Når hjernen ikke få nok næring kan evnen til å lære, huske og konsentrere seg bli dårligere. En del opplever ikke dette før man har spist for lite over lengre tid. Andre opplever disse konsekvensene tidlig, mens noen opplever det ikke i det hele tatt.

Hvis du strever med en spiseforstyrrelse, så har sikkert merket at du tenker mye på mat?

Det henger blant annet sammen med arven vår fra steinaldermenneskene. Når vi er i sult så må vi ut og jakte og sanke for å overleve, og da er det nødvendig at hjernen konsentrerer seg om det som er viktigst: Nemlig å tenke på mat for å øke sjansen for at du faktisk jakter. Logisk, ikke sant?

Dermed kan vansker med konsentrasjon og læring også skyldes at hodet fylles med så mye tanker om mat, vekt og kropp at det forstyrrer deg og gjør at det blir mindre plass til andre tanker.

Mange får også tvangspregede tanker og handlinger. Tanker og handlinger går på "repeat" om det samme. Man har til og med sett at hvis dyr får for lite mat, så begynner de med tvangspreget atferd!

Kanskje handler dette også om vår arv fra den gang vi levde i perioder med hungersnød? At en hjerne og kropp i sult bare har kapasitet til å konsentrere seg om noen få ting som handler om mat, om og om igjen, for å sikre overlevelse?

Når hjernen får for lite næring påvirkes også følelsene, og det er en større sjanse for at du blir enda mer lei deg, deppa, mer redd, stressa og urolig. 

Har du hørt uttrykket å bli «Hangry» hvis man er sulten?​​​​​

En sulten hjerne blir gretten

Det er vanlig å bli mer oppfarende, irritabel og stressa når kroppen er sulten og blodsukker er lavt. Ved bulimi og overspisingslidelse er ustabilt humør, svingende følelser, en følelse av kaos og perioder med depresjonsfølelse ganske vanlig. 

Andre som spiser for lite kan oppleve det motsatt. I stedet for å kjenne mye, så blir de litt flat og tomme, kjenner lite og blir mer deppa. Sult og undervekt påvirker også motivasjon og krefter og kan derfor redusere motivasjon og initiativ til å bli frisk eller gjøre en endring. Sult og undervekt kan på den måten bidra sterkt til depresjon.

Selvfølgelig er det også andre grunner enn for lite mat som påvirker følelseslivet vårt, også ved spiseforstyrrelser, men biologiske forhold som oppstår når matinntaket vårt er for dårlig og uregelmessig, har stor påvirkning på følelseslivet vårt.

Kanskje har du begynt å trekke deg mer unna venner og aktiviteter?

Dette kan skyldes flere forhold. For eksempel at du blir sliten, får mindre ork og konsentrasjon til å være med andre, eller blir ukomfortabel på grunn av eget syn på kropp og frykt for å måtte spise noe sammen med andre.

Eller at du har nok med egne tanker knyttet til mat, vekt og kropp og ikke har overskudd eller klarer helt henge med på det de andre ungdommene er opptatt av å snakke om.

Dette er vanlige grunner til at mange med spiseforstyrrelse begynner å trekke seg mer unna og ønsker å være for seg selv.

Andre kan også synes det er vanskelig å omgås en som er veldig påvirket av en spiseforstyrrelse, fordi de endrer væremåte og hva de er opptatt av. Det kan føre til at andre trekker seg litt unna.

Hvis du opplever dette betyr det ikke at du ikke er bra nok, men at sykdommen for tiden preger deg på måter som kan gjøre andre usikre eller ukomfortable. 

Kanskje tenker du lignende dette;

Jeg kjenner meg ikke igjen i det som sies om hvordan kropp, psyke og sosialt liv påvirkes, selv om jeg veier lite og spiser lite. Jeg føler meg helt fin, føler meg sprek, sterk, klarer å følge med bra på skolen og er mye med venner.

Ja, mange opplever det også sånn. Kanskje særlig når spiseforstyrrelsen ikke har vart over så lang tid, men også av og til hvis du har hatt den lenge.

Det er det som er så forvirrende og skremmende med denne sykdommen. Man kan faktisk føle seg helt fin, selv når kroppen er døden nær.

Dette handler blant annet om arven vår etter steinaldermennesket som vi har snakket om. Men også fordi egen kroppsoppfattelse forvrenges hos mange, kontakten med sultens signaler reduseres, og fordi det å kontrollere sult og vekt kan gi en opplevelse av kontroll og mestring.  

Men kropp og psyke påvirkes hardt selv om det ikke kjennes sånn ut nå, og du vil etter hvert få skader og alvorlige negative konsekvenser for livet ditt om ingenting endres.

Men heldigvis kan de fleste konsekvenser normaliseres igjen når du får i deg nok mat og når vekten har fått normalisert seg og fått være stabilt normal en god stund.

Du som er ung er i en viktig endringsperiode i livet ditt hvor det skjer store endringer i kroppen, psyken og i det sosiale livet. Spiseforstyrrelser kan ødelegge mye for deg på flere områder og ta fra deg viktige erfaringer i viktige barne- og ungdomsår. Derfor haster det å endre på dette!