Kroppen din er i vekst og trenger nok mat for å skal utvikle seg som den skal.

Derfor trenger du å spise det samme som andre ungdom – minst. Hvis du er undervektig trenger du i en periode, frem til du har oppnådd sunn vekt, mer mat enn andre ungdommer som ikke er undervektige.

Maten du spiser må derfor inneholde nok energi daglig for å gi deg en nødvendig reduksjon av undervekten. Akkurat hva du bør veie for å ha en sunn kropp og psyke er en vurdering som gjøres av lege. Anbefalt tempo for å redusere undervekt er minimum 0,5 til 1 kg per uke. 

Du tenker kanskje at du legger på deg av den minste lille matbit. Sånn er det ikke. For å få til reduksjon av undervekt trengs det ganske mye mat. Ofte mer enn du tror.

Da hjelper det ikke med lett-produkter. Du trenger smør eller margarin på brødskiva, saus til middag og helfete varianter av melk, ost og pålegg.

Det er fint med frukt og grønnsaker, men frukt og grønt bør aldri erstatte brødskiver med pålegg eller middag. 

Du må spise mat regelmessig for at kroppen skal få hyppig nok påfyll til å fungere godt nok, og for å bryte med det som opprettholder spiseforstyrrelsen.

​​​​​​Dette gjelder for alle typer spiseforstyrrelser, også bulemi og overspisingslidelse. 

Det betyr at du bør spise mat omtrent hver tredje time. Det vil si fire hovedmåltider: Frokost, lunsj, middag og kveldsmat.I tillegg bør du ha ett til to mellommåltider.

Hvorfor må jeg spise så ofte?

• Hvis du er undervektig må du få i deg nok mat sånn at du kan redusere undervekten din. Og for å få i seg nok må man spise ofte nok!
• Du må holde blodsukkeret ditt stabilt sånn at du orker å konsentrere deg på skolen, ha energi til å henge med venner og for å ha et stabilt humør.
• Hvis du strever med overspising er regelmessig mat viktig for å redusere sultfølelsen og trangen til å overspise.

Kanskje vil du helst spise vegetarmat eller helt vegansk fordi du tror det er sunnest eller fordi du tenker på miljøet og dyrevelferd?

Når du har en spiseforstyrrelse frarådes alle typer spesialkost, med mindre du har cøliaki, diabetes eller andre allergier. Eller hvis et vegetarisk kosthold alltid har vært normalen i din familie. Å følge en spesiell type kost kan gjøre at spiseforstyrrelsen trives ekstra godt som igjen gjør det vanskelig å bli frisk.

Det du trenger er normal mat.

Men hva betyr egentlig det?

Normal mat betyr det som regnes som normalt kosthold i kulturen du lever i.

 Gjennom dagen trenger du mat som inneholder nok energi, proteiner, karbohydrater, fett, mineraler og vitaminer

En middag bør bestå av en porsjon proteiner (f.eks fisk, kjøtt, kylling, egg), kabohydrater (f.eks ris, pasta, poteter, kornprodukter, cous-cous, bulgur), og en fettkilde (f. eks saus, dressing, smør, stekefett) og grønnsaker.

 Nå tenker du kanskje:

Ja, men kalorier er dritskummelt, og jeg kan ikke spise fett og karbohydrater fordi da kommer jeg til å rase opp i vekt.

Spiseforstyrrelser kan gi deg mange ideer om hva slags mat som er farlig for deg og om hva som er sunn mat. Det kan være tanker om at kalorier, sukker og fett er farlig eller andre ideer om sunt og usunt.

Ingen mat er farlig! 

All mat er trygg mat og hører til i et normalt kosthold i passe doser.

Smart mat

Vi bør snakke om smart mat heller enn sunn mat. 

Du trenger variert mat. Ikke bare fordi kroppen trenger variert næring, men fordi mat er mer enn næring. Det er også kos, sosialt og smaksopplevelser.

Derfor kan vi si at det er smart å spise brødskiver og drikke melk på morgenen, for da har du energi til skolen. Og at det er smart å kose seg med popcorn på kino fordi da blir opplevelsen litt bedre. Eller kunne spise pizza sammen med venner fordi det er sosialt. Dette er en del av det som er vanlig og normalt for en ungdom. Fordi målet er å komme tilbake til normalitet så raskt som mulig er det viktig å bringe inn variasjon i maten når du har en spiseforstyrrelse.

 Kosttilskudd kan være nødvendig ved underernæring, feilernæring eller undervekt.

Akkurat hva du trenger er det legen din som må vurdere.

 

Den viktigste måten å få i deg alt du trenger av næringstoffer er gjennom nok mat, sammensatt mat.

Man trenger i utgangspunktet ikke spesialkompetanse på mat for å vite hva en ungdom med spiseforstyrrelse trenger.

Men når du er rammet av en spiseforstyrrelse kan du ikke stole på egne vurderinger av hva du trenger av mat. Dette fordi fornuften din er forstyrret av spiseforstyrrede tanker.

De fleste foreldre kan nok om hva ungdom trenger å spise. Du kan derfor stole på dem. Dersom du eller dere er i tvil om noe, så får dere hjelp av behandleren din eller en klinisk ernæringsfysiolog.

Mange foreldre og ungdommer finner også god støtte i kostplaner som er utarbeidet av klinisk ernæringsfysiolog. En kostplan kan fungere som en veileder i hvor mye og hva slags mat som trengs, og den kan gi trygghet og forutsigbarhet.  

Motvirk å bli for opphengt måling og veiing

Det er viktig å ikke følge kostplaner helt slavisk. Det kan forsterke kontrollbehovet som du sannsynligvis allerede har for mye av, og igjen gjøre det vanskeligere for deg å bli kvitt spiseforstyrrelsen helt.

Så forsøk å unngå å bli for opphengt i å måle og veie nøyaktig. Sørg heller for variasjon av matsorter i kosten din fra starten av. Det er den tryggeste veien tilbake til normalitet for de aller fleste.

Synes du det vi har beskrevet høres altfor mye ut for deg, og mye mer enn vennene dine spiser? 

Du må ikke glemme at vennene dine som ikke har en spiseforstyrrelse ofte spiser mat som du ikke har oversikt over. For eksempel er det helt vanlig at ungdom mellom måltider spiser snacks, brus, godteri og andre ting som du kanskje har kuttet ut. Derfor må det sikres at du får i deg minst tilsvarende mengder frem til du klarer å spise normalt av deg selv.