LES
Når barnet ditt spiser for lite, sultes og slankes hele kroppen. Alle deler av kroppen blir påvirket når man spiser for lite, for sjelden eller for ensidig. Også hjernen slankes. Mindre kroppsfett gir også mindre fett og substans i hjernen.
Likevel er det ikke sikkert barnet ditt kjenner så mye til de endringene som skjer i kroppen. Kanskje føler barnet ditt seg nesten helt fin og i stand til å gjøre de tingene hen har lyst til selv om kroppen er i sult?
Hvordan kan det være mulig?
Kroppen forsvarer seg mot sulten for å overleve
Evolusjonen har sørget for at vi har «arvet» noen mekanismer når vi havner i sult som var nyttig for overlevelse den gang vi var steinaldermennesker.
I perioder med lite mat så økte sjansen for overlevelse hvis de kroppslige sultreaksjonen ikke ble for plagsomme, sånn at hjernen og kroppen kunne klare å fokusere og ha nok energi til å jakte og sanke mat. Kroppene våre i dag har fremdeles den måten å reagere på selv om vi ikke lenger trenger å sanke og jakte for å overleve.
Barnet ditt kan altså ha en kropp sterkt belastet av sult, og samtidig selv føle at hen funger bra og orker skole, trening, være med venner og lignende.
Dette er noe av det som kan gjøre denne sykdommen så forvirrende og skremmende.
I tillegg vil en del av konsekvensene først oppstå og merkes tydelig når sulttilstanden og belastningen på kroppen har vart en stund. Men selv om barnet ditt ikke har alle de symptomene vi beskriver under her, eller ikke selv opplever å ha det, så vil likevel kroppen til barnet ditt belastes mye om den får for lite mat.
Konsekvenser av underernæring – film
Veldig mange av de kroppslige symptomene og plagene som oppstår, skyldes kroppens forsvarsverk. Det vil si at det er beskyttelse mot sultens skader og kroppens mekanismer for å overleve. Kroppen går i sparebluss.
At kroppen går i sparebluss betyr at kroppen sparer på energi for å ha nok til de viktigste organene i kroppen for å overleve.
Konsekvenser av dette er at barnet ditt kan:
- miste håret på hodet. Fordi kroppen må sende næring til de viktigste organene, som hjerne og hjerte, har den ikke råd til å bruke næring til håret. Mange erfarer at det ligger igjen mye hår i dusjen, eller at håret blir tynnere eller blassere.
- begynne å fryse mer. Man kan få blålige og kalde føtter og hender. Når kroppen ikke får nok næring blir sirkulasjonen dårligere. Det må sikres nok blodtilførsel til de vitale organene, og da kan ikke hender og føtter prioriteres, og temperaturen senkes i kroppen.
- få dunhår på kroppen. På grunn av temperatursenkningen i kroppen er dette kroppens forsøk på å «lage pels» for å holde på varmen.
- miste mensen, fordi hormonbalansen blir forstyrret.
- kan miste musklene. Når kroppen ikke har nok fett tærer den på musklene. Resultatet er at man kan føle seg sliten og svak og få verking i muskler.
- kan bli svimmel, kortpusten og få hjertebank. Dette er fordi kroppen er generelt belastet som følge av lite næring.
- kan få problemer med å sove. Kroppen blir aktivert av å være sulten og da blir det vanskelig å slappe av nok til å sove godt. Dette henger blant annet sammen med at kroppen vil ved sult være innstilt på å være ute «jakte etter mat».
- kan få vansker med fordøyelsen. Underernæring kan både gi forstoppelse og gjøre at man føler seg oppfylt i magen og få smerter selv etter svært små mengder mat. Dette kan gjøre at den unge tar det som tegn på å ha spist nok, ikke klare eller kunne spise mer.
- stoppe å vokse fordi kroppen ikke får nok næring og veksthormoner hemmes.
Ved alvorlig underernæring kan kroppen belastes så mye at det i verste fall kan bli livstruende.
Konsekvenser av oppkast og bruk av avføringsmidler
Hyppig fremprovosert oppkast er stor belastning på kroppen. Kroppen er rask til å ta til seg den næringen den trenger så fort maten er spist, så det er heller ikke en effektiv måte å kvitte seg med kalorier på. Hyppig bruk av avføringsmidler kan skade tarmen og fordøyelsessystemet. Konsekvenser av oppkast kan være:
- skader i munn og tenner på grunn av magesyre.
- hovne kjertler i hals og under kjeven, som gjør at hals og ansikt blir hovent.
- halsbrann og sår i halsen på grunn av magesyre.
- smerter i musklene, særlig i nakke og skuldre.
- mye vondt i magen, problemer med tarmfunksjon, fordøyelsesvansker.
Kan risikere plutselig hjertestans!
Det er dette som er en særlig farlig konsekvens ved stadig oppkast. Oppkast kan gi alvorlig ubalanse i salter i kroppen som kan føre til at hjertet får rytmeforstyrrelser og plutselig stopper.
Oppkast er ekstra farlig og gir økt risiko for hjertesvikt og død, spesielt hvis barnet ditt i tillegg spiser for lite og er underernært og undervektig.
Kroppen kan bli normal igjen ved nok mat og normalisert vekt
Heldigvis blir kroppen i de fleste tilfeller helt normal igjen når barnet ditt får i seg nok mat og vekten er stabil der den trenger å være.
Men dessverre er det sånn at langvarig sykdom kan føre til varige skader. Det kan medføre benskjørhet, at ungdommen blir lavere enn forventet, og at evnen til å lage barn reduseres.
Jo lenger barnet ditt er i undervekt, jo mer øker risikoen for varige skader. I tillegg til potensielt livstruende konsekvenser.
For å forhindre alvorlige konsekvenser haster det med å hjelpe barnet ditt til å få spist nok og få stoppet andre handlinger som belaster kroppen alvorlig, som oppkast og overdreven treningsaktivitet.
Klikk deg inn på MER og hør podkasten Uforstyrra der en lege forteller mer om hva som skjer med kroppen.
LYTT
MER
Mer om somatiske konsekvenser:
Nettsteder
Helsedirektoratet.no – om somatisk behandling ved spiseforstyrrelser: Klikk her...
Podkast – lytt
Podkasten Uforstyrret laget av interesseorganisasjonen ROS:
I episode 11, «Dr. Øivind gir svar», får du mange svar på hvordan kroppen påvirkes av Spiseforstyrrelser: Klikk her...
REFERANSER
- Innholdet er utarbeidet i samarbeid med klinisk ernæringsfysiolog Sofie Flottorp Paus ved spiseforstyrrelsespoliklinikken, Bupa Vestfold.
- Helsedirektoratet.no(25.april 2017) Somatisk behandling. Hentet fra: https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/spiseforstyrrelser/soma…
- Halvorsen, I. M & Sandvik, W. E.(2020). Somatiske aspekter ved behandling i psykisk helsevern. I Rø, Ø., Hage, T. W. & Torsteinsson, V. W. (red.), Spiseforstyrrelser: Forståelse og behandling. (s 261-269) Fagbokforlaget.
- Skårderud, F. (2013). Sterk/svak: Håndboken om spiseforstyrrelser. Aschehoug.