Bare fokus på mat?
Unni
    LES

    Føler du at vi nesten bare snakker om mat, som om det er det eneste viktige? Kanskje lurer du på det som ligger under, det som spiseforstyrrelsen er et symptom på, må ikke det også jobbes med?

    Det er forståelig og veldig vanlig å tenke på dette.

    Først maten, så det andre

    Både forskning og erfaringsbasert kunnskap viser at for å få til å jobbe godt med andre temaer som også er strevsomt for barnet ditt – som kanskje var der før spiseforstyrrelsen kom, og som spiseforstyrrelsen kanskje til og med oppleves å hjelpe med – så må man som en hovedregel først sørge for at kropp og hode er tilstrekkelig ernært.

    Foto: Føttene til ungdommer som går oppover en trapp, hvor det står Step på hvert trinn

    Når dette er på plass, samt at man har fått brutt med skadelig atferd som opprettholder spiseforstyrrelsen, så kan man ta ordentlig tak i det andre. Kroppen må være ernært nok for å få til å jobbe godt med følelser og tanker.

    Symptomer kan dempes og forsvinne ved bedret ernæring

    Flere erfarer at mange symptomer og plager forsvinner, og at spiseforstyrrede tanker dempes eller forsvinner, når kroppen får nok mat og vekta får vært lenge nok der den skal være.

    Men en del erfarer også at det kan ta tid før spiseforstyrrede tanker og overopptattheten av kroppen og matens betydning, slipper helt. Dette er noe som kan henge igjen en stund også etter at mat og vekt er på plass. Noen må jobbe videre med dette en stund for at det skal slippe taket.

    Symptomene må jobbes direkte med

    Det er heller ikke alltid slik at spiseforstyrrelsen er et symptom på noe annet, og at det ligger andre alvorlige vansker under. Og selv om det skulle ligge noe under, som dårlig selvfølelse, engstelse eller noe annet mer alvorlig, så er det likevel ikke sånn at bare man får jobbet med dette, så «slipper» spiseforstyrrelsen automatisk tak i barnet ditt.

    Illustrasjon: en person som har en skygge av et monster bak seg- skal illustrere å være påvirket av frykt

    Spiseforstyrrelse er en egen psykisk lidelse i seg selv, med symptomer som må jobbes direkte med. Akkurat som en angstlidelse eller tvangslidelse ikke trenger å være symptom på noe annet.

    Veien ut av disse lidelsene handler om å jobbe med å mestre angsten og bryte med tvangen. Sånn er det med spiseforstyrrelser også – veien ut handler om å jobbe direkte med spiseforstyrrelsessymptomene: Med å møte og mestre det man er redd for og endre på det som opprettholder.

    Mat er ikke eneste fokus-men nødvendig fokus

    Dette betyr likevel ikke at fokus er utelukkende på mat og spising gjennom hele behandlingen. Det kan også være viktig å jobbe med andre forhold som kan virke opprettholdende på spiseforstyrrelsen.

    Illustrasjon: To hender med hver sin puslespillbrikke

    I noen tilfeller der det er annen alvorlig psykisk problematikk i tillegg, kan det være nødvendig å jobbe også med dette, samtidig som man jobber direkte med spiseforstyrrelsen. Dette er vurderinger som gjøres i felleskap med behandlingsteamet.



    Endring av matinntaket er ikke alltid nok for å bli helt frisk av en spiseforstyrrelse. Det kan være at det er nødvendig å også jobbe med andre forhold. Men man kan ikke bli frisk av en spiseforstyrrelse uten å endre måten man spiser på og hva man spiser. Det gjelder alle typer spiseforstyrrelser.

    Gå inn på MER og les sitater fra foreldre og ungdom om betydningen av mat og vektoppgang for endring av spiseforstyrrelsessymptomene.

    Lydfil

    Sitater fra foreldre  og ungdom om erfaringer med betydningen av mat og vektoppgang

    Jeg er en av dem som har hylt om at hun måtte få psykologisk behandling for alle de vonde og vanskelige følelsene som boblet opp, men i ettertid kan jeg si at det var mat og vekt som hjalp.

    Når jeg forsto sykdommen som en forstyrrelse i hjernen på grunn av undervekt, 
    og at veien ut er mat, så visste jeg hva jeg skulle gjøre, og jeg merket at det virket.

    Når jeg forsto at energiunderskuddet var problemet, 
    ble det lettere å ta de riktige valgene

    Jeg trodde jeg måtte bli glad for å bli frisk, men det var motsatt: 
    Jeg måtte bli frisk for å bli glad.


    Noe klarner opp. Personligheten hennes, slik vi husker den, kommer tydeligere fram. Hun følger sult og tør å forsyne seg med mer. BMI er 23,2. Hun er ikke fornøyd med kroppen sin, men tåler den. Mange bruker WR+ for å omtale 10% mer enn vekten de ville hatt om de aldri hadde blitt syke. Hun er nå 12% over.


    Hatet mot egen kropp økte i takt med at vekten gikk opp. Og når hun begynte på skolen fikk hun seg en smell med å føle seg så annerledes. Men så gikk vekten opp igjen, og det begynte å stilne. 2 kg til opp, og det er kanskje det som gjorde hele forskjellen?! Ikke gi opp, plutselig løsner det.



    Vår datter måtte opp på BMI 24-25 før den magiske endringen skjedde. Vanskelig å stå i for den syke og pårørende, men ha tro på prosessen er mitt beste råd. 
    Hadde noen sagt til meg i sommer at vår datter ville framstå mer frisk og fornøyd med kroppen sin på BMI 24, enn 22, så hadde jeg ikke trodd på det et sekund, men det er altså tilfelle.