LES
Målet med behandling er at du skal kunne få et bra ungdomsliv – og etter hvert et bra voksenliv – hvor ikke forholdet til mat, vekt og kropp er det som styrer hva du gjør i livet ditt, eller hvordan du har det med deg selv og andre.
For at du skal ha mulighet til å ha et godt liv uten en spiseforstyrrelse, så må du få endret på det som får som den til å trives å bli værende der.
Fokus i behandlingen
Det som særlig får spiseforstyrrelser til å trives og bli værende, er uheldige spisemønstre og for lite mat.
Forskning viser at det å få endret på atferden din knyttet til mat og måltider, er nødvendig for at du skal kunne bli frisk. Dette gjelder uansett hva slags type spiseforstyrrelse du har.
Det er derfor endring av matinntaket og spisemønstrene dine, som er det viktigste fokuset i de første fasene av behandlingen.
I tillegg er det viktig å få stoppet andre skadelige handlinger. Som for eksempel oppkast eller overdreven fysisk aktivitet.
Du blir kanskje stressa når du hører dette og tenker at alt kommer bare til å bli verre ved å endre på dette?
Det er forståelig om du tenker sånn. Det er ikke uvanlig at det kan oppleves å bli verre i starten, ved at spiseforstyrrelsestanker blir sterkere og du blir mer stresset. Det blir gjerne verre en periode, før det begynner å bli bedre.
Selv om det er kjipt at det kan bli sånn en periode, så er dette like fullt veien til at du kan få mer kontroll over tankene dine, få et mer avslappet forhold til mat og kropp og få det bedre med deg selv.
Familiens rolle i behandling
Familiebasert behandling
For deg som er ung er det anbefalt at familien din involveres i behandlingen. Særlig foreldrene dine eller andre omsorgspersoner.
Dette gjelder uansett type spiseforstyrrelse. Det er dette gjeldende forskning viser at gir best resultater for de aller fleste.
Den anbefalte behandlingsformen for de under 18 år, heter familiebasert behandling (FBT) og er utarbeidet spesifikt for spiseforstyrrelser.
Du lurer kanskje på hvorfor mamma og pappa bør være involvert, og tenker kanskje som dette:
Jeg er jo ikke et barn lenger, og dette er min private greie. Jeg vil ikke at mamma og pappa skal vite alt, og jeg vil ikke at de skal blande seg. Det vil være skikkelig kleint å skulle sitte sammen med dem og snakke om det her.
Det er jo helt forståelig om du tenker sånn. Men har du kanskje merket at ditt strev med mat har gjort noe med forholdet mellom deg og foreldrene dine?
Spiseforstyrrelser påvirker og påvirkes av familielivet
Spiseforstyrrelser gjør ofte mye med familier og forholdet mellom familiemedlemmene.
Kanskje krangler dere mye mer? Kanskje er foreldrene dine mye bekymret eller sinte og oppleves masete? Kanskje føler du deg mye alene med dette? Eller føler deg lite forstått av foreldrene dine?
Sånn er det i alle fall for ganske mange.
For noen kan det også ha vært vanskeligheter i familien fra før, som også virker inn på spiseforstyrrelsen og hvordan de har det. Sånne vanskeligheter kan BUP hjelpe dere med. På den måten kan foreldrene dine gi deg god støtte, og dere kan snakke sammen på måter som gjør at du kan få det bedre.
Familien med på laget
Spiseforstyrrelser er dessuten en sykdom det er svært vanskelig å jobbe seg ut av alene. Du trenger støtte av både behandlere og av familien din.
Det å tørre å spise det du trenger og kjempe mot spiseforstyrrede tanker og handlinger, er for vanskelig å få til alene. Da trenger du noen med deg på laget som er sterkere enn spiseforstyrrelsen, og som ikke er like redd for å spise som deg. I de aller fleste tilfeller er det foreldrene dine som best kan gi deg denne støtten. De er glade i deg og ønsker det aller beste for deg.
Hva skjer i timene på bup ? - film
Familiesamtaler
Familiebasert behandling (FBT) handler om å få familien din med på laget i kampen mot spiseforstyrrelsen. De fleste samtalene foregår derfor sammen med deg og foreldrene dine, i det vi kaller familiesamtaler. Det kan også være aktuelt å ha med søsknene dine i noen av samtalene.
Samtalene har som mål å hjelpe og støtte deg og dere i dette krevende arbeidet gjennom hele denne prosessen.
Samtalene har blant annet fokus på å hjelpe dere til å forstå mer av spiseforstyrrelsen, hvordan det er å være deg, og til å forstå hverandre bedre. Samtalene skal også bidra til å styrke din tro på at du kan få et bra liv uten spiseforstyrrelsen, at den er verdt å kjempe seg ut av, og at du med støtte kan klare å komme deg ut av den.
Behandlingen har et særlig fokus på å hjelpe foreldrene dine til å gi deg den støtten du trenger for å komme deg ut av spiseforstyrrelsen, og hjelpe dere til å kommunisere så godt som mulig oppi det hele.
Fysiske undersøkelser og veiing
I tillegg til samtaler må også kroppen følges opp. Det vil si at det vil være jevnlige vektkontroller og andre undersøkelser ved behov.
Lege er involvert i alle behandlingsløp, men behovet for legeundersøkelser vurderes i hvert enkelt tilfelle. Det er ikke alltid legen som står for veiingen, og ikke alle trenger fast legeundersøkelse hver uke.
Vurderes den fysiske tilstanden som alvorlig, vil legen være tett involvert. Den fysiske helsen vil følges opp hyppig ved alvorlig undervekt, underernæring eller oppkast.
Tilgang på klinisk ernæringsfysiolog
For å få god informasjon om hva man trenger å spise, får alle tilbud om en eller flere samtaler hos klinisk ernæringsfysiolog i starten, eller underveis ved behov.
Klikk deg videre for mer informasjon om hva familiebasert behandling går ut på, hva involvering av familie egentlig betyr.
LYTT
Hva går behandlingen ut på?
MER
Mer informasjon om nasjonalt pasientforløp for barn og unge og anbefalt behandling
På helsedirektoratet.no finner du mer om hva som er anbefalt behandling.
- Nasjonalt pasientforløp: KLIKK HER...
- Behandlingsanbefalinger: KLIKK HER...
- Psykoterapi for barn og unge med spiseforstyrrelser: KLIKK HER...
Siv.no (Sykehuset i Vestfold) om nasjonalt pasientforløp: KLIKK HER...
Ung.no om hva som er anbefalt behandling av spiseforstyrrelser for barn og unge: KLIKK HER...
REFERANSER
- Ganci, M. (2021). Familiebasert terapi: Håndbok for foreldre med barn og ungdom som strever med anoreksi. Fagbokforlaget
- Helsedirektoratet.no (30. september 2022). Spiseforstyrrelser hos barn og unge under 23 år: Nasjonalt pasientforløp. Hentet fra: helsedirektoratet.no/nasjonale-forlop/spiseforstyrrelser-hos-barn-og-unge
- Locke, J. & Grange, D.L. (2013). Treamtment Manual for Anorexia Nervosa: A Family-Based Approach (2. utg.). The Guilford Press.
- Rø, Ø., Hage, T., W. & Torsteinsson, V. W. (red.) (2020). Spiseforstyrrelser: Forståelse og behandling. Fagbokforlaget.