LES
Det viktigste du kan gjøre for at barnet ditt skal bli frisk, er å støtte barnet ditt til å få spist nok og variert mat. Det er også viktig at du hjelper til med å stoppe andre skadelige handlinger, som oppkast og overdreven fysisk aktivitet.
Men kanskje er det nettopp dette du har prøvd på i lang tid uten at barnet ditt har fått i seg det som trengs?
Kanskje har du forsøkt å motivere, oppmuntre, true, lokke, presse eller bestemme at barnet skal spise mer, uten at det har nyttet nok?
Dette er en krevende oppgave uansett hvor hardt man forsøker.
Selv den mest kompetente, kloke, varme og tålmodige forelder kan bli pushet til sitt ytterste, og kan føle seg helt ubrukelig i møte med spiseforstyrrelsens stryke og urimelighet.
Nettopp derfor det er viktig med et behandlingsteam i ryggen. Behandlingsteamet har fokus på å trygge og styrke dere foreldre. På den måten kan dere få hjelp til å finne fram til deres egne ressurser, styrker og løsninger for å hjelpe barnet deres til å spise og til å kjempe mot spiseforstyrrelsen.
Under her skal du få noen tips til hva barnet ditt trenger fra deg å hjelpes ut av spiseforstyrrelsens makt
Hjelpsomme tilnærminger – film
Det handler om å hjelpe barnet ditt, som er redd og forvirret, til å få spist det hen trenger.
Så hva trengs fra deg da?
Det finnes ikke noe fasitsvar på dette. Alle barn og foreldre er ulike og har forskjellige styrker og egenskaper som kan brukes. Det er du som har en unik kunnskap om deg, din familie og ditt barn. Men det finnes noen ledetråder som erfaring og forskning har vist kan være nyttige å følge. Men husk:
Ingen kan få det til perfekt, og det er uunngåelig å tråkke litt feil på veien. Dette er en læringsprosess der man er nødt til å prøve og feile underveis. Alle foreldre blir usikre og reagerer sterkere enn man ønsker i blant – det er en del av det å være menneske. Målet er å få til å være en god nok støtte for ditt barn.
Her skal du få noen ledetråder som vi vet har hjulpet andre foreldre:
Vær større, sterkere, klokere og varm
Forsøk å fremstå rolig når det stormer som verst og barnet ditt er redd og sint.
Du vet at maten du serverer ikke er farlig, og du kan nok om hva et barn eller ungdom i vekst trenger for å utvikle seg!
Din viktigste oppgave er å lede an og være en trygg, tydelig, bestemt og omsorgsfull leder på vei inn i det barnet ditt er så redd for. Du skal være den som signaliserer at selv om det er vanskelig, er det ikke farlig.
Ta hovedansvar for maten
Når barnet ditt ikke er i stand til å ta ansvar for å få i seg det hen trenger selv, er det du som må ta ansvaret for hva som skal spises, hvor mye som skal spises og når det skal spises.
Du trengs også som en hjelper til å motvirke oppkast og for mye fysisk aktivitet – hvis det også er en del av problematikken til barnet.
Det er du som vurderer best hva barnet ditt trenger akkurat nå.
Stå sammen som foreldre-vær på lag
Spiseforstyrrelser er gode på å komme mellom foreldre, skape usikkerhet og uenighet. Spiseforstyrrelser «elsker» usikkerhet og tvil, og er utrolig gode på å fange opp dette og bruke det for alt det er verdt.
Så jo mer samkjørte og trygge dere er som foreldre, jo tryggere er det for barnet ditt. Da blir det nemlig mindre mulighet for spiseforstyrrelsen til å «vinne». Dette gjelder både om man bor sammen som foreldre eller om man er skilt. Er du aleneforelder kan det være en fordel å hente støtte fra familie eller nettverk om du kan.
Et samkjørt og sterkt foreldreteam er en spiseforstyrrelses verste fiende – og en ungdoms beste venn!
Husk å skille spiseforstyrrelsen fra ungdommen din
Spiseforstyrrelsen er ikke barnet ditt, men barnet ditt blir påvirket av den!
Det er spiseforstyrrelsen som herjer med barnet ditt. Det er den som får barnet til å reagere så sterkt eller irrasjonelt når spiseforstyrrelsen utfordres.
I andre situasjoner, der forholdet til mat og kropp ikke utfordres, kan du fortsatt stole på barnet ditt og få glimt av de fornuftige og friske sidene av barnet ditt.
Husk at dere er ikke alene i denne kampen. Dere er en del av et team. Behandlerteamet er der for å hjelpe dere og barnet deres i kampen mot spiseforstyrrelsen.
Klikk deg inn på MER. Her finner du videoer og podkaster fra andre klinikker, og foreldre om behandling, og tips til hvordan støtte barnet ditt til å få spist nok. Klikk også inn på VERKTØY. Her finner du verktøy som kan gjøre deg mer bevisst hva som er en god foreldrestil og styrke din mestring når du skal hjelpe barnet ditt ut av spiseforstyrrelsen
LYTT
VERKTØY
Støttende foreldrestil og økt foreldremestring
Det å være foreldre med barn som har en spiseforstyrrelse og skulle stå i måltid etter måltid hvor spiseforstyrrelsen nekter dem å spise det de trenger, er en krevende rolle som setter i sving mange følelser.
Det er vanlig å kjenne på sinne, frustrasjon, tristhet, maktesløshet, redsel, skyldfølelse, sterk omsorgsfølelse og kjærlighet, men også usikkerhet på om man gjør rett og er en god nok forelder.
Dette er normale og forståelige reaksjoner, men kan også føre til at samspillet med ungdommen blir vanskelig og forstyrrer endringsprosessene man forsøker å fremme.
Alle er vi forskjellige i måten vi reagerer på, og spiseforstyrrelser kan få omsorgsgivere til å reagere på bestemte måter.
Det kan være nyttig å bli mer bevisst egne reaksjonsmønstre og finne fram til hvordan takle egne følelser best mulig slik at de kommer minst mulig i veien for prosjektet med å være en trygg, tydelig, god måltidstøtte.
Modellene under her kan hjelpe deg til økt bevisstgjøring av som fungerer godt og ikke så godt når du skal hjelpe barnet ditt.
Dyremodellen
Ved Maudsley klinikken i England har de tatt i bruk noen dyremodeller som hjelp til bevisstgjøring av foreldrestil. Modellene er utviklet av en som heter Janet Treasure. Dyremodellen er et verktøy som kan gjøre deg mer bevisst på din foreldrestil i møte med spiseforstyrrelsen og hva slags stil som er mest mulig til støtte for å hjelpe barnet ditt i kampen mot spiseforstyrrelsen.
Måten å forstå modellen på, er at et dyr kan representere en omsorgsgivers typiske måte å reagere på ved stress og/eller deler av sitt naturlige temperament.
Hensikten er å bli mer bevisst egne reaksjonsmåter og hvilke modeller det kan være hensiktsmessig å forsøke å strekke seg mot.
Les om de ulike dyrene, og spør deg selv hvilket dyr du ligner mest i møte med spiseforstyrrelsen.
Spør deg selv spørsmålene under, drøft gjerne med partneren din. Bruk gjerne spørsmålene for å bevisstgjøre deg selv i etterkant av et måltid
Klikk gjerne på lenken under å få arbeidsarkene over her med dyremodellene på Pdf.
Måltidstøtte inspirert av dyremodellen- video
Video fra Maudsleytraining som illustrerer måltidstøtte ved bruk av dyremodellene
The New Maudsley SUCCEED er en serie videoer som er laget for å belyse ulike vanskelige situasjoner familier som er rammet av en spiseforstyrrelse ofte kommer opp i. Denne videoen viser hvordan følelser lett kan eskalere både hos mor og datter. Den første versjonen viser hvordan sterke følelser kommer i veien for å gi god måltidstøtte. Den andre versjonen viser hvordan mor bruker motiverende språk og omsorg og anerkjennelse for å få datteren til å spise.
Foreldrekompasset
For mange foreldre handler måltidsmestring både om å gjenvinne tidligere trygghet og handlekraft, og å utvikle spesifikke ferdigheter og mestringsstrategier for håndtering av en ny og svært vanskelig måltidssituasjon.
Foreldrekompasset» er et visuelt verktøy for foreldre, som kan brukes for å bidra til økt foreldremestring. Modellen er utviklet av psykologspesialist Marte Nilsson på Familiebehandlingspoliklinikken på Bupa i Vestfold.
Kompasset består av 4 dimensjoner
- Foreldrenes affekter(følelser). Ønsket retning fra mye følelser til lite uttrykte følelser
- Grad av forhandlinger foreldre går inn i om hva som skal spises. Ønsket retning fra mye forhandlinger til lite forhandlinger
- I hvilken grad foreldre klarer å formidle omsorg og forståelse i situasjonen, ønsket retning fra liten grad til stor grad
- Hvis det er to foreldre i situasjonen: i hvilken grad foreldreparet handler samkjørt og er et samarbeidende team- Ønsket retning fra lite eller dårlig samarbeid og lite samkjørthet, til stor grad av samarbeid med felles krav og forventinger.
Her kan du kan laste ned foreldrekompasset
De fire dimensjonene i kompasset har følgende innhold:
Fokus på egne følelser i måltidet.
Det er naturlig og forståelig å kjenne både redsel, sinne, irritasjon, fortvilelse, apati og oppgitthet i måltidsituasjoner med et familiemedlem med en spiseforstyrrelse. Høy affekt hos foreldrene trigger gjerne enda høyere affekt hos ungdommen som igjen bidrar til at det blir enda vanskeligere å få til spising. De fleste ungdommer med en spiseforstyrrelse vil ha et høyt indre stress- og angstnivå når de skal spise, og ytre ro og trygghet hos de som skal hjelpe bidrar til økte muligheter til å få til å spise. Det kan være svært ubehagelig og vanskelig å stå i store emosjonelle utbrudd i måltidet, og føles fristende og enkelt å komme ut av det ved å tillate at det blir spist mindre. Foreldre oppfordres likevel til å velge den vanskelige veien og stå i konflikt, tåle ungdommens sterke negative affekter, kanskje verbale utagering og samtidig selv prøve å forholde seg rolig og tydelig. For en mamma hadde det vært et hjelpsomt mantra å si til seg selv at «reaksjonene og følelsene hennes er ikke det farlige, men å ikke spise, det er farlig».
Fokus på forhandlinger.
Ungdommen beskriver ofte at foreldrene maser for mye, at det bidrar til at de spiser mindre og at de ønsker mer ansvar selv. For foreldre finnes noen gode kjøreregler som er viktige. Det forhandles ikke under måltidet om hva som skal spises, dette er bestemt i forkant. I en intensiv behandlingssituasjon med egne foreldresamtaler kan foreldrene selv eksperimentere med ulike måter å forholde seg i måltidene, og evaluere effekten i påfølgende foreldresamtaler. På sikt øker det tryggheten hos ungdommen på at foreldrene ikke lar seg lure, selv om det på kort sikt kan innebære store konflikter.
Fokus på forståelse og omsorg.
Det kan være en krevende foreldreoppgave å formidle omsorg og forståelse når konfliktene rundt måltidet er store. Det er lett å tenke at hun/han er tverr, egoistisk, «hvorfor kan hun/han ikke bare spise». Å jobbe frem andre metaforer og forståelser hos foreldrene som i større grad utløser foreldrenes omsorg og anerkjennelse, er derfor viktig. En gjennomgående eksternaliserende(skille sykdommen fra ungdommen) holdning til sykdommen i måten man snakker om spiseforstyrrelsen på, gjør det lettere for foreldrene å skille sykdom fra ungdommen og bli mindre anklagende og negativ til barnet sitt. Økt forståelse for hvilke sterke krefter de spiseforstyrrede tankene har på ungdommen og på hvor sterke følelser det skaper hvis de ikke følger spiseforstyrrelsens regler gir økt forståelse og omsorg hos foreldre. Det bidrar også til at de lettere ser betydningen av at de for en periode må være de sterkeste motkreftene til spiseforstyrrelsen. Som regel er det lettere for ungdommen å motta hjelp fra foreldrene når de opplever forståelse på hvor vanskelig og angstskapende det er å spise, uten at det betyr at man slipper å spise det man skal.
Foreldresamarbeid.
En spiseforstyrrelse utfordrer evnen til godt samarbeid og har sterke invitasjoner til konflikt og uenigheter, både blant foreldre og behandlere. For mange foreldrepar er det derfor nyttig å være i en samtalekontekst hvor de vet de kan få tatt opp eventuelle uenigheter, drøfte hvordan de kan få samkjørt seg og ha et rom for å ta ut vanskelige og negative følelser uten ungdommen tilstede.
En spiseforstyrrelse vil i sin natur utfordre alle foreldre på disse 4 dimensjonene, og når «spiseforstyrrelsen» har fått mye makt og er den «sterkeste», er man som foreldre ofte blitt dratt ned til «venstre, nedre del» av kompasset. Det vil si en måltidssituasjon preget av mye forhandling om hva som skal spises, sterke affekter hos foreldrene, formidling av lite omsorg og forståelse til ungdommen og med mye uenighet og diskusjon mellom foreldrene.
Kompasset kan hjelpe foreldrene til å reflektere over egen rolle, og det blir en tydeliggjøring av hvilken retning man ønsker å bevege seg i.
Eksempel fra en fars refleksjoner:
Jeg klarer å holde meg rolig, men jeg forhandler nok alt for mye. Jeg ser at mor fort blir sint og fortvilet, men hun er bedre til å unngå meningsløse «pingpong-diskusjoner» om hva som skal spises og ikke spises. Som foreldreteam har vi nok mye å gå på når det gjelder å fremstå som mer samkjørte og støttende for hverandre. For egen del vet jeg at jeg må slutte å himle med øynene når jeg synes kona mi «sier noe feil», for jeg ser jo at det gjør henne mer utrygg og irritert.
MER
Videoer om FBT, tips til måltidstøtte
BC Children's Hospital, Canada.
Om hvordan forstå spiseforstyrrelser, hva behandling går ut på, foreldres rolle og hva som trengs av foreldre for å støtte sitt barn ut av spiseforstyrrelsen:
Nettros.no.
Nettros.no har et læringsprogram med videoer for pårørende kom-naermere.no. Her finner du flere videoer som inneholder mye nyttig for foreldre.
Denne filmen handler om familiebasert behandling. Her møter du to foreldre som forteller om sine erfaringer med å hjelpe sin datter ut av spiseforstyrrelsen.
Eva Musby, er selv forelder til et barn med spiseforstyrrelse.
Gir gode tips til hvordan hjelpe sitt barn til å få spist det som trengs
Intervju med en far om veien ut (lydklipp på norsk)
Intervju med en far fra Vestfold forteller her om familiens erfaringer, hans tips, og om datterens vei ut av spiseforstyrrelsen:
Nettsteder med gode tips
Regional seksjon for spiseforstyrrelser (RASP)
har laget god informasjon om den viktige og krevende foreldrerollen ved spiseforstyrrelser. Her finner du gode råd til deg som foreldre: Klikk her...
Eva Musby -som selv er mor til barn med spiseforstyrrelse
Hun deler av egne erfaringer og har mange gode tips på sin hjemmeside (anorexiafamily.com): Klikk her...
7 tips for getting a person with an eating disorder to eat!: Klikk her...
FEAST (Families Empowered And Supporting Treatment for Eating Disorders)
FEAST er en ressursside for familier som er rammet. De arrangerer webinarer og digitale konferanser, tilbyr et 30 dagers gratis nettkurs og har mange nyttige blogginnlegg. FEAST har et panel av rådgivere med stor faglig tyngde; kan blant annet nevne Daniel Le Grange, James Lock, Lauren Muhlheim og Cynthia Bulik. Eva Musby bidrar også i FEAST. Klikk her...
FEAST har også en YouTube kanal Klikk her...
To spesielt gode ressurser fra FEAST i følge foreldre som har brukt siden:
Konkrete råd for hva man kan si, hvordan støtte emosjonelt for å få barnet til å spise, hvordan håndtere følelser
Tips for helping your child to eat
How to talk to your child when Ed has you walking on eggshells
Facebookgruppe for foreldre av foreldre
Dette er en norsk lukket facebookgruppe for foreldre som har eller har hatt barn med spiseforstyrrelser. Moderator er Kirsti Thoresen som selv er mor til et barn som har hatt spiseforstyrrelse. Sammen med en gruppe foreldre er hun engasjert i å spre kunnskap basert på egne og andres erfaringer til både foreldre og behandlere. Denne facebookgruppa er et forum hvor foreldre kan hente støtte og dele nyttige erfaringer med hverandre. Dette er et forum foreldre kan hente støtte og dele nyttige erfaringer med hverandre.
"Pårørende til barn, unge og voksne med anoreksi nervosa"
Instagramkonto av foreldre til foreldre
Aldrigideg er en instagramkonto laget av en som selv er forelder til et barn med spiseforstyrrelse. Mange gode tips og råd, presentert på lettfattlig og illustrative måter. Anbefales av andre foreldre.
Interesseorganisasjon ROS
Her finnes mye informasjon og veiledning. ROS har blant annet videobaserte kurs for pårørende.
ROS (nettros.no) sine tips til foreldre: Klikk her...
Interesseorganisasjon SPISFO
Tips til pårørende: Klikk her...
Om hvorfor normalisert vekt er nødvendig for å muliggjøre tilfriskning(tekster, sitater)
Tekster om betydningen av å oppnå normalisert vekt for å muliggjøre tilfriskning
Weight-restoration: why and how much weight gain? • Eva Musby (anorexiafamily.com)
Coming-to-terms-with-my-daughters-genetically-programmed-body-size
Sitater fra foreldre og ungdom om erfaringer med betydningen av mat og vektoppgang
Jeg er en av dem som har hylt om at hun måtte få psykologisk behandling for alle de vonde og vanskelige følelsene som boblet opp, men i ettertid kan jeg si at det var mat og vekt som hjalp.
Når jeg forsto sykdommen som en forstyrrelse i hjernen på grunn av undervekt, og at veien ut er mat, så visste jeg hva jeg skulle gjøre, og jeg merket at det virket.
Når jeg forsto at energiunderskuddet var problemet, ble det lettere å ta de riktige valgene
Jeg trodde jeg måtte bli glad for å bli frisk, men det var motsatt: Jeg måtte bli frisk for å bli glad.
Noe klarner opp. Personligheten hennes, slik vi husker den, kommer tydeligere fram. Hun følger sult og tør å forsyne seg med mer. BMI er 23,2. Hun er ikke fornøyd med kroppen sin, men tåler den. Mange bruker WR+ for å omtale 10% mer enn vekten de ville hatt om de aldri hadde blitt syke. Hun er nå 12% over.
Hatet mot egen kropp økte i takt med at vekten gikk opp. Og når hun begynte på skolen fikk hun seg en smell med å føle seg så annerledes. Men så gikk vekten opp igjen, og det begynte å stilne. 2 kg til opp, og det er kanskje det som gjorde hele forskjellen?! Ikke gi opp, plutselig løsner det.
Vår datter måtte opp på BMI 24-25 før den magiske endringen skjedde. Vanskelig å stå i for den syke og pårørende, men ha tro på prosessen er mitt beste råd.
Hadde noen sagt til meg i sommer at vår datter ville framstå mer frisk og fornøyd med kroppen sin på BMI 24, enn 22, så hadde jeg ikke trodd på det et sekund, men det er altså tilfelle.
REFERANSER
- Ganci, M. (2021). Familiebasert terapi: Håndbok for foreldre med barn og ungdom som strever med anoreksi. Fagbokforlaget.
- Locke, J. & Grange, D.L. (2013). Treamtment Manual for Anorexia Nervosa: A Family-Based Approach (2. utg.). The Guilford Press.
- Musby, E. (2014). Anorexia and other eating disorders: How to help your child eat well and be well. Aprica.
- Treasure,J.,Smith,G.& Crane,A.(2016).Skill- Based Caring for a Loved One with an Eating Disorder. The New Maudsley Method. Routledge.