Sterk vegring for å spise nok og unormalt lav vekt.

Anoreksi er når personen begrenser hva som spises og hvor mye som spises, i så stor grad at vekta blir unormalt lav, sammenlignet med alderen og høyden til personen det gjelder.

Andre vektreduserende handlinger

Mange driver også med andre vektreduserende handlinger som å for eksempel kaste opp eller tygge mat og spytte ut. Det er ikke uvanlig at den unge i desperasjon og frykt for å få i seg mer enn de tror er bra forsøker å gjemme unna mat, for eksempel inni ermer, i buksa, ved å gni av smør på klær, inni servietter og lignende.

Mange driver også med overdreven forbrenningsaktivitet og trener mye åpenlyst og i skjul. En del kan ha problemer med å holde kroppen i ro, beveger seg støtt og unngår å sitte fordi de konstant tenker på å forbrenne kalorier.

Kroppsjekking

En annen spiseforstyrret atferd som er vanlig er stadig kroppsjekking. Det vil si å for eksempel sjekke kroppens størrelse i speil og andre blanke flater, eller å måle og veie seg ofte.

Vekten blir styrende for hvordan den unge har det med seg selv og opplever sin verdi.

Anoreksi er nært knyttet til selvfølelsen og selvbildet. Typisk for personer med anoreksi er å vurdere seg selv og sin egenverdi ut ifra hvordan man ser ut, hva man veier, hva man spiser og hvor trent man er – og dette blir styrende for hvordan personen har det med seg selv.

Man blir livredd for å bli tjukk eller å legge på seg fordi anoreksien får deg til å føle at du ikke er bra nok, er mislykket og verdiløs hvis du ikke er tynn nok.

Forvrengt kroppsbilde

Anoreksi gjør at personen ikke ser kroppen sin slik som andre ser den. Det er vanlig at personen selv syns hen ser for stor ut og føler seg tjukk, selv når andre ser at personen er svært tynn.

Dette er hva vi mener med et forvrengt kroppsbilde. Anoreksien tuller med opplevelsen av egen kropp, og lager et forvrengt bilde av kroppen.

Det er også vanlig å få et veldig forstyrret forhold til mat. Mange blir overopptatt av kalorier, og tror at en legger på seg selv når man spiser altfor for lite.

Noen kan til og med bli redde for å drikke vann eller ta en trankapsel fordi de tror det påvirker kroppsvekten.

Å ta kontroll over mat og vekt blir en mestringsmåte.

Mange blir deprimerte og får angst som en del av spiseforstyrrelsen. Mange utvikler tvangspreget atferd knyttet til mat og trening, og noen også på andre områder i livet. Dette er vansker som personen ofte forsøker å løse ved å ta enda mer kontroll over mat og vekt.

Sykdommen kan oppstå allerede i barnealder, men det vanligste er at den oppstår i tenårene.

Anoreksi kan gjøre det svært vanskelig for personen å selv forstå at hen er syk og at den lave vekta gir dårlig helse og kan være farlig. Dette gjør at hen blir ekstremt redd for å spise det som trengs og dermed stritter hardt i mot å skulle spise nok.

Overspising og handlinger for kvitte seg med maten etterpå

Bulimi kjennetegnes ved at personen har episoder der man overspiser, etterfulgt av handlinger der man forsøker å kvitte seg med kaloriene man har fått i seg.

Opplevelse av kontrolltap over maten

Det som kjennetegner overspisingsepisoder er at personen opplever å miste kontrollen over matinntaket, og som oftest ender med å spise mye mer mat enn andre ville spist i samme tidsrom. Noen kaller slike episoder for overspisingsanfall eller overspisingskick. Opplevelsen av å miste kontrollen er sterk under slike episoder, og man får en overveldende trang til å fortsette å spise selv etter at man er mett. Mange klarer ikke stoppe før de er ubehagelig mett og helt fysisk utkjørt. Det er gjerne også vanlig å spise veldig fort i slike episoder, og skjer som regel i det skjulte.

Trang til å kvitte seg med maten i etterkant

Etter overspisingen er personen fylt av sterkt fysisk og psykisk ubehag. Personen er ofte dypt fortvilet, skamfull og redd, og har sterk trang til å kvitte seg med ubehaget og kaloriene, som igjen fører til ulike handlinger for å bli kvitt kaloriene. De fleste kaster opp. Noen bruker avføringsmidler eller trener veldig hardt for å forsøke å kvitte seg med kaloriene.

Etter en runde med overspising og oppkast, forsøker gjerne personen å la det gå lang tid til neste gang hen spiser noe, begrenser matinntaket veldig, slanker seg eller faster.

Overspisingsmønstre varierer

Noen har overspisingsepisoder daglig og noen flere ganger om dagen. For noen skjer det flere ganger i uka, mens for andre skjer det sjeldnere. Mange har et kaotisk og lite regelmessig spisemønster, mens andre veksler mellom perioder med streng kontroll over maten og regelmessighet, og perioder med kaotisk spisemønster og overspising.

Overspisingen skjer ikke alltid spontant og impulsivt hvor man spiser av det man har tilgjengelig. Det kan også foregå ved at personen kjenner på en trang til å overspise i flere timer før det skjer, og for eksempel planlegger overspising ved å handler inn til hen er alene seinere på kvelden.

Regulering av selvfølelse og overdrevent fokus på betydningen av å være tynn

Akkurat som ved anoreksi er bulimi nært knyttet til selvfølelsen. Når man strever med bulimi blir vekten og hvordan kroppen ser ut, det som styrer mest hvordan man har det inni seg og hva man syns om seg selv.

De fleste har et sterkt ønske om å være tynn og streber etter dette, og skammer seg hver gang de overspiser. Det er vanlig at personen stadig forsøker å begrense hva som spises, kanskje stadig slanker seg, for så å havne ut i overspisingsepisoder.

Lidelse i det skjulte

Du kan som regel ikke se at noen har bulimi. De aller fleste har kropper som ser helt vanlige ut.

Dette – sammen med at skammen ofte er så sterk – gjør bulimi vanskelig å oppdage.

En mestringsmåte

Mange opplever at overspising og oppkast lettere skjer når man kjenner på vonde følelser, er lei seg, bekymret, redd, frustrert eller sint, men også når man kjeder seg, føler seg rastløs. Overspising og oppkast blir en måte å forsøke å håndtere ubehagelige følelser på.

Å streve med bulimi er smertefullt og fører ofte til mye skam og negative tanker om seg selv.

Mange med bulimi blir deprimerte i perioder, og en del kan også streve med ustabilt følelsesliv og ustabilitet i relasjoner og i livet for øvrig. Noen selvskader og noen bruker i tillegg rus.

Spiseforstyrrelser uten å oppfylle kriteriene for anoreksi eller bulimi

Man kan ha en spiseforstyrrelse selv om den ikke er helt lik typisk anoreksi eller bulimi. Det kan for eksempel være at barnet ditt har typiske tegn på anoreksi, men er normalvektig. Eller har noen trekk fra bulimi, men ikke alle. Vi kaller det da for uspesifiserte spiseforstyrrelser.

Hva som faller inn under uspesifiserte spiseforstyrrelser kan variere noe i de ulike diagnosesystemene.

I ICD-10, som vi bruker i Norge, er overspisingslidelse ikke definert som en egen spiseforstyrrelsesdiagnose, men lagt inn under uspesifisert spiseforstyrrelse. Se lenger ned på denne siden for mer informasjon om overspisingslidelse.

Kan være like alvorlige

At vi kaller det uspesifisert betyr ikke at det er mindre alvorlig, bare at det ser litt annerledes ut. Det er likevel en spiseforstyrrelse fordi tanker, følelser og handlinger knyttet til mat og kropp tar så stor plass i livet til personen at det går alvorlig utover hvordan hen har det med seg selv, og i stor grad påvirker hvordan hen lever livet sitt. Dette kan få alvorlige psykiske og fysiske konsekvenser.

Under får du beskrivelser av varianter som faller inn under uspesifiserte spiseforstyrrelser. De to første: Ortoreksi og Megareksi er ikke offisielle diagnoser i diagnosesystemene, men er betegnelser som ofte brukes for å beskrive noen varianter.

Ortoreksi

En variant av uspesifisert spiseforstyrrelse er å være opptatt av å være sunn på en overdreven måte.

For eksempel ved å være veldig besatt av innholdet i maten, og at man bare kan spise det man mener er sunt, eller «rent». Dette kalles ofte for ortoreksi. Med den type spiseforstyrrelse er man ikke alltid så opphengt i vekten og av å være tynn, men kan likevel bli underernært og undervektig som resultat av feilernæring.

Megareksi

Denne forstyrrelsen handler om at man er besatt av å bygge muskler, og trener på overdreven og sykelig måte for å få til dette.

Overdreven trening er imidlertid et vanlig symptom ved andre spiseforstyrrelser som anoreksi og bulimi også.

"Bulimi uten å kvitte seg med kalorier i etterkant"

Denne typen hører i ICD-10 og under Uspesifiserte spiseforstyrrelser. Denne type spiseforstyrrelse kalles også for tvangsspising og patologisk overspising. Det som kjennetegner lidelsen er som ved bulimi at man har episoder med overspising, uten handlinger i etterkant for å forsøke å "kvitte" seg med kalorier. Under sånne overspisingsepisoder mister personen kontrollen over matinntaket og mange kan spise svært mye på kort tid, og klarer gjerne ikke stoppe før man ubehagelig mett og helt fysisk utslått.

Det er vanlig er å spise veldig fort i slike episoder og mer enn det andre ville spist i samme tidsrom, og det foregår som regel i skjul for andre.

Ofte har personen et litt kaotisk spisemønster med lite regelmessighet. Mange små-spiser i tillegg mye, og har en tendens til å spise når man egentlig ikke er sulten men likevel kjenner et sterkt sug etter mat.

Dette er et svært smertefull mønster å være i og fører ofte til vonde liv.

Man føler mye skam, skyld og avsky over ditt eget forhold til mat og kropp. Mange er deprimerte. Derfor foretrekker personen ofte å spise alene for at andre ikke skal se hvor mye eller hva han eller hun spiser.

Overspisingslidelse slik vi har beskrevet her ser ut til å være mer vanlig hos eldre ungdommer og voksne enn hos barn og yngre ungdommer.

Overvekt er vanlig, men ikke hos alle. Mange som er rammet av en overspisingslidelse blir overvektige, men ikke alle. Noen har vekt i normalområdet.

Overvekt kan skyldes andre forhold enn en spiseforstyrrelse.

Man kan også være overvektig uten at det dreier seg om en spiseforstyrrelse. Det kan være mange ulike grunner til overvekt som handler om gener og sykdommer, familiens eller den unges spisevaner og livstil.

Alvorlig overvekt kan gi alvorlige helseskader, i tillegg til psykisk og sosialt strev sånn som dårlig selvbilde, angst, depresjon, ensomhet og mobbing. Ved alvorlig overvekt hos barn og unge finnes det en avdeling på Sykehuset i Vestfold som kan gi oppfølging. Avdelingen heter: Hormon,-overvekt og ernæringsavdeling-overvektspoliklinikk, barn og ungdom.Dette er ikke en avdeling innen Psykisk helse behandling, men hører til somatisk avdeling, og er er et tilbud for hele landet. Klikk på lenken under for mer informasjon om dette.

Fedme hos barn og unge - Sykehuset i Vestfold (siv.no)

Alle kan spise for mye i blant, spise mer enn man trenger og bli ubehagelig mett, det er helt vanlig og helt ok, og ikke en spiseforstyrrelse. Det er når dette blir et mønster, og tankene og følelsene rundt mat, kropp og vekt blir styrende for valgene som tas i hverdagen, og hvordan personen har det inni seg selv, at vi kaller det en spiseforstyrrelse.

Oppstår i tidlig barnealder

Diagnosen brukes for slike tilstander der vanskene oppstår fra veldig tidlig alder, hos noen allerede fra spedbarnsalder.

De fleste barn i 3-6 års alder kan ha perioder der foreldre bekymrer seg for barnets mat-inntak, både i mengde og for hva barna liker/tørr å spise. Barn med ARFID er enda mer utpreget selektive. Diagnosen brukes ved alvorlige tilstander av restriktiv spising og må være mer enn særspising, kresenhet.

ARFID deles gjerne i 3 subgrupper:



- Manglende interesse. Mangler sult-følelse, fravær av stimuli for mat-inntak. Dette fører til lav vekt, dårlige evne til å ernære seg generelt

- Sensitive. Følsom for lukt, smak, konsistens, farge, lyder m.m. Fører til ekstrem særspising. For eksempel bare «hvit mat», som kylling, pasta, loff, eller tåler ingen lyder av at andre spiser m.m.

- Aversjon. Redd for mat. Ofte opplevd medisinsk komplikasjoner og belastende hendelser. Allergier, intoleranse. Har ofte hatt negative opplevelser knytet til mat. Veldig redd for at mat kan skade og er farlig for helse.

Det er ikke uvanlig at ARFID barn har en kombinasjon av disse typene.

Noen kan ha normal vekt, noen kan ha overvekt, men har da en samtidig skjev eller mangel-ernæring. Avvik fra normal vekst er vanlig. Benskjørhet og veksthemning er risiko.

Vanlige symptomer er:

• Lav vekt, veksthemning
• Angst for mat, glemmer å spise, unngår matsituasjoner
• Kvalme, oppblåsthet, vondt i magen ved mat-inntak
• Manglende sultfølelser
• Tvangstanker og handlinger
• Søvnvansker
• Slitenhet, svakhet, manglende utholdenhet
• Konsentrasjonsvansker

Det ser ut fra forskning nå at det er noen flere gutter enn jenter som får denne diagnosen.

Andre diagnoser i tillegg er vanlig

Mange som har ARFID vil ha andre diagnoser i tillegg. Tilstedeværelse av andre sykdommer varierer i studier fra 45-60 %. Halvparten av disse diagnoser igjen syntes å være kronisk, livtids-sykdommer. De mest vanlige er: ADHD, Autisme, Lærevansker, Syndromer, men også mange strever med affektive vansker, angst, sosial fobi, OCD, Traume-lidelser. Det er ikke uvanlig at barn først henvises til utredning/behandling for andre lidelser, og at deres spesifikke spisevansker blir tydligere i løpet av behandlingsprosessen og at de blir diagnostisert med ARFID i tillegg.

Behandling

Det vurderes ofte som helt nødvendig å gi erstatningsmidler/næringsmidler, for å behandle alvorlige under- eller skjev-ernæringsstilstander.Flere må tilbys mat i gjennom sonde. Generelt anbefales eksponeringsterapi. Det anbefales familieterapi med fokus på normalisering av atferden rundt måltider, det å beholde fokus på en positiv atmosfære som inkluderer barnet i de normal måltidssettinger med sosialt samhandling.

Prognose for endring er lav, men for en del bedrer det seg betydelig ved sen puberteten og voksen alder, der pasienten er selv mer mottagelig for strukturert og planlagt eksponerings-terapi.

Skiller seg fra andre spiseforstyrrelser

Dette er en variant som ligner lite på de andre spiseforstyrrelsene. Det dreier seg om barn med svært spesielle spisevaner som ofte medfører vekttap og psykososiale vansker. Barnets spesielle spisevansker er ikke motivert utfra et ønske om vektnedgang og de er ikke overopptatt av kropp og utseende. Barn med denne problematikken spiser som oftest svært få matvarer, og klarer rett og slett ikke spise mat de ikke er trygge på eller ikke vil ha.

Her kan du lære mer om ARFID:

Podkast om selektive spisevansker | Magasinet Psykisk helse

Podkastepisode i Podkasten Foreldrerådet om Arfid- hvorfor spiser ikke barnet mitt?

Den ukjente spiseforstyrrelsen – Martin (8) klarer bare å spise fem ting – NRK Vestfold og Telemark – Lokale nyheter, TV og radio

ARFID Avoidant Restrictive Food Intake Disorder - Rachel Bryant-Waugh - heftet(9780367086107) | Adlibris Bokhandel

Avoidant Restrictrive Food Intake Disorder: What it is and what we can do to help - YouTube James Lock som foreleser om ARFIDAvoidant/restrictive food intake disorder(Arfid), eller Restriktiv(selektiv)matinntakslidelse på norsk, er en diagnose som brukes i land der de benytter et annet diagnosesystem, DSM 5. Sannsynligvis vil diagnosen snart bli erstattet i Norge med diagnose som for en del pasienter som nå går under Uspesifisert spiseforstyrrelse.

Helsedirektoratet.no om spiseforstyrrelser og diagnostiske kriterier: Klikk her...

Helsenorge.no om spiseforstyrrelser: Klikk her...

Ung.no har god informasjon om spiseforstyrrelser og er tilpasset unge: Klikk her...

Interesseorganisasjonen Ros (nettros.no) om spiseforstyrrelser: Klikk her...

Rådet for psykisk helse (psykiskhelse.no) om spiseforstyrrelser: Klikk her...

Vanlige tilleggslidelser

Det er vanlig å streve med andre psykiske symptomer i tillegg til spiseforstyrrelsen, spesielt angst og depresjon. Det kan også være Tvangslidelse (OCD), ADHD, autismespekterforstyrrelse, PTSD, rusproblematikk og personlighetsforstyrrelser. Noen utviklet en psykiske lidelse før de fikk en spiseforstyrrelse. Mange får en tilleggslidelse samtidig med, eller etter at, de har fått spiseforstyrrelsen. Depressive symptomer, angst og tvang er vanlige følgetilstander ved spiseforstyrrelser.

Samsyklighet kan forstås på flere måter:

1. Tilleggslidelsen var tilstede før utvikling av en spiseforstyrrelse.

2. Tilleggslidelsen er følgetilstand eller komplikasjon til spiseforstyrrelsen.

3. To lidelser kan ha samme årsak, for eksempel ved at traumer kan medføre både angstlidelse og spiseforstyrrelse.

4. Spiseforstyrrelsen og andre psykiske lidelser kan interagere med hverandre. For eksempel at depressive symptomer fører til tap av appetitt og unormalt spisemønster, som så øker de depressive symptomene og som igjen øker spisevanskene.

Som du skjønner er dette komplisert. Det er ikke alltid lett å skille på hva som kom først, særlig fordi spiseforstyrrelser kan ha en gradvis, snikende utvikling. Erfaring viser at mange av tilleggssymptomer, slik som angst, depresjon og tvangsymptomer, reduseres når spiseforstyrrelsen bedres. Ved omfattende samsyklighet kan det være nødvendig å behandle begge lidelsene samtidig.

Samsyklighet kan også dreie seg om somatisk sykdom

Diabetes, Cøliaki, eller andre sykdommer som innebærer at matinntak må kontrolleres, kan opptre sammen med spiseforstyrrelser. Diabetes kan komplisere forløpet. Det kan medføre at ungdommene underbehandler diabetesen sin som en del av spiseforstyrrede handlinger, og derved utsetter seg for alvorlig komplikasjonsfare. I slike tilfeller er det viktig med tett oppfølgning hos lege med kunnskap om begge tilstandene.

Hvor mange får spiseforstyrrelser?

Generelt er det slik at forskningen spriker mye nasjonalt og internasjonalt. Tallene varierer mellom de ulike studiene, og forekomsten varierer med valgt diagnosesystem.

• Forekomsten i befolkningen av anoreksi angis til ca. 0,5 %, bulimi til 1-2 % og overspisingslidelse til 2-3 %. Uspesifiserte spiseforstyrrelser anslås til å ramme 3-4 ganger så mange som anoreksi og bulimi til sammen.
• Ca. 1,5 % av pasientene som behandles ved BUP har en spiseforstyrrelse. Hvorav ca. halvparten har anoreksi og ca. en sjettedel har bulimi (BUP-data, Norsk pasientregister).
• Antall nye pasienter med anoreksi har lenge syntes å være stabil, mens forekomsten av bulimi ser ut til å være synkende.
• Nyere undersøkelser tyder på en økning av anoreksi de siste årene blant jenter i aldersgruppen 14-16 år. De siste årene har det vært en alvorlig økning i antall henvisninger av unge med alvorlige spiseforstyrrelser.
• Spiseforstyrrelser debuterer hyppigst i ungdomsalderen. Noen få rammes allerede før puberteten, og noen rammes først i voksen alder.
• Anoreksi forekommer sjeldent før 7–8 årsalderen, viser økende forekomst fra 10-årsalderen, og er hyppigst sent i tenårene .
• Bulimi debuterer gjerne sent i tenårene eller i ung voksen alder.

Tallene er hentet fra:

https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/spiseforstyrrelser/om-s…

Halvorsen, I. & Bergwitz, T. (2019). Spiseforstyrrelser. I Norsk Barne- og Ungdomspsykiatrisk Legeforening, Veileder i BUP (4. utg.). s. 122-130​​​​​:

Hva vet vi om hvor mange som blir friske?

Resultater fra studier som følger pasienter over flere år varierer mye. Dette handler om forskjeller i hvilke pasienter som har blitt inkludert, hvor lenge deltakerne har blitt fulgt opp, og fordi det ikke er helt enighet blant forskerne om hva det vil si at en person har blitt frisk av en spiseforstyrrelse.

Oversikt over oppfølgingsstudier tyder på at flertallet blir friske, selv ved alvorlige spiseforstyrrelser som har vart i flere år. Noen blir vesentlig bedre, men fortsetter å ha enkelte vansker som ikke preger hverdag og funksjon i overskyggende grad. Et mindretall utvikler langvarig alvorlig sykdomsforløp. Noen av de som blir friske av spiseforstyrrelsen kan likevel slite med andre psykiske vansker videre.

I en norsk etterundersøkelse av 51 barn/unge med anoreksi, fant man at 82 % ikke hadde spiseforstyrrelse ved oppfølging i ung voksen alder.

Generelt kan man si at:

• De fleste som får systematisk behandling vil være friske etter 2-4 år
• Prognosen er bedre ved debut i tenårene enn i voksen alder
• Jo lavere alvorlighetsgrad, jo bedre forløp
• Behandling og tilfriskning tar tid
• Jo tidligere man får hjelp, jo raskere tilfriskning.
• Kort varighet av sykdom viser sammenheng med bedre prognose
• For noen ungdommer kan sykdomsutvikling snus i løpet av noen måneder hvis de får hjelp på et tidlig tidspunkt