Mange er opptatt av å trene og spise sunt og bruker mye tid og energi på dette. Det er jo ikke et problem i seg selv. Så hvor går egentlig grensen mellom hva som er normalt og unormalt, sunt og usunt, frisk og syk?

Det er ganske normalt å ha perioder av livet der man er mer opptatt av sunnhet og trening, eller til og med har et anstrengt forhold til mat, uten at det trenger være et problem.

Dessverre er det ganske vanlig å ha perioder der man er misfornøyd med eget utseende, særlig i ungdomsårene, men uten at dette nødvendigvis utvikler seg til å bli en spiseforstyrrelse. Det er heller ikke uvanlig at noen barn er mer kresne enn andre, eller periodevis spiser mindre eller er ekstra kresne, uten at det trenger å dreie seg om en spiseforstyrrelse.

Samtidig er det en ekstra risiko for barn og ungdom å være veldig opptatt av sunnhet, kropp, utseende eller å begynne med slanking, rett og slett fordi det kan skli over til det sykelige.

Likevel er det ikke alltid et helt tydelig skille mellom normalt og unormalt, frisk og syk. Det som startet med godteristopp eller et ønske om å komme i bedre form, kan i verste fall utvikle seg til en alvorlig spiseforstyrrelse.

Hvor går egentlig grensa?

Hvis tanker og følelser om mat, kropp og vekt tar så stor plass i livet til barnet ditt at det blir styrende for de fleste valg barnet ditt tar i hverdagen, så har det bikket over en alvorlig grense. Og hvis matinntak og vekt i vesentlig grad påvirker hvordan han eller hun har det med seg selv, så er det ikke lenger normalt, men en psykisk lidelse som trenger behandling.

Trykk deg inn på de neste temaene for å lære mer om hva spiseforstyrrelser er og hva som kan være typiske tegn å se etter.