Sult og underernæring påvirker hjernen sånn at tanker, følelser og handlinger preges på måter som forsterker spiseforstyrrelsen.

Kanskje har du lagt merke til at barnet ditt har fått et større behov for kontroll? Fått mer tvangspregede ideer og handlinger? Blitt opphengt i innhold i maten og kalorier? Eller blitt mer engstelig, lei seg, mer sint, eller kanskje helt flat og deprimert?

Dette er symptomer som delvis er direkte konsekvenser av – eller forsterkes av – at kroppen og hjernen får for lite mat. 

Hvis barnet ditt strever med overspising vil skammen og frykten forbundet med overspising føre til at barnet ditt igjen forsøker å håndtere følelsene sine og frykten for å legge på seg med oppkast, trening, ved å begrense hva som spises eller ved å slanke seg mellom overspisingsrundene. Eller en kombinasjon av alt dette.

Dette igjen fører til at barnet ditt blir utsultet og sårbar for ny overspising, som igjen fører til ny runde med å kaste opp, spise lite, eller trene hardt. Dette blir en ond sirkel hvor stadig sult og for lite mat opprettholder overspising.

 Spiseforstyrrede handlinger som slanking, spiseregler og kroppsjekking virker veldig forsterkende. Jo mer den unge slanker seg og går ned i vekt, jo mer opptatt blir hen av kroppen og vekten.

Det å kroppssjekke ved å veie seg ofte og stadig granske kroppes størrelse fører til et overfokus på kroppen og hva som er ikke er bra nok med den. Dette forsterker tankene om å skulle slanke seg.

Til sammen fører denne typen handlinger til enda sterkere ideer om at det er hva man veier, hvordan man ser ut og hva man spiser som betyr mest for å føle seg bra. 

Barnet ditt synes sannsynligvis det er vanskelig å gi slipp på spiseforstyrrelsen, nettopp fordi det oppleves å hjelpe med noe. Hva det er ved den som oppleves som positivt varierer fra person til person.

Samtidig ser vi at det er enkelte ting som ofte går igjen. For mange gir spiseforstyrrelsen en følelse av mestring og kontroll.

Mange opplever det å ikke spise nok eller å overspise og kaste opp, som en metode for å håndtere vanskelige følelser og tanker.

Så vi ønsker altså å fjerne noe som oppleves av barnet som en hjelp. Det er kanskje ikke så rart at barnet ditt er redd for å gjøre endringer? For hvem ønsker egentlig å miste en venn som man opplever som en støtte?

Kanskje opplever du at familien deres har forandret seg? I et forsøk på å unngå krangling eller i frykt for at ungen din ikke skal spise noe, så tilpasser dere kanskje maten i familien til spiseforstyrrelsen.

Kanskje har dere kuttet ut tacofredag, pizza eller begynt å spise mer kylling, grønt og fisk, for å få mindre bråk og krangel hjemme?

Når ungen din nekter å spise og du er redd og føler deg maktesløs, så er det ikke så rart om dere i frykt for at barnet ditt ikke skal spise noe, serverer mindre mat enn barnet faktisk trenger.

Dette er noe som skjer i de fleste familier. Slike tilpasninger kan oppleves som løsninger der og da. Samtidig sniker det seg inn endringer som blir til mønstre og som igjen blir opprettholdende på spiseforstyrrelsen.

Spiseforstyrrelser herjer ikke bare med den unges følelser, men også med foreldrenes.

Kanskje kommer disse overveldende følelsene dine ut som sterke følelsesreaksjoner?

Det er ikke uvanlig. Likevel kan mye av dette påvirke samspillet med barnet ditt på måter som i verste fall gjør vondt verre. Det kan gi ytterligere vonde følelser hos barnet ditt og styrke spiseforstyrrelsens makt over dere begge. Det kan bidra til at barnet ditt i enda større grad forsøker å takle vonde følelser gjennom den mestringsmåten som for tiden oppleves å virke best – for eksempel ved å "nekte" å spise.

Endringer og reaksjoner som dette skjer hos de aller fleste familier i en eller annen grad. Det er en normal konsekvens av å ha fått en spiseforstyrrelse i hus og at man forsøker å løse dette etter beste evne. Det er likevel viktig å jobbe med å bryte slike mønstre for å styrke muligheten for at spiseforstyrrelsen kan slippe taket i barnet ditt

Barnet ditt blir ikke utelukkende påvirket av familien. Kanskje er barnet ditt i miljøer hvor kropp, vekt og utseende får mye fokus?

Kanskje opplever barnet ditt mye positiv oppmerksomhet på det å klare å kontrollere vekt og spise lite som gir økt motivasjon for å fortsette?

For eksempel er kanskje barnet ditt i et idrettsmiljø som virker opprettholdende, eller en del av en vennegjeng eller klassemiljø hvor det fokuseres mye på kropp, vekt, sunnhet og lignende. 

Kanskje bruker barnet ditt mye tid på sosiale medier som TikTok eller Instagram, og følger influensere som har stort fokus på kropp, utseende eller innhold i mat? Alt dette er forhold som virker opprettholdende på overopptattheten av kroppens utseende og frykten for å spise.

Til sammen blir ulike forhold vi har snakket om over her, en del av en ond sirkel som gjør at spiseforstyrrelsen trives og fortsetter å være der. 

Hvilke forhold som er mest involvert i opprettholdelsen vil variere fra person til person, men fysiologiske og psykologiske konsekvenser av underernæring, undervekt, sult og uhensiktsmessige spisemønstre spiller alltid en vesentlig rolle for opprettholdelsen av spiseforstyrrelsen.