende foreldresamtaler. På sikt øker det tryggheten hos ungdommen på at foreldrene ikke lar seg lure, selv om det på kort sikt kan innebære store konflikter.

Fokus på forståelse og omsorg. Det kan være en krevende foreldreoppgave å formidle omsorg og forståelse når konfliktene rundt måltidet er store. Det er lett å synes at barnet er tverr, egoistisk, og tenke «hvorfor kan hen ikke bare spise». Det er derfor viktig å jobbe frem andre metaforer og forståelser hos foreldrene som i større grad utløser foreldrenes omsorg og anerkjennelse. En gjennomgående eksternaliserende holdning til spiseforstyrrelsen og måten man snakker om den på, gjør det lettere for foreldrene å skille sykdom fra ungdommen, og dermed bli mindre anklagende og negativ til barnet sitt. Økt kunnskap om hvilke sterke krefter de spiseforstyrrede tankene har på ungdommen og på hvor sterke følelser det skaper hvis de ikke følger spiseforstyrrelsens regler, gir økt forståelse og omsorg hos foreldre. Det bidrar også til at de lettere ser betydningen av at de for en periode må være de sterkeste motkreftene til spiseforstyrrelsen. Som regel er det lettere for ungdommen å motta hjelp fra foreldrene når de opplever forståelse på hvor vanskelig og angstskapende det er å spise, uten at det betyr at man slipper å spise det man skal.

Foreldresamarbeid. En spiseforstyrrelse utfordrer evnen til godt samarbeid og har sterke invitasjoner til konflikt og uenigheter, både blant foreldre og behandlere. For mange foreldrepar er det derfor nyttig å være i en samtalekontekst hvor de vet de kan få tatt opp eventuelle uenigheter, drøfte hvordan de kan få samkjørt seg og ha et rom for å ta ut vanskelige og negative følelser uten ungdommen tilstede.

Mindfullness-øvelser – for å roe ned og slappe av

Være til stede i pusten din:

Avspenningsøvelse:

Steinmeditasjon:

Framover for sinnsro:

Pust deg selv roligere:

Det finnes mye litteratur om spiseforstyrrelser, både fagbøker og bøker som retter seg mer mot pårørende og de som selv er rammet. Her har vi plukket ut noen av de bøkene vi har hentet mest fra, og som vi syns er mest nyttig for pårørende og personer som selv er rammet av spiseforstyrrelser.

Bøker som er skrevet spesifikt for foreldre

Ganci, M. (2021). Familiebasert terapi: Håndbok for foreldre med barn og ungdom som strever med anoreksi. Fagbokforlaget.

Oversatt til fra engelsk til norsk av Vigdis Wie Torsteinsson. Dette er nærmest som Bibelen å regne for foreldre som har barn som er rammet av anoreksi Den er nettopp det den heter – en håndbok med mye god hjelp til foreldre om hvordan man kan hjelpe sitt barn. Anbefales sterkt! Mange får låne denne på spisebehandlingspoliklinikken. Spør etter den der, eller kjøp den selv.

Musby, E. (2014). Anorexia and other eating disorders: How to help your child eat well and be well. Aprica.

Dette er en god selvhjelpsbok for foreldre og er skrevet av en mor som selv har hatt et barn med spiseforstyrrelser. Anbefales!

Lauren Muhlheim. When Your Teen Has an Eating Disorder: Practical Strategies to Help Your Teen Recover. Mer om boken, og video der forfatteren selv forteller...

Mogstad, K. L. & Leraand, S., L., M,. (2022). Vår vei ut: En fortelling om spiseforstyrrelse, skam og håp. Cappelen Damm.

En mor og datter har skrevet en gripende bok om deres erfaringer da Selma ble rammet av en spiseforstyrrelse, og om veien ut av det igjen.

Harriet Brown. Brave girl eating. Mer om boken...

Laura Collins Eating with your anorexic. Mer om boken...

Skårderud, F. (2013). Sterk/svak: Håndboken om spiseforstyrrelser. Aschehoug.

Denne håndboken gir en innføring i, og kunnskap om, spiseforstyrrelser. Boken retter seg mot de som lider av spiseforstyrrelser, og likeledes til foreldre, kjærester, ektefeller, venner og til alle som kan defineres som behandlere og hjelpere.

Fagbøker som retter seg i hovedsak til behandlere:

Locke, J. & Grange, D.L. (2013). Treamtment Manual for Anorexia Nervosa: A Family-Based Approach (2. utg.). The Guilford Press.

Fagbok om familiebasert tilnærming (FBT) ved anoreksia.

Grange, D. L & Locke, J. (2007). Treating Bulimia in Adolescents: A family-based approach. Guilford Press.

Fagbok om familiebasert tilnærming (FBT) ved bulimi.

Rø, Ø., Hage, T. W. & Torsteinsson, V. W. (red.) (2020). Spiseforstyrrelser: Forståelse og behandling. Fagbokforlaget. Denne boken har sprunget ut fra fagmiljøet ved Regional seksjon spiseforstyrrelser (RASP) ved Oslo universitetssykehus. Bokens redaktører har ulik fagbakgrunn, men alle har lang erfaring fra forskning og klinisk praksis. Boken dekker et vidt spekter av kunnskap om spiseforstyrrelser, og vil være nyttig for alle som treffer personer med spiseforstyrrelser i ulike sammenhenger, det være seg som representant for kommunehelsetjenesten eller somatisk og psykiatrisk spesialisthelsetjeneste, eller som pårørende.

Røer, A (2009). Spiseforstyrrelser: Symptomforståelse og behandlingsstrategier. Gyldendal. God fagbok som tar for seg fenomenet spiseforstyrrelser og de ulike måtene å behandle lidelsen på. Fairburn, C. G. (2008). Cognitive behavior therapy and eating disorders. The Guilford Press.

Fairburn er en anerkjent fagperson innen spiseforstyrrelsesbehandling og har skrevet flere bøker og artikler spesifikt om behandlingsformen som kalles Kognitiv atferdsterapi for spiseforstyrrelser (KAT-S) eller CBT-S på engelsk. Dette er en behandlingsform som brukes særlig for voksne, men også for eldre ungdommer.

Halvorsen, I. & Bergwitz, T. (2019). Spiseforstyrrelser. I Norsk Barne- og Ungdomspsykiatrisk Legeforening, Veileder i BUP (4. utg.). s. 122-130. Om spiseforstyrrelser

Om betydningen av å oppnå normal vekt:

Weight-restoration: why and how much weight gain? • Eva Musby (anorexiafamily.com)

Coming-to-terms-with-my-daughters-genetically-programmed-body-size

Sitater fra foreldre og ungdom om erfaringer med betydningen av mat og vektoppgang

Jeg er en av dem som har hylt om at hun måtte få psykologisk behandling for alle de vonde og vanskelige følelsene som boblet opp, men i ettertid kan jeg si at det var mat og vekt som hjalp.

Når jeg forsto sykdommen som en forstyrrelse i hjernen på grunn av undervekt, og at veien ut er mat, så visste jeg hva jeg skulle gjøre, og jeg merket at det virket.

Når jeg forsto at energiunderskuddet var problemet, ble det lettere å ta de riktige valgene

Jeg trodde jeg måtte bli glad for å bli frisk, men det var motsatt: Jeg måtte bli frisk for å bli glad.

Noe klarner opp. Personligheten hennes, slik vi husker den, kommer tydeligere fram. Hun følger sult og tør å forsyne seg med mer. BMI er 23,2. Hun er ikke fornøyd med kroppen sin, men tåler den. Mange bruker WR+ for å omtale 10% mer enn vekten de ville hatt om de aldri hadde blitt syke. Hun er nå 12% over. Hatet mot egen kropp økte i takt med at vekten gikk opp. Og når hun begynte på skolen fikk hun seg en smell med å føle seg så annerledes. Men så gikk vekten opp igjen, og det begynte å stilne. 2 kg til opp, og det er kanskje det som gjorde hele forskjellen?! Ikke gi opp, plutselig løsner det.

Vår datter måtte opp på BMI 24-25 før den magiske endringen skjedde. Vanskelig å stå i for den syke og pårørende, men ha tro på prosessen er mitt beste råd. Hadde noen sagt til meg i sommer at vår datter ville framstå mer frisk og fornøyd med kroppen sin på BMI 24, enn 22, så hadde jeg ikke trodd på det et sekund, men det er altså tilfelle.

Podkast om selektive spisevansker | Magasinet Psykisk helse

Podkastepisode i Podkasten Foreldrerådet om Arfid- hvorfor spiser ikke barnet mitt?

Den ukjente spiseforstyrrelsen – Martin (8) klarer bare å spise fem ting – NRK Vestfold og Telemark – Lokale nyheter, TV og radio

ARFID Avoidant Restrictive Food Intake Disorder - Rachel Bryant-Waugh - heftet(9780367086107) | Adlibris Bokhandel

Avoidant Restrictrive Food Intake Disorder: What it is and what we can do to help - YouTube James Lock som foreleser om ARFIDAvoidant/restrictive food intake disorder(Arfid), eller Restriktiv(selektiv)matinntakslidelse på norsk, er en diagnose som brukes i land der de benytter et annet diagnosesystem, DSM 5. Sannsynligvis vil diagnosen snart bli erstattet i Norge med diagnose som for en del pasienter som nå går under Uspesifisert spiseforstyrrelse.