Mye av det som får spiseforstyrrelsen til å trives og opprettholdes er det samme som gjør motivasjon  for endring vanskelig og vanlig ved spiseforstyrrelser. 

• At spiseforstyrrelsen forvrenger kroppsoppfattelsen og forståelsen av hva som trengs av mat, og at den unge kanskje ikke forstår at det er behov for å endre på noe.
• At det har utviklet seg en sterk angst for mat og vektoppgang, og endring innebærer jo å måtte stå i denne angsten og andre vonde følelser.
• At spiseforstyrrelsen også oppleves å hjelpe med noe og gir noe positivt. Dermed vil tanken om å endre på noe ved spiseforstyrrelsen, kunne gi en frykt for å måtte miste de positive sidene den oppleves å gi.
• At sult og undervekt forsterker spiseforstyrrelsessymptomene og dermed også bidrar til vanskene med motivasjon.
• Ambivalens. Å svinge mellom å ville endre og ikke ville endre er også vanlig. Det kan handle om at spiseforstyrrelsen oppleves å både ha positive og negative sider på samme tid. Mange kan oppleve en indre "dra kamp" mellom både det å ville og det å ikke ville endre på noe. 

Kanskje opplever den unge å ikke ha det godt med seg selv og skjønner derfor at noe bør endres på, men samtidig så oppleves det så uoverkommelig å skulle gjøre nettopp det. Dette kan gi en følelse av å være sittende fast eller fanget.

Det at den unge preges av motstridende følelser og tanker, kan skape indre kaos og svingninger i motivasjon. For de rundt kan det oppleves forvirrende og vanskelig å forholde seg til at den unge i det ene øyeblikket virker å forstå og vise motivasjon, for så i neste øyeblikk ikke ville endre på noe.

Men å ikke vise vilje til å endre på spiseforstyrrelsen behøver ikke bety at barnet eller ungdommen ønsker å ha det sånn, eller at hen ikke ønsker å ha det annerledes.

Barnet ditt kan for eksempel samtidig være motivert til mye annet, selv om det ikke viser tegn på å ville endre på spiseforstyrrelsen. Hen kan for eksempel være motivert til å gjøre det bedre på skolen, få flere venner, prestere bedre i idretten sin, bli mer attraktiv, få bedre selvfølelse? For mange kan det være sånn at de tenker at veien til å oppnå disse ønskene, nettopp henger sammen med å ta kontroll over matinntaket og kroppens utseende. Dette vanskeliggjør motivasjon for å kvitte seg med spiseforstyrrelsen.

Motstanden mot endring uttrykkes ofte særlig sterkt i innledende faser, fordi den unge foreløpig kanskje ikke har erfart så mange negative konsekvenser av å ha en spiseforstyrrelse.

Men motstanden mot endring kan også forsterkes dersom den unge blir gående for lenge uten at det skjer vesentlige endringer. Slik at spiseforstyrrelsen får «satt seg godt fast» og i verste fall blir en del av identiteten.

Det vi har snakket om nå gir forhåpentligvis mening til hvorfor motivasjon for endring av spiseforstyrrelser kan være så vanskelig og svingende. Og hvorfor et barn eller ungdom kan få så sterke reaksjoner når spiseforstyrrede tanker og handlinger utfordres. 

Når barnet ditt viser lite synlig vilje til å komme seg ut av spiseforstyrrelsen og har sterke reaksjoner når spiseforstyrrede handlinger utfordres, så handler det ikke så mye om uvilje eller manglende motivasjon, men mer om at barnet ditt ikke tør, ikke orker, ikke forstår, ikke er i stand til, eller ikke har troen på at det er mulig å endre.

 Når noen framstår som lite motivert for endring, så er det kanskje logisk å tenke at man først må jobbe med motivasjonen for å få til endringer. Dette er en vanlig tankegang når man skal slutte å røyke, drikke mindre, gjøre mer skolearbeid eller begynne å trene.

Når et barn eller ungdom er sterkt preget av en spiseforstyrrelse – og særlig ved spisevegrende tilstander med undervekt – er hen som regel ikke stand til å vurdere sitt eget beste når det gjelder mat, vekt og kropp.

Det nytter derfor sjelden å prøve å snakke den unge «til fornuft» for å få de til å forstå. I en slik tilstand er det vanskelig å få den unge til å forstå behovet for endringer og motiveres til å gjøre endringer med maten og kroppen.

Det er ofte sånn at motivasjonen for å jobbe seg ut av spiseforstyrrelsen først kommer når kroppen er bedre ernært. Barnet ditt opplever kanskje å ikke "få lov" til å spise av spiseforstyrrelsen, og trenger derfor at dere overtar bestemmelsen og ansvaret for den avgjørelsen, og gir lov til å spise det som trengs.

Noe av det viktigste du som forelder kan gjøre for å styrke ditt barns motivasjon for endring, er å støtte barnet ditt til å få spist bedre og bryte med andre spiseforstyrrede handlinger.