• De hyggelige måltidene – som fredagstaco foran TV-en, lange frokoster i helgene og pizza på lørdagskvelden – forsvinner, og det oppleves kjipt.
  
  
• Foreldre er ofte slitne, mer sinte og virker bekymret eller triste.
• Det blir mer krangling og mer utrivelig hjemme.
• Mange kan grue seg til måltidene fordi de ofte blir vanskelige.
• Mange er bekymret for sin syke søster eller bror, og redd for at han eller hun skal dø.
• Søsken kan også bli sint på sitt syke søsken, og sint for hva spiseforstyrrelsen gjør med familien.
• Ofte oppleves situasjonen hjemme forvirrende. Det kan være vanskelig å skjønne hva som skjer med søster eller bror, og hvorfor de er så forandret.
• Mange kjenner på sorg og savn etter slik søskenforholdet og familielivet var før.
• En del opplever å ikke kunne ha med venner like mye hjem som før, og savner dette.
• For noen kan det føles som å miste foreldrene litt. De kan føle at de mister foreldrenes oppmerksomhet og føle seg glemt fordi spiseforstyrrelsen tar så stor plass i familien.
  
  
• En del kan kjenne på sjalusi og misunnelse for den oppmerksomheten den syke får.
• Søsken kan bli forsiktige med å ta plass med egne behov fordi de tenker at foreldre har nok å stri med fra før.

Selv om søsken påvirkes og belastes, så betyr ikke det at det er den syke sin skyld at det blir sånn.

Det er sånt som skjer i familier når sykdom rammer. Det er ikke annerledes enn om noen i familien fikk en annen alvorlig sykdom, som for eksempel kreft. Det ville også påvirket familien på mange måter.