Hvor går egentlig grensen mellom hva som er normalt og unormalt? 

Mange er i perioder av livet opptatt av å trene og spise sunt, og noen er bare kresne, uten at det trenger å være et problem.

Jeg hørte om en mamma som fjernet alt godteriet i huset fordi familien skulle bli sunn! Og en pappa jeg kjenner begynte å sykle hver dag etter middag for å komme i bedre form. Jeg husker også at broren min bare ville spise spagetti en periode. Heldigvis varte ikke det så lenge.

Dessverre er det ganske vanlig å ha perioder – spesielt i ungdomstiden – hvor man er misfornøyd med utseendet sitt. Uten at dette vanligvis utvikler seg videre til en spiseforstyrrelse. Med tanke på alt fokuset på utseende, kropp og sunnhet i samfunnet vårt, er det kanskje ikke så rart at mange blir kritiske til hvordan de ser ut.

Samtidig kan det å ha mye fokus på utseende, kropp, vekt og sunnhet være skummelt særlig når man er i ungdomsårene. Det som startet med et ønske om å bli sunnere med godteristopp eller å komme i god form gjennom mye trening, kan skli over til å bli et problem og i verste fall bli til en spiseforstyrrelse.

Men det er ikke alltid et helt tydelig skille mellom hva som er normalt og unormalt, og mellom å være frisk og å være syk.

Så hvor går egentlig grensa? Og når blir det en sykdom?

Hvis tankene og følelser dine om mat, kropp og vekt tar veldig stor plass i livet ditt og påvirker mye av det du gjør, så har du allerede gått over en grense. Hvis det som betyr mest for hvordan du har det med deg selv er hva du spiser, hvordan du ser ut, hvor tynn du føler deg og hvor mye du trener, så er det ikke lenger normalt. Da er det et alvorlig problem du trenger hjelp med.