Biologien vår, personligheten vår, forhold i familien og andre forhold i livene våre virker sammen og er med på å gjøre oss unike og forskjellige.

Det gjør oss også ulikt disponert for å utvikle fysiske sykdommer eller psykiske vansker. 

Noen er mer disponert eller sårbare for å få for eksempel diabetes, astma, andre sykdommer, eller psykiske plager som angst eller annet. Og noen er mer sårbare for å bli rammet av en spiseforstyrrelse.

Biologiske forhold

Genene våre (arvelige forhold) og andre sider ved biologien vår, som spisemønster, vekt i barne- og ungdomsår kan gjøre noen mer sårbare for å utvikle spiseforstyrrelser.

Psykologiske forhold

Reaksjonsmønstre, tankemønstre og væremåter – det vi ofte tenker på som personlighetstrekk – kan gi økt sårbarhet for å få en spiseforstyrrelse. Som blant annet: Å være veldig perfeksjonistisk, altså en sterk tendens til å strebe mot det perfekte og være så kritisk til egne prestasjoner at man sjelden føler seg bra nok. Eller det å lett bli veldig engstelig for det som er nytt, ha behov for det faste og kjente for å føle seg trygg, behov for mye kontroll, og å like best å følge rutiner og planer.

Det å ha lett for å bli overveldet av vonde følelser når man blir stressa, og ha en tendens til handle impulsivt for å fort få bort de vonde følelsene, er reaksjonsmåter som kan gi økt sårbarhet for å utvikle bulimi og overspisingslidelse.

Lav eller dårlig selvfølelse er noe vi ser går igjen hos nesten alle med spiseforstyrrelser, uansett type. Det vil si at du mye av tiden føler deg mindre verdt enn andre og har veldig dårlige tanker om seg selv.

Andre psykiske vansker er også noe som kan gjøre noen mer sårbare for å utvikle en spiseforstyrrelse.  Det kan være angst, depresjon, tvangslidelse, ADHD, traumelidelse, autismespekterforstyrrelse eller andre strev.

Legg merke til at vi sier KAN, ikke at det nødvendigvis gjør at du utvikler en spiseforstyrrelse selv om du kjenner deg igjen i noe av dette. Dårlig selvfølelse er det jo mange barn og unge som har, uten at de får en spiseforstyrrelse. Det kan også være at du ikke kjenner deg igjen i noe av det vi beskriver her, men likevel har utviklet en spiseforstyrrelse. 

Forhold i familien

Det kan også være sider ved familien som kan påvirke forholdet vårt til kropp, spisevaner og selvfølelse, på måter som kan gi økt risiko.

Det kan dreie seg om ulike vanskeligheter i familielivet, eller det kan dreie seg om familiens spisevaner og foreldre som selv er veldig opptatt av kropp, vekt og slanking.

Forhold utenfor familien

Er du i et miljø hvor mange er opptatt av utseende og tynne kropper? Hvor det å ikke spise så mye får positiv oppmerksomhet?

Miljøer hvor det foregår mye erting og kommentarer på kropp og utseende, kan også bidra til en sårbarhet for å få en spiseforstyrrelse.

Det samme gjelder om du er i treningsmiljøer hvor det er mye fokus på kroppens utseende. Eller at prestasjoner kan ha sammenheng med vekt.

Kanskje er du mye på sosiale medier, som Instagram, TikTok og lignende, hvor det er mye fokus på kropp, utseende, slankemetoder, sunn mat og trening. Dette har enorm påvirkning på oss, og jo mer tid vi bruker på steder med slikt fokus, jo mer påvirket blir vi.

Vonde hendelser, traumer

Vonde hendelser og traumer kan også virke inn på utvikling av spiseforstyrrelser.

Å oppleve mobbing, vonde skilsmisser, omsorgssvikt, dødsfall eller tap av kontakt med viktige personer, eller bli utsatt for vold eller seksuelle overgrep, er alle alvorlige belastninger som kan gjøre en mer sårbar for psykiske vansker, også spiseforstyrrelser.

Kan vi si på forhånd hvem som utvikler en spiseforstyrrelse? 

Nei, det er ikke mulig. Vi kan først vite det når det har skjedd. Faktisk kan mange ha flere av disse sårbarhetsforholdene vi har beskrevet her, uten at de utvikler en spiseforstyrrelse. Kanskje får de andre psykiske vansker, eller kanskje får de ingen psykiske vansker.

For å utvikle en spiseforstyrrelse må flere forhold virke sammen. En kombinasjon av ulike sårbarhetsforhold i møte med det vi kaller utløsende forhold, kan føre til utvikling av en spiseforstyrrelse.

Det er ikke sånn at en spiseforstyrrelse kommer over natta – den sniker seg gradvis inn på deg. 

Så hvordan og hva kan få denne prosessen til å starte? 

Var det fordi mamma og pappa ble skilt akkurat da? Eller var det fordi jeg fikk den kommentaren om at jeg hadde så feit rumpe av en i klassen? Eller var det fordi jeg ikke følte meg bra nok i forhold til de andre, og tenkte at hvis jeg bli tynnere så ville jeg føle meg bedre, få mer selvtillit og bli bedre likt?

Hva som starter en spiseforstyrrelse kan være mye forskjellig, og forskjellig fra person til person. Og husk, det er ikke på grunn av en ting som for eksempel den ene kommentaren, som er hele årsaken til at noen får en spiseforstyrrelse.  Det dreier seg om en kombinasjon av flere forhold. 

Vekttap, underernæring, endring av matinntak eller trening som hovedutløser

I forkant av utviklingen av en spiseforstyrrelse ser vi nesten alltid at det har vært endringer i matinntak eller treningsmengde på en eller annen måte. Det kan og gjelde Bulimi. Endringer av matinntak og/eller treningsmengde som gir et energiunderskudd i kroppen, er det som oftest setter spiseforstyrrelser i gang.

Men hvorfor endring av matinntak og aktivitet oppstår oppstår kan være kan være veldig forskjellig.  

Slanking og overdreven trening.

For mange starter det som et endringsprosjekt.  Et ønske om å endre på kroppen for å føle seg bedre på en eller annen måte.  

Det kan å ønske å bli tynnere, bli sunnere, bli mer trent og se fit ut eller prestere bedre i en idrett. Dette gjelder ikke bare for de som utvikler anoreksi og spisevegrende tilstander. Bulimi starter ofte først med en kortere eller lengre periode med med slanking, vekttnedgang og/eller hard trening.

 Puberteten og tenåringstiden kan gjøre deg ekstra sårbar! Bare tenk over alle forandringene hjernen og kroppen din gjennomgår i denne tiden. 

Kanskje liker du ikke forandringene puberteten gjør med kroppen din, og får lyst til å endre på det? Kanskje har det sosiale blitt mer krevende og du ønsker å gjøre noe sånn at du føler du passer bedre inn? Hva med all den tiden som brukes på sosiale medier som har et enormt fokus på kropp, utseende, slanking og sunnhet?

Kanskje har du tenkt tanker som:

Hva tror andre om meg? Hva synes andre om kroppen min? Passer jeg inn her? Kanskje passer jeg bedre inn og føler meg bedre hvis jeg er tynnere eller sterkere?

Tanker som dette er skummelt. Det som starter med litt mindre mat og litt mer grønt, kan være nok til at spiseforstyrrelsen sniker seg inn og begynner å vokse. 

Ikke alle som slanker seg utvikler en spiseforstyrrelse, men vi ser at slanking i barne- og ungdomsår er særlig skummelt. 

Endringer i kosthold  og vekttap som skyldes andre grunner  

For noen kan det starte med en vekstpurt i puberteten og at man ikke klarer å spise så mye som trengs og kroppen slik at kroppen kommer i energiunderskudd . For andre startet det med vektnedgang på grunn sykdom, eller tap av matlyst på grunn av depresjon eller andre psykiske plager? Eller fordi man måtte starte på en diett på grunn av diabetes, cøliaki eller en annen matvareallergi. For andre var det en endring til  vegetarisk eller vegansk kosthold pga engasjement i miljøvern eller dyrevelferd, som satt det hele i gang.

Store endringer i hverdagen og belastninger,  kan også være utløsende på en spiseforstyrrelse. 

For eksempel at du må flytte langt fra vennene dine, at foreldrene dine skilles, noe så vondt som å ha kjærlighetssorg, eller at noen du er glad i dør. 

Eller det kan være at du blir utestengt fra vennegjengen, blir mobbet, får negative kommentarer om kroppen din, eller at du får en kneskade som gjør at du ikke kan prestere i den idretten du så gjerne vil mestre.

Kanskje har du vært utsatt for veldig vonde og skremmende hendelser som seksuelt overgrep eller andre traumer?

Når vonde ting skjer med oss, prøver vi å finne måter å takle det på.  For noen kan det å ta kontroll over mat, kropp og vekt eller å bruke mat som trøst,  være forsøk på takle det som er vondt og vanskelig. Disse mestringsmåtene kan utvikle seg til en en spiseforstyrrelse.

Men som du kanskje allerede har forstått, så er slike hendelser noe som mange unge kan oppleve uten at de utvikler en spiseforstyrrelse. 

For å utvikle en spiseforstyrrelse må det være en kombinasjon av sårbarhetsforhold og utløsende forhold, som til sammen gir økt risiko for at man får en spiseforstyrrelse.

Kulturen vår med det enorme fokuset på kropp, utseende, mat, sunnhet og trening, og all den tiden vi bruker på sosiale medier med dette fokuset, kan både fungere som et sårbarhetsforhold for oss alle – og være et utløsende forhold for noen.

For noen kan det være store belastninger i livet eller andre psykiske vansker involvert. For andre kan overgangen til å bli ungdom være nok til at det setter i gang utviklingen en spiseforstyrrelse hvis man er sårbar for å utvikle akkurat dette. 

Man trenger ikke ha opplevd alvorlige ting eller slite med andre alvorlige vansker for å utvikle en spiseforstyrrelse. Energiunderskuddet som oppstår i kroppen ved vektnedgang og eller ekstreme treningsmengder kan i seg selv sette i gang en spiseforstyrrelse hvis man har en sårbarhet for dette, også hos folk som på forhånd virker friske og godt fungerende. 

Lenken under er en artikkel fa Vg om programmet 16 ukers helvete og hva dette  gjorde med  artisten Staysman som deltok i dette. Det viser hvordan ekstreme kostholds og treningsregimer  hos friske personer kan skape anstrengt forhold til mat og kropp, som i verste fall kan utvikle seg til en spiseforstyrrelse.

Debatt: 16 ukers spiseforstyrrelser - VG

Kanskje startet det hele som et forsøk på å endre noe, for å på en eller annen måte få deg til å føle deg litt bedre. I starten føler du gjerne at du har kontrollen, men spiseforstyrrelsen sniker seg gradvis inn på deg og blir sterkere og sterkere. Snøballen begynner å rulle og du mister mer og mer kontroll, slik at spiseforstyrrelsen fester grepet om deg og overtar mer og mer styringen over deg og ditt liv.