Mer om diagnosene

Sterk vegring for å spise nok og unormal lav vekt

Anoreksi er når man spiser altfor lite, man er opptatt av å være tynn og livredd for å bli tjukk eller å legge på seg, sånn at vekten blir unormalt lav, sammenlignet med alderen og høyden til personen det gjelder.

Mange kjenner et sterkt behov for å bevege seg overdrevent mye for å forbrenne kalorier, og trener gjerne mye og hardt. En del har problemer med å slappe av og holde seg i ro, og noen kaster også opp for å forsøke å holde kontroll på vekta.

Overdreven kroppssjekking er vanlig

Det er vanlig å drive med overdrevent mye sjekking av kroppsvekt og kroppsstørrelse, gjennom å veie og måle seg ofte, og ved å sjekke ut kroppen i speil og blanke flater.

Hvor tynn du er styrer hvordan du opplever deg selv og oppfattelsen din av hva du er verdt.

Det er gjerne typisk ved anoreksi at man vurderer seg selv og hva man er verdt, utifra hvor tynn man føler seg, hvor lite man spiser og hvor mye man beveger seg.

Det er disse tingene som betyr mest for hvordan man har det med seg selv.

Anoreksien får deg til å føle at du ikke er bra nok, mislykket, svak eller verdiløs hvis du ikke føler deg tynn nok eller ikke har spist lite nok.

Kontroll av mat og vekt blir en mestringsmåte

Det å ta kontroll over mat og vekt kan bli en måte å forsøke å bedre egen selvfølelse og for å mestre vonde følelser på.

Mange blir deprimerte og får angst som en del av spiseforstyrrelsen. Mange utvikler tvangspreget atferd knyttet til mat og trening, og noen også på andre områder i livet. Dette er vansker som personen ofte forsøker å løse ved å ta enda mer kontroll over matinntak og vekt.

Forvrengt kroppsbilde

Anoreksi gjør at man ikke ser kroppen sin sånn som andre ser den.

Noen med anoreksi kan selv se at de er veldig tynne, men det vanligste er at man syns man ser for stor ut, at man føler seg tjukk, eller syns man ser normalvektig ut, selv når andre ser at den det gjelder er for tynn. Dette kaller vi et forvrengt kroppsbilde. Anoreksien tuller på en måte med synet og egen opplevelse av kroppen.

Det er også vanlig å få et veldig forstyrra forhold til mat, bli altfor opptatt av kalorier, og tror at man legger på seg selv når man spiser altfor lite.

Hvis du er rammet av anoreksi kan være skikkelig vanskelig å forstå at du er syk, og at den lave vekta gir deg dårlig helse, og til og med kan være farlig. Anoreksi gjør deg kjemperedd for å spise nok.

Overspisingsepisoder og handlinger for å kvitte seg med maten

Bulimi er når man har gjentatte episoder der man overspiser, og i etterkant forsøker å bli kvitte seg med det man har fått i seg ved å kaste opp, faste, trene hardt eller ved å bruke avføringsmidler.

Tap av kontroll over maten

Det som kjennetegner overspisingsepisoder er at man mister kontrollen over matinntaket. Mange kan spise mye på kort tid, og klarer gjerne ikke stoppe før man er ubehagelig mett og helt fysisk utslått. Noen kaller sånne episoder overspisingsanfall eller overspisingskick. Det er vanlig å spise veldig fort i slike episoder, og mange kan kjenne det som et sterkt sug etter mat og føler seg som besatt av å spise.

Det er ikke hvor mye man spiser i slike episoder som avgjør om man har en overspisingsproblematikk, men at man opplever tap av kontroll over spisingen, og opplever at man ikke klarer å stoppe å spise.

Handlinger for å bli kvitt maten

Etterpå føler man seg ubehagelig mett, sliten, kanskje kvalm, fortvila, skamfull og er kjemperedd for å legge på seg av det man har spist. Derfor prøver man å få bort den ubehagelige følelsen og unngå vektøkning, oftest ved å kaste opp. Typisk er også at man etter en overspisingsepisode forsøker å la det gå lang tid til neste gang man spiser noe, eller spiser kjempelite, faster eller trener mye.

Overspising skjer som regel i det skjulte, og mange er redd for at det skal bli oppdaget.

Overspisingsmønstre varierer

Noen har overspisingsepisoder daglig og noen flere ganger om dagen. For noen skjer det flere ganger i uka, mens for andre skjer det sjeldnere. Mange har et kaotisk og lite regelmessig spisemønster, mens andre veksler mellom perioder med streng kontroll over maten og regelmessighet, og perioder med kaotisk spisemønster og overspising.

Det er ikke sånn at overspisingen alltid skjer spontant og impulsivt. En del kan også tenke på det i mange timer før det skjer. Det kan for noen arte seg sånn: At man sitter på skolen og kjenner på en uro og trang til å spise. Man begynner å se for overspising når man kommer hjem og begynner på et vis å planlegge det. For så å handle på veien hjem og overspise når man er alene seinere på kvelden. Selv der det ikke skjer impulsivt, kan det like fullt oppleves som noe man ikke har kontroll over.

Et overdrevent fokus på å være tynn for å føle seg bra

Akkurat som ved anoreksi er bulimi nært knyttet til selvfølelsen. Når man strever med bulimi blir vekten og hvordan kroppen ser ut, det som styrer mest hvordan man har det inni seg og hva man syns om seg selv.

Mange har et sterkt ønske om å være tynn og streber etter dette, og skammer seg hver gang de overspiser. De er ofte sterkt misfornøyd med kroppen sin.

Handlinger for å kontrollere vekt og kroppens utseende

Det er vanlig når man har bulimi at man stadig forsøker å begrense hva man spiser, og kanskje stadig slanker seg. Noen trener veldig mye.

Det er også vanlig å drive med overdrevent mye sjekking av kroppsvekt og kroppsstørrelse, gjennom å veie og måle seg ofte, og ved å sjekke ut kroppen i speil og blanke flater.

En mestringsmåte

Mange opplever at overspising og oppkast lettere skjer når man kjenner på vonde følelser, er lei seg, bekymret, redd, frustrert eller sint, men også når man kjeder seg, føler seg rastløs. Overspising og oppkast blir en måte å forsøke å håndtere ubehagelige følelser på.

Å streve med bulimi er vondt. Mange blir deprimerte i perioder, og det er ikke uvanlig at følelseslivet svinger mye, og at det blir vansker i relasjoner og i livet for øvrig. Noen selvskader seg, eller bruker rusmidler i tillegg. Spiseforstyrrelsen gir vonde følelser og konsekvenser, som man forsøker å håndtere ved å ta enda mer kontroll over maten og kroppen, for så å overspise og kaste opp.

Lidelse i det skjulte

Du kan som regel ikke se at noen har bulimi. De aller fleste har kropper som ser helt vanlige ut. Dette – sammen med at skammen ofte er så sterk – gjør bulimi vanskelig å oppdage. Mange lever lenge med det i det skjulte, i et vondt dobbeltliv. Det er ofte en ensom lidelse.

Det er ikke farlig å spise for mye i blant, spise mer enn man strengt talt trenger, og bli stappmett av og til. Det er helt normalt og helt i orden! Men når det å miste kontroll over matmengden og overspise – for så å kvitte seg med det etterpå – blir et mønster, da forstås det som en spiseforstyrrelse.

«Bulimi uten oppkast»

Denne typen spiseforstyrrelse kalles også for tvangsspising eller patologisk overspising. Det som kjennetegner dette, er på samme måte som ved Bulimi, at man har episoder med overspising, men uten handlinger i etterkant for å forsøke å kvitte seg med kalorier.

Det som kjennetegner overspisingsepisoder er at man mister kontrollen over matinntaket og føler seg «drevet» til å spise, også etter at man er veldig mett. Man kan spise mye på kort tid, og klarer gjerne ikke stoppe før man er ubehagelig mett og helt fysisk utslått. Det er ikke hvor mye man spiser i slike episoder som avgjør om man har en overspisingsproblematikk, men at man opplever tap av kontroll over spisingen, og opplever at man ikke klarer å stoppe å spise.

Det er vanlig å spise veldig fort i slike episoder, og mer enn det andre ville spist i samme tidsrom. Det foregår som regel i skjul for andre. Ofte har personen et litt kaotisk spisemønster med lite regelmessighet. Mange småspiser i tillegg mye, har en tendens til å kjenne et sterkt sug etter mat, og gjerne spiser når de egentlig ikke er sultne.

Dette er et svært smertefull mønster å være i, og fører ofte til vonde liv. Man føler mye skam, skyld og avsky over eget forhold til mat og kropp, og føler at andre ser ned på en. Derfor foretrekker personen ofte å spise alene for at andre ikke skal se hvor mye, eller hva, hen spiser. Dette kan for mange føle til ensomhet og depresjon.

Overspisingslidelse slik vi har beskrevet det her ser ut til å være mer vanlig hos eldre ungdommer og voksne, enn hos barn og yngre ungdommer.

Overvekt er vanlig, men ikke hos alle

Har du en overspisingslidelse er du kanskje overvektig. Men man trenger ikke være det, noen har helt gjennomsnittlige kropper med vekt i normalområdet.

Overvekt kan skyldes andre forhold enn en spiseforstyrrelse.

Man kan også være overvektig uten at det dreier seg om en spiseforstyrrelse. Det kan være mange ulike grunner til overvekt som handler om gener, sykdommer eller livsstil. Alvorlig overvekt kan gi helseskader, i tillegg til psykisk og sosialt strev, som dårlig selvbilde, angst, depresjon, ensomhet og mobbing. Ved alvorlig overvekt hos barn og unge finnes det en avdeling på Sykehuset i Vestfold som kan gi oppfølging. Avdelingen heter Hormon-, overvekt- og ernæringsavdeling - overvektspoliklinikk for barn og ungdom. Dette er ikke en avdeling innen Psykisk helse-behandling, men hører til somatisk avdeling, og er et tilbud for hele landet.

Fedme hos barn og unge - Sykehuset i Vestfold (siv.no)

Alle kan spise for mye i blant, spise mer enn man trenger og bli ubehagelig mett, det er helt vanlig og helt ok, og ikke en spiseforstyrrelse. Det er når dette blir et mønster, og tankene og følelsene rundt mat, kropp og vekt blir styrende for valg du tar i hverdagen, og hvordan personen har det inni seg selv, at vi kaller det en spiseforstyrrelse.

Spiseforstyrrelser uten å oppfylle alle kriterier for anoreksi og bulemi

Du kan ha en spiseforstyrrelse selv om den ikke er helt lik typisk anoreksi eller bulimi. Det finnes mange varianter. Det kan være at du har mange av de typiske trekkene fra anoreksi eller bulimi, men ikke alle.

Ortoreksi

Eller det kan være at du er opptatt av å være sunn på en overdreven måte.

Ved å for eksempel være veldig besatt av innholdet i maten, og at du bare kan spise det du mener er sunt, eller at mat må være helt «ren». Ortoreksi er et ord som ofte brukes om dette.

Megareksi

Det kan også handle om at du trener på en overdreven måte, har problemer med å kunne slappe av, eller er overdrevent opptatt av å bygge muskler og å se fit ut.

Dette kalles ofte Megareksi.

Ortoreksi og megareksi er ikke egne diagnoser i det diagnosesystemet vi bruker i Norge, men dette anses likevel som spiseforstyrrelser.

Restriktiv matinntakslidelse (ARFID)

Dette er en variant som ligner lite på de andre spiseforstyrrelsene. Det dreier seg om spesielle spisevaner som oppstår vanligvis allerede mens man er et lite barn, og som ofte medfører lav vekt og store vansker sosialt.

De spesielle spisevanskene handler ikke om et ønske om vektnedgang, og innebærer ikke en overopptatthet av kropp og utseende.

Barn med denne problematikken spiser som oftest svært få matvarer, og klarer rett og slett ikke spise mat de ikke er trygge på eller ikke vil ha. Diagnosen er mer enn en vanlig kresenhet som mange barn har. Enkelte med ARFID kan ha normal vekt, og noen kan ha overvekt, men har da samtidig ernæringsmessige mangler.

Mange som har ARFID har andre diagnoser i tillegg. De mest vanlige er: ADHD, autisme, lærevansker eller ulike syndromer. Mange strever i tillegg med vansker som angst, sosial fobi, tvangslidelse eller traume-lidelser.

Her kan du lære mer om Arfid

Den ukjente spiseforstyrrelsen – Martin (8) klarer bare å spise fem ting – NRK Vestfold og Telemark – Lokale nyheter, TV og radio

Uspesifisert spiseforstyrrelse kan være like alvorlige!

Jeg har hørt at å få diagnosen uspesifisert spiseforstyrrelse er det samme som å si at du ikke har en så alvorlig spiseforstyrrelse. At det ikke er like alvorlig som anoreksi og bulimi!

Det er faktisk feil. Uspesifisert spiseforstyrrelse behøver ikke være mindre alvorlig, bare at det ser litt annerledes ut. Det er likevel en spiseforstyrrelse fordi tanker, følelser og handlinger knyttet til mat og kropp, tar så stor plass i livet ditt at det går alvorlig utover hvordan du har det med deg selv og hvordan du lever livet ditt. Og det kan få alvorlige psykiske og kroppslige konsekvenser.

Det er vanlig å streve med andre psykiske symptomer i tillegg til spiseforstyrrelsen, spesielt angst og depresjon. Det kan også være tvangslidelse (OCD), ADHD, autismespekter-forstyrrelse, PTSD, rusproblematikk og personlighetsforstyrrelser.

Noen hadde andre psykiske lidelser før de fikk en spiseforstyrrelse. Mange utvikler en tilleggslidelse samtidig med, eller etter at, de har fått spiseforstyrrelsen. Særlig depressive symptomer, angst og tvangsymptomer er vansker som for mange utvikles etter at spiseforstyrrelsen har oppstått. Mye av dette kan oppstå som direkte konsekvens av spiseforstyrrelsen ved at den påvirker livet sosialt og på annet vis.

Det er ikke alltid lett å skille på hva som kom først. Særlig fordi spiseforstyrrelser kan ha en gradvis, snikende utvikling. Erfaring viser at mange av tilleggssymptomer, som angst, depresjon og tvangstanker, reduseres når spiseforstyrrelsen bedres.

Ved omfattende samsykelighet kan det være nødvendig å behandle begge lidelsene samtidig.

Noen kan også ha andre fysiske sykdommer sammen med spiseforstyrrelsen, som diabetes. Dette er en sykdom som kan komplisere forløpet. Det kan medføre at ungdommene underbehandler sin diabetes som en del av spiseforstyrrede handlinger, og dermed utsetter seg for alvorlig komplikasjonsfare. I slike tilfeller er det viktig med tett oppfølgning av en lege som har kunnskap om begge tilstandene.

Generelt er det slik at forskningen sier mye forskjellig om dette med forekomst. Det betyr at vi ikke sikkert vet hvor mange som rammes av spiseforstyrrelser eller utbredelsen av de ulike typene.

Det vi vet er at spiseforstyrrelser er hyppigst hos personer i ungdomsalderen, men at noen få får det før puberteten og noen får det først i voksen alder. Hos de som får det i voksen alder, så ser man at de ofte har slitt med forholdet til mat, vekt og kropp i mange år i forkant.

Bulimi oppstår som oftest sent i tenårene eller i ung voksen alder.

Av de som behandles for en spiseforstyrrelse ved BUP, har omtrent halvparten anoreksi og omtrent en sjettedel bulimi (BUP-data, Norsk pasientregister).

Antallet i befolkningen (forekomsten) av anoreksi angis til ca. 0,5 %, mens bulimi angis til ca. 1-2 %, og overspisingslidelse til ca. 2-3 %. Den største gruppen er uspesifiserte spiseforstyrrelser, der det anslås å ramme 3-4 ganger så mange som anoreksi og bulimi til sammen.

Antall nye personer som får anoreksi har lenge sett stabilt ut, mens bulimi ser ut til å kanskje være synkende.

Nyere undersøkelser tyder på en økning av anoreksi de siste årene blant jenter i aldersgruppen 14-16 år.

Det er omdiskutert om den økningen man ser betyr at antallet øker i befolkningen, eller om det bare er et større fokus på spiseforstyrrelser slik at flere oppdages. Det som er fakta uansett er at det har vært en stor økning i henvisninger av unge som strever med en alvorlig spiseforstyrrelse de siste årene.

Tallene er hentet fra:

https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/spiseforstyrrelser/om-s…

Halvorsen, I. & Bergwitz, T. (2019). Spiseforstyrrelser. I Norsk Barne- og Ungdomspsykiatrisk Legeforening, Veileder i BUP (4. ed., pp. 122-130):

Resultater fra studier som følger pasienter over flere år varierer mye. Dette handler om forskjeller i hvilke pasienter som har blitt inkludert, hvor lenge deltakerne har blitt fulgt opp, og fordi det ikke er helt enighet blant forskerne om hva det vil si at en person har blitt frisk av en spiseforstyrrelse.

Forskningen tyder likevel på at flertallet blir friske, selv ved alvorlige spiseforstyrrelser som har vart i flere år. Noen av de som blir helt friske av spiseforstyrrelsen kan slite med andre psykiske vansker videre. Et mindretall utvikler langvarig alvorlig sykdomsforløp.

I en norsk etterundersøkelse av 51 barn/unge med anoreksi, fant man at 82 % ikke hadde spiseforstyrrelse ved oppfølging i ung voksen alder.

Generelt kan man si at prognosen er bedre når spiseforstyrrelsen oppstår i tenårene enn når den oppstår i voksen alder

Behandling og tilfriskning tar tid.

De fleste som får systematisk behandling vil likevel være friske etter 2-4 år.

Jo tidligere man får hjelp, jo raskere tilfriskning. Kort varighet av sykdom viser sammenheng med utfall.

For noen ungdommer kan sykdomsutvikling snus i løpet av noen måneder hvis de får hjelp på et tidlig tidspunkt.

kort fortalt er en serie som ligger på Nrk.no. I korte, fine videoer får man presentert masse god informasjon om alle mulige vansker og utfordringer en ungdom kan oppleve. I lenken under finner du sesong 3, «Livsmestring», med en kort og god informasjonsvideo om spiseforstyrrelser:

Klikk her...

ung.no er en nettside laget nettopp til deg som er ung, og som inneholder mye nyttig info om psykisk og fysisk helse, også mye bra om spiseforstyrrelser. Nettsiden har også en chat-tjeneste. I lenken under finner du mer informasjon om spiseforstyrrelser:

Klikk her...

ros.no er nettsiden til interesseorganisasjon ROS for spiseforstyrrelser. Dette er et tilbud til de som er rammet av spiseforstyrrelser, og deres pårørende. Her finner du veldig mye god, variert og spennende informasjon presentert på mange ulike måter, blant annet gjennom videoer. De har også en egen chat-tjeneste og et lokallag. I lenken under får du mer informasjon om hva spiseforstyrrelser er:

Klikk her...

spisfo.no er nettstedet til interesseorganisasjon for spiseforstyrrelser, kalt Spisfo. På Spisfo.no finner du mye god informasjon. I lenken under skriver de om hva spiseforstyrrelser er, og om ulike typer spiseforstyrrelser:

Klikk her...

mentalhelseungdom.no er en del av medlemsorganisasjonen Mentale helse. Dette er et lavterskeltilbud for alle som strever med psykisk helse, og deres pårørende. Her finner du god informasjon, chat- og telefon-tjeneste og lokallag. I lenken under finner du informasjon om spiseforstyrrelser:

Klikk her...

helsedirektoratet.no har god, men litt mer «voksen» informasjon om spiseforstyrrelser, og hva som er anbefalt behandling. Her er en lenke med informasjon om ulike diagnoser og diagnosekriterier:

Klikk her...

helsenorge.no er det offentlige nettstedet for informasjon om, og tilgang til, helsetjenester i Norge. Innholdet leveres av ulike aktører i helsesektoren. Her finner du informasjon om ulike helsetjenester, sykdommer, behandling og lignende. I lenken under finner du informasjon om spiseforstyrrelser:

Klikk her...