Barn og tenåringer er i vekst og trenger derfor tilstrekkelig med mat for at de skal vokse og utvikle seg som de skal.

Er barnet ditt undervektig er det behov for mer mat enn barn og ungdom som ikke har behov for å redusere undervekten.

Er barnet ditt undervektig og underernært må maten barnet ditt spiser inneholde nok energi hver dag for nødvendig reduksjon av undervekt. Det vil si en vektøkning på minimum 0,5 til 1 kg per uke.

For å få til dette trengs det mange flere kalorier per dag enn hva du kanskje er klar over. Det betyr blant annet å droppe lettprodukter. Barnet ditt trenger smør eller margarin på brødskiva, saus til middag og helfete varianter av melk, ost og pålegg. Det betyr vanlig ost og ikke mager-ost og vanlig yogurt og ikke lett-yogurt. 

Mange med spiseforstyrrelser kan ofte ha sterke motforestillinger mot at mat skal stekes i fett og ønsker gjerne å unngå oljer, dressinger, smør og lignende.

Det kan være lurt å motstå slike tilpasninger, da det forsterker spiseforstyrrelsen mer enn det svekker den. 

Barnet ditt må spise regelmessig og ofte nok. Dette gjelder uansett type spiseforstyrrelse.

Det betyr at barnet ditt bør spise mat omtrent hver tredje time, og det tilsvarer fire hovedmåltider: Frokost, lunsj, middag og kveldsmat. I tillegg bør barnet ha ett til to mellommåltider.

Regelmessig måltidsrytme er viktig av flere årsaker:

• Hvis barnet ditt er undervektig, må det sikres at hun/han får i seg nok mat sånn undervekten kan reduseres.
• Blodsukkeret må holdes stabilt for at hun/han skal orke å konsentrere seg på skolen og ha energi til å være med venner.
• Hvis barnet ditt strever med bulimi eller overspisingslidelse er regelmessig mat viktig for å redusere sultfølelsen og trangen til å overspise. 

Kanskje har barnet ditt begynt å prøve ut vegetarmat eller annen spesialkost?

Det er lett å bli forledet til å bli med på det, fordi du tenker at det er bedre enn at det ikke spises noe. Har man en spiseforstyrrelse frarådes alle typer spesialkost, med mindre man har andre tilleggsvansker som cøliaki, diabetes eller allergier. Eller hvis vegetarisk kosthold alltid har vært normalen i din familie.

Barnet ditt trenger ikke en spesialdiett for å bli frisk av en spiseforstyrrelse. Dietter og spesialkost kan virke opprettholdende på spiseforstyrrelsen, og igjen gjøre det vanskelig å bli frisk. Det barnet ditt trenger er normal mat og nok mat.Normal mat betyr det som regnes som normalt kosthold i den kulturen man lever i.​​​

 Kanskje har barnet ditt lest mye om sunn ernæring på nett, og har fått sterke meninger om hva som er sunt og riktig.

Men husk at barnet ditt er påvirket av en spiseforstyrrelse og klarer derfor ikke å vurdere det hen leser på en fornuftig og balansert måte. Stol på din egen kunnskap – det er tryggest.

Barnet ditt trenger et sammensatt kosthold som inneholder nok energi.  Det vil si proteiner, karbohydrater, fett, vitaminer og mineraler. Det er fint med frukt og grønnsaker, men frukt og grønt bør aldri erstatte brødmåltider med pålegg eller middag.

En middag bør bestå av:

• en porsjon proteiner (f.eks fisk, kjøtt, kylling, egg),
• en porsjon kabohydrater (f.eks ris, pasta, poteter, kornprodukter, cous-cous, bulgur),
• en fettkilde (f. eks saus, dressing, smør, stekefett)
• en porsjon grønnsaker.

 Kostilskudd kan være nødvendig ved underernæring, feilernæring eller undervekt.

Legen i behandlingsteamet vurderer om det er behov for tilskudd

Det viktigste tiltaket for å få i nok mineraler og vitaminer er å spise nok, få bort undervekt og ha en sammensatt kost.

 Barnet ditt vil sannsynligvis utfordre deg på din kunnskap mat. Kanskje ved å si at du ikke har peiling nok og dermed få deg til å tvile på om du egentlig vet best hva som trengs. Husk da at det er sykdommen som snakker og som får barnet til å tro at hen vet hva som er sunt og riktig. Stol på deg selv og din egen kunnskap!

Du har jo tross alt klart å fostre opp barnet ditt helt fra spedbarnsalder og fram til nå med den kunnskapen du har. Og kanskje har du også andre barn som du har klart å sørge for at har fått i seg tilstrekkelig og god nok ernæring.

Er du i tvil og har behov for mer råd eller informasjon, så vil du få hjelp i behandlingsteamet. Dere kan også få snakke med en klinisk ernæringsfysiolog som har spesialkompetanse på mat og ernæring.

Dersom du selv har hatt en spisefortyrrelsse eller fortsatt strever med forholdet til mat og kropp, da kan dette være ekstra krevende for deg å sortere i. Det kan i så fall være lurt å fortelle om dette til behandlingsteamet. Du kan da få litt ekstra veiledning og sorteringshjelp sånn at du er i stand til å hjelpe barnet ditt best mulig.

Mange foreldre og ungdommer finner også god støtte i kostplaner. 

En kostplan kan gi økt trygghet og forutsigbarhet. Den kan brukes som veileder for hvor mye og hva slags mat barnet ditt trenger hver dag for å kunne bli frisk. 

Kostplaner skal være nettopp det – en veileder, ikke noe som skal følges slavisk. Unngå å bli for opphengt i å måle og veie nøyaktig. Det kan forsterke det kontrollbehovet barnet allerede har for mye av og gjøre det vanskelig å slippe kostplaner igjen. ​​​​​Da kan det bli nok et hinder på veien mot å bli frisk.

Målet er at barnet ditt skal vende tilbake til normalitet så raskt som mulig, noe som betyr å spise det som trengs og å kunne bli servert det meste av mat uten å bli redd for å spise det.