Risiko og sårbarhetsforhold for å utvikle spiseforstyrrelse

Biologi, gener, personlighetstrekk, forhold i familien og andre forhold i livene våre, kan til sammen gjøre oss mer eller mindre disponert for å utvikle ulike fysiske sykdommer eller psykiske vansker. Noen kan påvirkes av forhold som gjør dem for eksempel mer mottagelig for diabetes, astma eller en angstlidelse. Andre kan påvirkes av forhold som gjør dem mer disponert for å bli rammet av en spiseforstyrrelse. Hva slags disponerende forhold kan være involvert i utvikling av spiseforstyrrelse?

Biologiske forhold

Biologisk sårbarhet kan henge sammen med genene, men også blitt påvirket av forhold underveis.

Studier har sett at flere i samme familie og slekt kan ha spiseforstyrrelser. Man tenker da at man kan arve trekk som gjør noen mer i risiko for å utvikle spiseforstyrrelse( se under om personlighetstrekk).

 Matinntak, spisemønster, slankekurer og lav vekt, store vektsvingninger, overvekt i barne- og ungdomsår og hormonelle endringer i pubertet kan påvirke biologi og psykologi på måter som kan bidra til å gjøre noen mer sårbare for å få spiseforstyrrelser.

Psykologiske forhold 

Man har også sett at noen reaksjonsmåter, tenkemåter, væremåter og det vi ofte kaller personlighetstrekk, kan bidra til økt sårbarhet. Dette er personlighetstrekk som er utviklet gjennom intraksjon mellom genetiske forhold og miljømessige forhold. 

Her er noen trekk som går igjen: Perfeksjonisme, altså en tendens til strebe mot det perfekte og være så kritisk til egne prestasjoner at man sjelden føler seg bra nok. Det å være engstelig og usikker slik at man forsøker å unngå det som er nytt. Det å trives best med å planlegge mye og følge rutiner og regler. 

Det å ofte reagere med sterke og vonde følelser hvis man blir stressa, og en tendens til å handle impulsivt for å få bort ubehaget, ser ut til å kunne øke sårbarhet for særlig bulimi og overspising. 

Det å ha dårlig selvfølelse på den måten at man føler seg mindre verdt enn andre, og har veldig dårlige tanker om seg selv, er noe vi ser går igjen hos de fleste som utvikler en spiseforstyrrelse, uansett type. Dette er noen av de psykologiske forholdene man har sett kan gi økt sårbarhet.

Legg merke til at vi sier at dette KAN bidra. Barnet ditt utvikler ikke nødvendigvis en spiseforstyrrelse hvis hen har noen av disse trekkene. Mange kan ha flere av trekkene og likevel aldri få en spiseforstyrrelse. Dårlig selvfølelse er også noe som er vanlig hos mange barn og ungdommer som ikke utvikler en spiseforstyrrelse. Og noen får spiseforstyrrelser uten å ha noe av dette som vi har nevnt.

Andre psykiske vansker er også risikofaktorer for å utvikle en spiseforstyrrelse. Det kan være personer som sliter med angst, depresjon, ADHD, tvangslidelse, traumelidelse, autisme, rus eller andre vansker. 

Forhold i familien

Selv om det ikke er noe som tyder på at familier er direkte årsak til spiseforstyrrelser, så kan det være forhold i familien som sammen med andre sårbarhetsforhold kan gi økt risiko.

Det kan dreie seg om ulike vanskeligheter i familien, som mye krangling eller andre påkjenninger.

Forhold som handler om familiens spisevaner og forelde som har mye fokus på kropp, utseende, vekt og slanking kan også bidra til en sårbarhet for å utvikle spiseforstyrrelser.

Forhold utenfor familien

Men barn og unge påvirkes av mye mer enn det som foregår i familien og hva dere foreldre gjør og ikke gjør. Kulturen vi og barna våre er en del av spiller også en vesentlig rolle. Unge i dag bruker ofte mye tid på sosiale medier som er fulle av fokus på kropp, utseende, sunnhet og trening. I tillegg påvirkes barn og unge av andre jevnaldrende og miljøet de er en del av.

Er barnet ditt for eksempel i et miljø hvor mange er opptatt av utseende, tynne kropper, og hvor det å ikke spise så mye får positiv oppmerksomhet?

Dette er miljøfaktorer vi vet kan gi økt risiko for spiseforstyrrelser. Vi vet også at miljøer hvor det foregår mye erting, kommentarer på kropp og utseende kan bidra til sårbarhet. 

Det samme gjelder om man er en del av treningsmiljøer hvor det blir mye fokus på kroppens utseende, eller at prestasjoner kan ha sammenheng med vekt.

Samtidig så er det jo mange i miljøer med slike påvirkninger som vi har nevnt her, som ikke utvikler en spiseforstyrrelse. Så sannsynligvis er noen mer sårbare enn andre for å bli påvirket på en måte som kan føre til utvikling av en spiseforstyrrelse.

Vonde hendelser og traumer

Vonde hendelser i livet kan også gi økt sårbarhet. Å oppleve traumatiske hendelser som mobbing, sosial utestengelse over tid, vonde skilsmisser, omsorgssvikt, dødsfall eller tap av kontakt med viktige personer, bli utsatt for, eller være vite til, vold eller seksuelle overgrep er alle alvorlige belastninger som kan gjøre en mer sårbar for psykiske vansker, også spiseforstyrrelser. 

Det er ikke sånn at en spiseforstyrrelse kommer over natta – det er en gradvis utvikling og den sniker seg gradvis inn. Det er ikke uvanlig at når foreldre først oppdager det, så har spiseforstyrrelsen allerede holdt på en stund. 

Så hva er det som kan få denne prosessen til å starte? 

Det som utløser spiseforstyrrelsen kan være mange ulike ting eller en kombinasjon av ulike ting. Dette kaller vi for UTLØSENDE FORHOLD:.

 Endring i matinntak og eller aktivitetsnivå som hovedutløser

Underernæring, vekttap, sult er en viktig utløsende faktor for utvikling av spiseforstyrrelser. De fleste spiseforstyrrelser slik som anoreksi og lignende tilstander har startet med en eller annen form for betydelig endring av matinntak og eller aktivitetsnivå. Dette gjelder ikke kun for anoreksi og andre spisevegrende tilstander, men også for bulimi og for noen og overspisingslidelse.  

Underernæring, sult, feilernæring, vekttap gir et energiunderskudd i kroppen som kan utløse en spiseforstyrrelse hos en som har en sårbarhet  for å utvikle dette. 

Grunnene til at endringer i matinntak og energiunderskuddet oppstår kan være veldig forskjellige fra person til person. Disse årsakene kan vi kalle MEDÅRSAKER

Slanking og/eller overdreven trening

For de fleste startet med en eller annen form for forsøk på å endre kroppen ved å slanke seg gjennom å spise lite og eller trene mye.  Årsakene til at et slikt prosjekt starter kan være mye forskjellig.

Puberteten gjør den unge ekstra sårbar fordi det innebærer en total ombygging av hjernestrukturen, i tillegg til store hormonelle endringer og endringer i kroppens form og fasong, sammen med endringer i det sosiale ungdomslivet.

Og som du kanskje husker fra din egen ungdomstid, kommer lett tanker som: 

Hva tror andre om meg? Hva synes andre om kroppen min? Passer jeg inn her? Kanskje passer jeg bedre inn hvis jeg er tynnere eller sterkere?

Når tanker som dette blir til handlinger er det skummelt fordi det som starter med litt mindre mat og litt mer grønt, kan være nok til at spiseforstyrrelsen får grobunn. 

Vekttap, sult og underernæring som ikke skyldes bevisst slanking 

Endrede spisevaner eller vekttap på grunn av sykdom kan for noen bidra til utvikling av en spiseforstyrrelse. Det kan være matvareintoleranser som Cøliaki, Laktoseintoleranse elle  Diabetes som gjør at man må legge om kostholdet vesentlig. Det kan for noen og skyldes endret matinntak som følge av å bli vegetarianer eller veganer grunnet dyrevelferd eller miljøhensyn, 

Psykiske problemer som depresjoner, angst  kan innvirke på appetitt og matinntak og føre til et energiunderskudd med eller uten vektnedgang som kan utløse en spiseforstyrrelse hos noen.

Store endringer i hverdagen, belastninger,og traumer kan og være en inngangsport til endringer i matinntak som fører til en spiseforstyrrelse. Det kan for eksempel være at dere må flytte til et nytt sted, at familien brytes opp på grunn av en skilsmisse, kjærlighetssorg, eller at noen dere er glad i dør. 

Det kan være at barnet ditt strever på skolen eller med venner. Det kan være at gutten din er en ivrig idrettsutøver med store ambisjoner som drar på seg en kneskade, som gjør han stillesittende og rastløs. Eller at barnet ditt blir utsatt for seksuelt overgrep eller andre traumer. 

 Det kan også være at disse belastningene påvirker følelseslivet på måter som igjen påvirker appetitten og evnen til å ivareta tilstrekkelig matinntak og som på den måten gir energiunderskudd i kroppen. 

Når vonde ting skjer med oss, prøver vi alle å finne måter å takle det på.  For noen kan det å ta kontroll over mat, kropp og vekt eller å bruke mat som trøst, være forsøk på takle det som er vondt og vanskelig. Disse mestringsmåtene kan utvikle seg til en en spiseforstyrrelse. 

Man trenger ikke ha opplevd alvorlige ting eller slite med andre alvorlige vansker for å utvikle en spiseforstyrrelse. 

 Energiunderskuddet som oppstår i kroppen ved vektnedgang og eller ekstreme treningsmengder kan i seg selv sette i gang en spiseforstyrrelse hvis man har en sårbarhet for dette, også hos folk som på forhånd virker friske og godt fungerende. 

Lenken under inneholder en artikkel fra Vg om hvordan ekstreme kostholds og treningsregimer hos friske personer kan skape anstrengt forhold til mat og kropp, som i verste fall kan utvikle seg til en spiseforstyrrelse..

Debatt: 16 ukers spiseforstyrrelser - VG

Du har kanskje en klar tanke om hva som utløste en spiseforstyrrelse hos ditt barn? Eller kanskje har du ingen aning?

For noen kan det være store belastninger i livet eller andre psykiske vansker involvert i utviklingen av spiseforstyrrelsen. For andre kan overgangen til å bli ungdom være krevende nok til å bidra til en spiseforstyrrelse hvis barnet har sårbarhet for å utvikle akkurat dette. 

Kulturen vår – med det sterke fokuset på kropp, utseende, mat, sunnhet, trening og all tiden som brukes på sosiale medier – kan både forstås som et felles sårbarhetsforhold for alle i vår tid, og kan være et utløsende forhold for noen.

Oppsummerende kan vi si: Det dreier seg ikke om ett forhold eller én årsak. Utvikling av en spiseforstyrrelse er en kombinasjon av ulike sårbarhetsforhold i møte med det vi kaller utløsende forhold, og de forholdene som oppstår og som får spiseforstyrrelsen til å trives, som får den til å feste grepet om barnet ditt.