Når er barnet ditt klar for fase 2?

Målet med behandlingen er at barnet ditt skal bli i stand til å selv håndtere det å spise og trene på en normal måte og beholde helsemessig sunn vekt. For de fleste betyr første fase på veien til dette at de trenger at foreldrene tar hovedansvar for hva som skal spises, og hjelpe med å begrense andre spiseforstyrrede handlinger.

Men dette er ikke hele veien til målet. Behandlingen handler også om å gradvis tilbakeføre kontrollen over spisingen til den unge selv når hen er klar for det.

Men når er barnet eller ungdommen klar for å øve på dette?

De fleste ønsker at den unge skal klare å ta ansvar selv så raskt som mulig. Det er det mange forståelige grunner til:

For mange foreldre kjennes det naturstridig å bestemme så mye over en ungdom som er i en fase hvor økt selvstendighet og løsrivelse er normalen, og de har derfor et sunt ønske om at ungdommen skal få mer frihet og få bestemme mer over eget liv. I tillegg er det kanskje et sterkt press fra ungdommen om å få bestemme mer selv, få mer frihet og selvstendighet.

Dessuten er det en tøff belastning for alle å stå i krevende kamper med spiseforstyrrelsen og å leve i et familieliv som i stor grad blir styrt av mat og måltider. Da er det forståelig at man lengter etter et mer normalt liv hvor den unge kan få styre mer selv.

En fallgruve er imidlertid å gi ansvaret til barnet eller ungdommen for tidlig.

Det å få for mye ansvar før man er i stand til å håndtere det, kan føre til forverring – at vektutviklingen stopper opp for tidlig, og at spiseforstyrrelsen setter seg enda mer fast og blir verre å bli kvitt.

Så når passer det å starte denne prosessen?

Det vil variere hvor lang tid det tar før den unge er i stand til å begynne å øve på dette. Alvorlighetsgrad, alder, og andre forhold virker inn på hvor mye ansvar et barn eller ungdom er i stand til å håndtere på gode måter. Men det er noen hovedretningslinjer å følge:

1.Som en hovedregel bør vekten være på eller helt i nærheten av barnets opprinnelige vekstkurve.

I manualen til FBT står det at barnet/ungdommen bør være på minimum 90 % av sin ideelle vekt før fase 2 prøves. En del erfaringer tyder på at det for en del kan være enda tryggere å vente til den unge har vært stabil på ønsket vekt en stund før man går i gang med fase 2.

Dette kan henge sammen med at hjernen nå har fått lang nok tid uten sult og undervekt til at spiseforstyrrede tanker og handlinger har blitt betydelig svekket, sånn at den unge har bedre forutsetninger for å få i seg det som trengs.

I tillegg vil det for mange være lettere å klare å ta mer ansvar for maten selv når man ikke lenger trenger å spise mengdene som kreves for å redusere undervekt, men øve seg på å spise tilstrekkelig til å holde stabil vekt. Hva som er riktig målvektområde for ditt barn, bør vurderes av lege i behandlingsteamet.

2. Den unge har vist en stund at hen klarer å spise det foreldrene sier, innen en fornuftig tidsramme og uten sterk motstand mot å spise det som serveres.

Det vil si at man erfarer at måltider går lettere, med mindre motstand og kamp. Dette betyr ikke at barnet eller ungdommen er kvitt all angst knyttet til å spise, men nå viser en evne til å trosse angsten og pushe seg videre på egen hånd i måltidet.

3. Den unge driver ikke lenger med mye annen spiseforstyrret atferd som oppkast, overspising eller overdreven trening.

Det behøver ikke å bety at alle spiseforstyrrede handlinger må være borte før fase 2, men at det er betydelig redusert og mer under kontroll.

4. Barnet eller ungdommen gir selv uttrykk for å være klar for å overta mer kontroll.

Men husk! Den unge kan gi uttrykk for et ønske om å få tilbake mer kontroll over maten lenge før hen er klar for det. Det kan delvis være motivert av et normalt ungdomsønske om mer frihet og selvstendighet, men kan også være motivert av en spiseforstyrret trang til å spise lite og gå ned i vekt. Derfor kan ikke ungdommens eget ønske for selvstendighet være eneste kriterium for å starte fase 2, men komme i tillegg til de overstående, som er de viktigste.

Men det kan også være motsatt: At barn eller ungdommer viser vegring mot å skulle øve på mer ansvar. Det kan komme av ulike grunner. Det kan skyldes at det har blitt så trygt med foreldrene som bestemmer, at det kjennes for skummelt å ta mer ansvar selv. Det kan være vanskelig å skulle begynne å selv velge å spise noe som spiseforstyrrelsen ikke tillater. Motstanden kan også handle om at det har utviklet seg rigide spisemønstre og ritualer, og at det kjennes utrygt å endre på noe av dette. Foreldre kan også være de som holder igjen, fordi de forståelig nok er redd for å slippe opp på kontrollen som har vært nødvendig til nå. Disse forholdene kan føre til at barn og foreldre blir utrygge på å starte øvingen, og dermed utsetter det lenger enn det som er anbefalt.

Å komme i gang med fase 2 når den unge er tilstrekkelig klar for å håndtere det, er viktig for å gradvis få mer eierskap til egen prosess og for å lære seg å håndtere mat og vekt selv på en god måte.

Et godt råd før dere går i gang med fase 2: Drøft med behandlingsteamet og få hjelp til å vurdere om det er klokt å begynne. Drøft også med dem og ha dialog med barnet ditt om hva som er passe store skritt å øve på.