Kanskje ønsker du å være med på påvirke tempo på endringer, være mindre redd og være mer motivert før du skal begynne å endre på hva du spiser?

Men en hjerne og kropp preget av for lite mat bidrar nettopp til mange av de symptomene du har. Som redsel og lite motivasjon for å endre på handlingene dine knyttet til mat og kropp. Det gjør det også vanskeligere å få jobbet godt nok med tankene og følelsene dine.

Jo lenger du blir værende i en tilstand med for lite mat, undervekt, underernæring og/eller feilernæring, jo mer setter sykdommen seg fast og påvirker følelser, tanker og kropp negativt. Dette gjør det vanskeligere for deg å bli frisk igjen.

Derfor må biologien i kroppen på plass først, sånn at både kropp og psyke kan fungere best mulig.

Det er ikke bare på grunn av hva sulten gjør med kropp og hjerne at tilstrekkelig og normal mat er viktig for å bli kvitt spiseforstyrrelsen.

Spiseforstyrrelser kan forstås som en angstlidelse.

Å ha angst betyr at du er veldig redd for noe som ikke er farlig. Alarmen i hjernen din går av, men det er falsk alarm.

Noen kan ha angst for å kjøre heis, gå i høyder eller for edderkopper. Når vi er redde så er instinktet vårt å unngå det vi er redd for. Og det er jo lurt hvis noe virkelig er farlig, men ikke lurt når det er "falsk alarm". Jo mer du unngår det du er redd for, jo mer vokser angsten. Da får du nemlig ikke erfart at det kan gå bra og at du kan mestre angsten.

Akkurat det samme skjer når du har angst for mat og vektoppgang. Du gjør det du kan for unngå det du er redd for. Det vil si at du lar være å spise nok eller unngår visse mattyper. Ved å unngå å spise det du frykter så vil angsten for maten vokse. Så hva kan du gjøre med dette?

Eneste veien ut av angsten er å møte den.

Det vil si å øve på å spise nok og variert. Jo mer du øver, jo mer vil angsten dempe seg etter hvert. Men det kan ta tid før angsten roer seg. Dette gjelder alle former for spiseforstyrrelser og ikke kun ved undervekt.

Forestill deg at du hadde hatt en helt annen sykdom enn spiseforstyrrelse, og legen sa at behandlingen var 4 forskjellige piller som du måtte ta på ulike tidspunkt gjennom dagen.

Men så ville du hoppe over to av pillene eller bare ta halve pilla fordi du syns det smakte vondt. Da ville du jo ikke fulgt hele kuren og på den måten hindret deg selv i å bli frisk. Sånn er det med behandlingen for spiseforstyrrelser også.

Hele kuren må tas. Det vil si nok mat, variert mat og ofte nok gjennom dagen.

Alt dette vi har gått gjennom nå er hva som ligger bak uttrykket «mat er medisin». Nok mat er første steg på veien til å bli frisk.

At mat er medisin, betyr ikke denne medisinen alene alltid er nok for å komme seg ut av en spiseforstyrrelse, men at det er nødvendig medisin for å ha mulighet til å bli helt frisk.

Og husk; du kan ikke øve på det du er så redd for helt alene. Du trenger støtte.

Hvis noen som har skikkelig høydeskrekk skal øve seg på å gå opp i høyden, så trenger de å ha med seg noen som ikke er like redde – for i det hele tatt å tørre å øve.

Du trenger altså å ha med deg noen som er mindre redd når du skal tørre å utfordre angsten for maten.

Hva med når problemet handler om overspising? Når du har episoder der du mister kontrollen over maten og ender med å spise veldig mye? Da tenker du sikkert at veien ut av det her, ikke kan være å spise mer?

Det er forståelig at det høres rart ut å snakke om mat som medisin når overspising er problemet. Men spisemønstrene dine kan bidra til overspisingsproblemet.

Sammenheng mellom spisemønstre og overspising

Mange med bulimi eller overspisingslidelse prøver stadig å spise lite, spise sjelden, slanke seg, trene og ligge unna visse matsorter for å forsøke å unngå å legge på seg og unngå overspising.

Ofte fører dette til et ganske kaotisk spisemønster, med veksling mellom lite og mye mat.

Kjenner du deg igjen? Kanskje har du tanker som dette:

Problemet mitt er jo ikke at jeg spiser for lite, men at jeg spiser for mye. Og at jeg ikke kan spise nesten noe uten å legge på meg. Derfor må jeg følge en streng plan, spise lite og ligge unna alt som jeg lett overspiser på. Spiser jeg litt mer enn det jeg har planlagt, så mister jeg helt kontrollen. Jeg eier ikke selvdisiplin.

Det viktig at du er klar over følgende:

Et viktig bidrag til at overspising skjer, er at du spiser for lite eller for sjelden, og har for strenge regler for hva du kan spise. Til slutt blir du så sulten og suget etter mat blir så sterkt, at du blir sårbar for å miste kontroll over matinntaket ditt. Spiser du litt «feil» eller litt utenfor planlagt skjema, så tenker du kanskje at det kan være det samme med hele greia, og at du da like gjerne bare kan gi opp og spise i vei. Høres det kjent ut?

Når du først overspiser, så er det nok sjelden gulerøtter du overspiser på? De aller fleste ender opp med å overspise mat som inneholder nettopp det de så hardt forsøker å unngå, som mat med høyt innhold av karbohydrater og fett. Det er det grunner til. Det man stadig nekter seg selv å spise, er gjerne det som kropp og psyke besatt lengter etter. En sulten kropp er desperat etter mat som raskt gir , sånn som karbohydrater og fett gjør.

Overspising handler ikke om manglende viljestyrke, dårlig selvdisiplin og svakhet!

Det må spises nok og ofte nok, for å redusere overspising

Skal du bli varig kvitt overspising er det viktig å få på plass en regelmessig måltidsrytme med nok mat til hvert måltid. På den måten holder blodsukkeret seg mer stabilt og humøret svinger mindre. Da vil du også bli mett på måter som varer, og unngår å bli "ulvesulten" kort tid etter du har spist. Du trenger også å tillate deg å spise variert mat. Det vil si alle typer matsorter, også det du tenker på som nei-mat. Dette er for å unngå at savnet etter den typen mat skal bli så stort, og at når du først får anledning til å spise det så mister du kontroll over mengden.

Slanking kan bidra til overvekt.

Hvis du strever med overspising så tenker du kanskje lignende dette;

Jeg legger jo på meg av ingenting og i hvertfall av brød, pasta, saus og kaker. Jeg kommer til å miste helt kontroll og bli smellfeit hvis jeg skal spise sånn mat og mange måltider om dagen!

Sånn er det vanlig å tenke. Men det er ikke vanlig mat og nok mat du legger på deg av. Hvis du legger på deg så skyldes det i så fall mest overspisingen.

Så på en måte er det de stadige forsøkene på å begrense hva du spiser eller slankingen som fører til at du legger på deg. Dette fordi det bidrar sterkt til at overspising skjer på nytt og på nytt.

Slanketanker og slankeatferd er veldig opprettholdende på overspisingsproblemer.

Derfor er det viktig å endre fokus vekk fra slanking, og heller ha som mål å stabilisere vekten der den er. Dette gjelder også om du er overvektig. Dette kan være skikkelig vanskelig å tro på, og det kan være vanskelig å slutte med å stadig forsøke å slanke seg. Både fordi du er så vant til det og er redd for å miste kontrollen over vekten din. Likevel kan dette være nødvendig for bli kvitt overspisingsproblemet og for å unngå at du legger på deg enda mer. Derfor er mat medisin også for deg som har overspising som problem.

Men husk, det å jobbe seg ut av bulimi og overspisingsproblematikk er krevende og ikke noe du kan klare alene. Til det trenger du behandling og god støtte av dine foreldre eller andre nære.