Behandlingen tilpasses deg
Erlend
    LES

    Er det slik at behandlingen er helt lik for alle, uavhengig av hvem man er, hva slags spiseforstyrrelse man har, hvor gammel man er, eller hva slags familiesituasjon man har? Helt sånn er det ikke.

    Illustrasjon: 2 personer som pusler sammen to puslespillbrikker- illustrerer at man må finne de rette "brikkene" for den enkelte- tilpasse behandling til behovet

    Selv om spiseforstyrrelser er tilstander med mange fellestrekk, og at vi i dag vet mye om hva som er god behandling for unge, så er det ikke sånn at «one size fits all».

    Behandling må alltid tilpasses den enkelte og deres familie, kultur og livssituasjon. Men uansett bakgrunn og hva slags type spiseforstyrrelse du har, er en eller annen form for involvering av familie, anbefalt for deg som er under 18 år.

    Denne behandlingen (FBT) kan også gis til personer opp til 23 år, dersom de ønsker å ha foreldrene/familien med, og hvis det vurderes som den beste behandlingen.

    Ulike type samtaler 

     Må alle i familien alltid være med ved familiebehandling?

    Illustrasjon. 2 personer som sitter i en terapi samtale

    Nei, det er ikke alltid nødvendig. Det kan være at det er behov for oppdelte samtaler innimellom, som for eksempel egne samtaler for deg, og egne for foreldrene dine, med og uten søsken. 

    Det kan variere noe hvor mye ansvar du vil ha behov for at foreldrene dine tar, og hvor involvert foreldrene dine bør være i behandlingen.

    Dette er avhengig av blant annet hvor gammel du er, alvorlighetsgrad og hvilken spiseforstyrrelse du er rammet av, samt forhold i familien eller livssituasjonen.

    Jo eldre du blir, jo mer aktuelt kan det være å øke behandlingssamtaler for deg alene, i tillegg til familiesamtaler.

    Det er likevel ikke sånn at du ikke lenger trenger foreldres og familiens støtte og involvering når du har en alvorlig sykdom, selv om du begynner å nærme deg eller passerer 18 år. Støtte fra familie er viktig uansett alder.

    Når foreldre ikke kan bidra i behandlingen

    Når vi her bruker ordet foreldre, så mener vi omsorgspersoner som du bor sammen med eller har jevnlig samvær med. Det kan være andre enn biologiske foreldre, som fosterforeldre, besteforeldre eller steforeldre. Mange har skilte foreldre og bor i to hjem. Mange skilte foreldre får til å samarbeide godt om å støtte barnet sitt ut av spiseforstyrrelsen, og får til å møtes til fellessamtaler.

    Men i noen tilfeller har foreldre så vanskelig forhold at de ikke får til å samarbeide uten store konflikter. Da kan det være nødvendig å dele opp samtaler. Dette for å få jobbet godt nok med å gi deg best mulig støtte av foreldrene dine.

    Illustrasjon: 2 foreldre som trekker i et tau. Illlustrerer uenighet og konflikt mellom foreldre

    Det hender at noen har en eller to foreldre som av ulike grunner ikke kan bidra så mye. Det kan skyldes fysisk eller psykisk sykdom, eller andre forhold som gjør det vanskelig å få den støtten du trenger fra dem akkurat nå. Da må vi finne andre trygge voksne som du kan støtte deg til for å bli frisk. Det kan være andre nære familiemedlemmer, venner av foreldrene dine, eller at det i noen tilfeller er behov for hjelp og bistand fra kommunale hjelpetilbud.

    Ulik varighet og hyppighet på behandling

    Du lurer kanskje på hvor lenge og hvor ofte du må gå i behandling?

    Foto: et timeglass- illustrerer tid i forbindelse med ulike varighet av behandling for den enkelte

    Det kan vi aldri si noe helt sikkert om i starten. Vi pleier å møtes en gang i uka, og sjeldnere mot slutten av behandlingen.

    Vi pleier å regne med omtrent et år i behandling, men for noen kan det gå raskere. Noen trenger lengre tid enn et år, noen trenger hyppigere timer i perioder, mens andre trenger noen av de andre behandlingstilbudene vi har.

    Når du strever med andre vansker i tillegg til spiseforstyrrelsen

    Det er ikke uvanlig å ha andre plager i tillegg til spiseforstyrrelsen. Som for eksempel angst for andre ting enn mat og vekt, depresjon, tvangstanker eller selvskading. Mye av dette kan være direkte konsekvenser av å ha en spiseforstyrrelse i livet sitt, og som også gjerne forsterkes av spiseforstyrrelsen. Men noen kan i tillegg ha andre psykiske vansker eller belastninger i livet som var til stede også før spiseforstyrrelsen.

    Som hovedregel skal alvorlige spiseforstyrrelser behandles først. Det gjelder å få det kroppslige mer på plass først, og se hva som er igjen når kroppen din er godt nok ernært, og vekten er stabil der den skal være.

    Foto: Føtter i en trapp for det står step. illustrere stegvise trinn i behandling, at noe må på plass først før man kan gå neste trinn

    Av og til kan andre psykisk plager være veldig alvorlig, eller det er andre alvorlige belastninger i livet, som gjør det nødvendig å også jobbe med dette samtidig med spiseforstyrrelsen. I de tilfellene kan det bli aktuelt å få inn andre behandlingstilbud i tillegg, og samarbeide med andre behandlere utenfor spiseforstyrrelsespoliklinikken.

    Sammen med behandlingsteamet vil dere finne ut av akkurat hva det er du trenger, og hvordan du på best mulig vis kan hjelpes ut av spiseforstyrrelsen

    Klikk deg videre for informasjon om flere behandlingstilbud for spiseforstyrrelser

    Lydfil