I starten føles gjerne endringene du gjør med mat og kropp bra.

Kanskje føler du deg bedre enn på lenge og at det føles som det hjelper med noe?

Akkurat hva spiseforstyrrelsen oppleves å hjelpe med vil variere fra person til person.

For mange gir spiseforstyrrelsen en følelse av kontroll og mestring. Man føler man får til noe. Mange opplever at det å spise lite, eller å overspise og kaste opp, kan dempe indre uro og "bedøver " vonde følelser. Kanskje oppleves spiseforstyrrelsen litt som en slags venn?

Det kan være vanskelig å miste denne "vennen", gi slipp på noe som oppleves bra, og i tillegg( kanskje risikere å få det dårligere). Mange opplever også å få positive kommentarer fra andre. Som at de ser bra ut, er flinke som klarer å spise så lite og sunt eller trene så mye. Dette er konsekvenser som gir motivasjon til å fortsette med det man gjør, og gradvis tar spiseforstyrrelsen mer og mer kontroll over deg.

Kjenner du deg igjen i noe av dette?

Etter hvert kommer likevel negative konsekvenser og vonde følelser som følge av spiseforstyrrelsen. Kanskje forsøker du å takle det ved å ta enda mer kontroll over mat og vekten din? Eller prøver å "spise bort" med overspising? Eller kvitte deg med ved å kaste opp?

Slik blir spiseforstyrrelsen en måte å mestre eller løse noe på, og du blir sittende fast i et mønster som gjør at spiseforstyrrelsen kontrollerer deg.

Sult og underernæring påvirker hjernen sånn at tankene, følelsene og handlingene dine preges på måter som forsterker spiseforstyrrelsen.

Det er vanlig at tanker og handlinger ofte blir mer tvangspreget. Du får litt "ensporet" tanker og handlinger som går på "repeat". Deretter får du et enda større kontrollbehov over maten, vekten og kroppen din.

Dette påvirker også følelsene dine. Følelser kan svinge mer og bli mer intense, eller motsatt – du blir mer flat og deprimert. Som et forsøk på å takle disse følelsesreaksjonene kan spiseforstyrrede tanker og handlinger forsterkes.

Hvis du strever med overspising vil skammen og frykten for å legge på deg etter at du har overspist, sannsynligvis føre til at du prøver å takle dette – enten ved å spise lite i etterkant, kaste opp, trene hardt eller slanke deg mellom overspisingsrundene. Eller en kombinasjon av alt dette.

Dette gjør at kroppen din blir veldig sulten og at hjernen din tenker mye på mat, som igjen gjør deg sårbar for å overspise på nytt. Når dette blir et mønster har du havnet i en en ond sirkel som du blir sittende fast i.

Mer om hvordan kropp og psyke påvirkes av spiseforstyrrelser kan du lære mer om under overskriften Mat&Kropp

En annen måte spiseforstyrret atferd blir sterkere på, er ved slanking og kroppsjekking.

Jo mer du slanker deg og går ned i vekt, og jo mer du driver og sjekker kroppen din i speilet eller ved å stadig veie deg, jo mer fokus får du på kroppens utseende og jo mer opptatt blir du av kroppen og vekten din.

Dette fører til at du får enda sterkere ideer om at det er hva du veier, hvordan du ser ut og hva du spiser som betyr mest for å føle deg bra

​​Du får kanskje tanker som;

" bare jeg spiser mindre, bare jeg blir tynnere så vil jeg føle meg bedre"

Dette gjør at du fortsetter å spise for lite, og du er inne i en ond sirkel som opprettholder og forsterker spiseforstyrrelsen.

Forhold i omgivelsene dine kan også bidra til å holde spiseforstyrrelsen gående.

Kanskje har du personer rundt deg som bidrar til at du tenker dårlig om deg selv? Eller du er i et miljø med stort fokus på kropp, vekt og utseende?

Er du for eksempel i et idrettsmiljø hvor vekt har stort fokus? Har du venner som fokuserer på det å ha tynn eller muskuløs kropp, på slanking og utseende, som kanskje til og med beundrer spiseforstyrrelsen din?

Som de fleste unge bruker du sikkert my tid på sosiale medier hvor det er mye fokus på kropp og sunnhet, og kanskje følger influensere som snakker mye om dette?

Eller er du en del av en nettgruppe for andre med spiseforstyrrelser?

Dette er forhold som øker fokuset på kroppens utseende og som øker frykten for å spise det du trenger.

Kanskje har familien din forandret seg ett at spiseforstyrrelsen kom i huset.

Har det blitt mer krangling og er foreldre dine mer sinte og fortvilte?

Kanskje blir du mye lei deg eller sint på grunn av dette, og forsøker å takle de følelsene ved å ikke spise, kontrollere vekta eller overspise?

Kanskje har hele familien begynt å spise annerledes etter at spiseforstyrrelsen kom? Kuttet ut tacofredag, pizza eller begynt å spise mer kylling, grønt og fisk? "Jippi", tenker kanskje spiseforstyrrelsestankene dine, "det er jo sånn jeg vil ha det».

Men det er nettopp sånt som kan være med på å opprettholde, eller til og med forsterke spiseforstyrrelsen. Nettopp fordi du ikke får i deg den maten du trenger.

Dette kaller vi at familien tilpasser seg spiseforstyrrelsen, og varianter og grader av dette skjer i de fleste familier.

Til sammen blir ulike forhold som vi har beskrevet her, en del av en ond sirkel som gjør at spiseforstyrrelsen trives og fortsetter å være der.

Hvilke forhold som er mest involvert i opprettholdelsen vil variere fra person til person, men fysiologiske og psykologiske konsekvenser av underernæring, undervekt, sult og uhensiktsmessige spisemønstre spiller alltid en vesentlig rolle for opprettholdelsen av spiseforstyrrelsen.