En mindfullnessvideo for barn og unge hentet fra en kanal på YouTube som heter «Livetogsånn»:

Pusten og følelser- du er god nok

Hentet fra «Livetogsånn» på YouTube:

Pust med naturen(s-pust)

Hentet fra «Livetogsånn» på YouTube:

Puste i dyrestillinger

Følelser- en del av det å være menneske

Vi er alle født med er stort spekter av følelser. Babyer viser følelser med en gang de kommer til verden, og vi har de samme følelsene på tvers av kulturer og miljøer.

Vi har mange ulike følelser, slik som sinne, glede, tristhet, redsel, glede, skyld, skam og avsky. Dette kaller vi ofte grunnfølelser. Men vi bruker ofte også andre navn på følelsene våres. Slik som for eksempel kjærlighet, frustrasjon, sjenerthet, misunnelse, kjedsomhet, flauhet, depresjon, irritabilitet, optimisme, håpløshet, sympati, hat og så videre. Dette er varianter av grunnfølelsene våre.

Dette betyr at alle følelser vi har er normale, også de vonde, og de er en del av det å være menneske.

Hva trenger vi følelsene våre til?

Følelser er viktig kommunikasjon til oss selv.

Hvordan har jeg det nå? Hvorfor reagerte jeg sånn? Er det noe jeg bør ta hensyn til?

Følelser er kommunikasjon til andre.

Sånn at andre kan forstå oss og vite hvordan de skal møte oss.

Følelser er noe vi trenger for å reagere/handle .

Som for eksempel å klare si ifra hvis noen krenker oss, hoppe unna om en bil holder på å kjøre på oss eller gråte for å sørge over å ha mister noen vi er glade i.

Følelser er rett og slett viktige for at vi skal overleve som art. Det er alarmsystemet vår. Det vil si at vi trenger alle følelsene våre, også de vonde, for å klare å beskytte og ta vare på oss selv. Og vi trenger følelsene våre for at vi skal klare å fungere blant andre, i flokken vår, ved å kommunisere tydelig til andre og uttrykke våre behov.

Følelser kan være vanskelige, vonde, uutholdelige og forvirrende, på måter som gjør at vi vil ha dem vekk. Men følelser er ikke farlige selv om de er vonde.

Følelser endrer seg stadig.

Selv om du ikke gjør noe som helst for å endre på en sterk følelse, så vil den på et eller annet tidspunkt endre seg og bli mindre intens.

Følelser kommer og går, og øker og minsker i styrke, som bølger på havet eller skyer på himmelen.

Følelser er der alltid av en grunn, alltid en årsak

Det er alltid noe som setter i gang en følelse, noe som utløser at vi føler som vi føler.

Følelser har alltid en årsak. Det er alltid en forklaring på at følelser oppstår, selv om vi ikke alltid klarer å finne ut hva som satte det i gang.

Det du føler akkurat her og nå kan henge sammen med flere forhold:

Det kan for eksempel handle om noe du har opplevd i forkant, eller det kan henge sammen med noe du tenkte på, eller noe du så eller luktet som minnet deg om noe.

Styrken på følelser kan påvirkes av mange ulike ting. Intensiteten kan påvirkes av kroppslige forhold. Hvis man for eksempel er trøtt og har sovet for lite, så blir man mer sårbar for å reagere sterkere på ting, for eksempel ved å lettere bli irritabel. Følelser kan også påvirkes av matinntaket, som ved å få i seg for lite mat og være sulten, og følelser påvirkes av stress og slitenhet.

En følelsesreaksjon er aldri feil og du føler ikke feil. Du føler det du føler. Det er alltid en grunn til det du føler.

Når vi reagerer følelsesmessig påvirkes både kroppen vår, opplevelsene våre, handlingene og tankene våre.

En følelsesreaksjon består av:

En fysiologisk reaksjon inni oss. Alle følelser fører til forandringer i kroppen vår. For eksempel ved at pulsen øker, vi blir varme, kalde, får hjertebank, pulsen senkes og så videre.

- En kroppslig reaksjon på utsiden. En følelsesreaksjon inni oss påvirker kroppsspråket vårt, ansiktsuttrykk, toneleie på stemmen vår og så videre. Slik som å bli rød i fjeset når vi er sinte, og knipe øynene sammen, stramme munnen, spenne muskulaturen eller knytte hender.

- En handlingstrang. Følelser gir en handlingstrang. Vi kjenner en trang til å gjøre bestemte handlinger, som å rope, skrike, trampe eller få lyst til å angripe. Eller en trang til å trekke oss unna, legge oss ned eller gråte når vi er triste.

- Handlinger. Følelsene kan få oss til å gjøre ulike handlinger. For eksempel trekke oss unna når vi blir redde eller ved å kjefte når vi blir sinte.

- Tanker. Når vi reagerer følelsesmessig så påvirkes tankene våre. Hvis vi for eksempel er triste, så blir tankeinnholdet vårt preget av tristhet og vi tenker triste tanker. Når vi kjenner på frykt, har vi ofte tanker med innhold som handler om det vi er redd for eller det vi frykter at skal skje.

Når en følelse oppstår skjer det en kjedereaksjon mellom de ulike delene. De ulike delene påvirker hverandre begge veier.

Følelsene våre påvirkes av mange forhold.

Hva som skjer utenfor oss, hvordan vi fortolker det som skjer (tankene våre), hvordan vi selv handler, og av fysiologiske forhold i kroppen vår.

Følelser påvirker tankene og opplevelsen vår

Selv om det alltid er en grunn til at vi føler som vi gjør akkurat der og da, så kan vi likevel ikke alltid stole fullt og helt på følelsene våre. De kan noen ganger lure oss litt, særlig når følelser er sterke.

Når vi kjenner en sterk følelse så kjennes de overbevisende sanne ut. Hvis du for eksempel føler deg deprimert, så kjennes det ofte ut som alt er håpløst og at du ikke får til noe, og det kjennes helt sant ut for deg, selv om det ikke stemmer helt.

Når du føler deg tjukk, er det for eksempel ikke det samme som at du er tjukk. Når du føler deg mislykket, er det ikke det samme som at det er det du er. Når du føler deg dum, er ikke det samme som at du er dum.

At du føler deg sånn er ikke det samme som at det er sånn.

Følelser påvirkes av tankene våre

Hvordan vi føler har ofte stor sammenheng med hvordan vi tolker og forstår noe.

Hvis jeg for eksempel er i en samtale med noen, og jeg ser at den jeg snakker med ser mye bort, så finnes det flere tolkninger på dette: Hvis jeg tolker det som at hun synes det jeg sier er kjedelig, eller at jeg er en kjedelig person, så kan jeg reagere med å bli lei meg eller sint. Men jeg kan også tolke det som at hun er sliten eller lei seg.

Hvordan det står til inni kroppen vår, har rett og slett mye å si for hvor sensitive vi blir for å reagere følelsesmessig og hvor sterke følelsesreaksjonene vår blir.

Det er det mulig å påvirke følelsesreaksjonene våres på flere måter: Gjennom å påvirke tankene våre, atferden vår, og fysiologien i kroppen vår.

Hvordan vi tolker noe henger gjerne sammen med erfaringene vi har med oss. Hvis jeg for eksempel har opplevd å bli mobbet eller utestengt, eller på andre måter blitt behandlet dårlig, så kan det gjøre at jeg har med meg en frykt og en forventing om å bli møtt dårlig av andre. Dette kan gjøre at jeg lettere tolker andre som avvisende eller tenker at de ikke liker meg.

Følelser påvirker handlingene våre

Følelsesreaksjonene våres påvirkes altså av hva vi tenker – og hva vi tenker kan påvirkes av hva vi føler. Det samme er det med handlingene våre. Følelser påvirker handlingene våre, men handlingene kan også forsterke eller dempe følelsene våre.Hvis jeg for eksempel er trist og kjenner en handlingstrang til å legge meg i senga og ikke snakke med noen, ikke gå på jobb eller skole og trekke meg tilbake fra venner – så kan dette igjen forsterke tristheten min. Det kan skyldes at jeg blir liggende der lenge aleine og kverner rundt med mine egne negative tanker, og heller ikke opplever eller gjør noe som kan endre sinnsstemningen min.

Handlinger påvirker følelsene våre

Motsatt kan også handlinger dempe intensitet på vonde følelser. Hvis jeg føler meg veldig urolig og engstelig, så kan det for eksempel hende at det å høre på beroligende musikk, ta meg et varmt bad, eller gå meg en tur, kan dempe disse følelsene litt.

Følelser påvirkes av fysiologien i kroppen vår.

Hvordan det står til med kroppen vår påvirker også følelsesreaksjonene våre, særlig styrken på reaksjonene våre.

Hvis kroppen er syk og har feber, så kan det for eksempel gjøre at vi ikke reagerer like sterkt på noe som hvis vi var friske, eller motsatt. Hvis vi har store smerter så kan det for eksempel gjøre oss mer irritable. Hvis vi er sultne, blir følelsesreaksjoner ofte sterkere. Hvis vi spiser veldig sjeldent og uregelmessig, kan det gjøre at følelsene våre svinger mer. Hvis kroppen er i konstant sult sånn som ved undervekt, kan det dempe følelser og gjøre oss mer deprimerte eller mer engstelige.

Hvordan det står til inni kroppen vår, har rett og slett mye å si for hvor sensitive vi blir for å reagere følelsesmessig og hvor sterke følelsesreaksjonene vår blir.

Det er det mulig å påvirke følelsesreaksjonene våres på flere måter: Gjennom å påvirke tankene våre, atferden vår, og fysiologien i kroppen vår.

Den beste måten å håndtere vonde og intense følelser på, er ved å dele dem med noen.

Snakk om hvordan du har det til noen du stoler på.

Vis følelsene dine som de er.

Sett ord på hva du kjenner eller føler.

Det å vise hvordan du har det, og sette ord på hva du kjenner sammen med noen, er ofte til hjelp og gjør ofte at det vonde blir litt lettere å håndtere. Det hjelper ofte å «lette litt på trykket» – da føler man seg som regel mindre alene med det vonde, og får kanskje trøst eller innspill som hjelper og som gjør at styrken i den vonde følelsen dempes litt.

For mange er det vanskelig å dele følelser og sette ord på hvordan man har det. Det kan være vanskelig av mange ulike grunner: At man ikke er vant til det hjemmefra, er redd for å føle seg avvist hvis man viser hvordan man har det, er redd for hva andre skal tenke om en, eller redd for å framstå som sårbar. Mange kan være redde for å miste kontrollen om man slipper følelsene til. For noen kan det også handle om at man ikke opplever å ha noen i livet sitt som man kan snakke med, eller som tåler å ta i mot det man kommer med på gode måter.

Hvis det er sånn for deg – at det ikke er lett for deg å uttrykke følelsene dine – så vit at dette er det mulig å øve på.

Ta sjansen! Kanskje reagerer de rundt deg annerledes enn du tror? Finn en du har tillit til, og øv på å vise litt mer av følelsene dine.

Det å sette ord på hva du føler kan i seg selv dempe følelsene litt, så om du ikke har noen å snakke med tilgjengelig, så skriv det ned. Få det ned på papiret. Det kan også hjelpe deg til å takle det du står i akkurat her og nå.

Det å sette ord på hva du føler og tørre å uttrykke følelsene dine, er en viktig brikke i det å ha det bra med seg selv og andre. Dette er en evne som kan utvikles og bli bedre med tid og alder.

Når noen gjør noe mot oss som kjennes feil, vondt eller krenkende, eller vi har et behov som er viktig for oss, så er det viktig å kunne gjøre noe med det. En viktig del av det å håndtere følelsene våre på gode måter, er ved å kunne uttrykke våre behov.

Dette er vanskelig for mange av oss, men desto viktigere å øve på. Hvis vi er lei oss eller sinte fordi noen oppfører seg ufint mot oss, så kan det være hjelpsomt å si fra om det.

Men dette kan også gjelde hvis det er vi selv som har gjort noe mot andre, som bidrar til negative tanker og følelser om oss selv, og vonde følelser hos andre. Hvis vi er lei oss, bekymret eller har dårlig samvittighet fordi vi har gjort noe virkelig dårlig mot andre, så kan det å ta initiativ til å ordne opp og beklage, være en måte å få det bedre med oss selv på.

Men det kan også være omvendt. Hvis du har en tendens til å ofte tenke at du sier og gjør noe galt der du egentlig ikke har noen grunn til det, kan målet være å øve på å si mindre unnskyld.

Å håndtere følelsene våre på gode måter handler også om å kunne tåle dem, sånn at vi ikke alltid må gjøre noe for å ta dem bort eller dempe dem.

Under her er noen trinn du kan bruke for å bli mer bevisst følelsene dine og øve deg på å håndtere dem bedre. Dette kan brukes når følelser er veldig intense for å hjelpe deg til å ikke bare handle på impulsen eller trangen du kjenner i første omgang. Det kan hjelpe deg til å stoppe opp og tenke deg om før du handler.

Som med alle øvelser: Øv først noen ganger når du har følelser som ikke er for sterke. Da er det lettere å bruke det når det oppstår følelser som er veldig sterke.

Første skritt:

Når du kjenner en følelse eller noe i kroppen...

1. Stopp opp og observer følelsen din.​​

Stopp opp og" ta et skritt tilbake" og bare legg merke til hva du kjenner. Observer hvor i kroppen du merker noe. Opplev det du merker i kroppen så fullt og helt som du kan.

2. Spør deg selv om hva følelsen kan komme av:

Hva er det jeg kjenner nå? Hvor i kroppen kjenner jeg det mest? Hvilken følelse ligner det mest på? Hva kan det jeg kjenner henge sammen med? Er det noe som har skjedd før dette som kan forklare det, eller noe jeg tenker på som kan forklare reaksjonen min nå? Finnes det andre fortolkninger på situasjonene enn den jeg har?

3. Observer hva du får trang til å gjøre

Bare legg merke til hva du kjenner. Legg merke til om du kjenner en trang til å gjøre noe, og hva det er.

Hva kjenner jeg trang eller lyst til å gjøre nå? Hvis jeg gjør det jeg kjenner at jeg har mest lyst til nå – er det sannsynlig at det vil hjelpe meg med det jeg føler, eller er det sannsynlig at det vil forsterke det jeg føler. Kan det gjøre det verre for meg på lengre sikt hvis jeg gjør dette nå?

Hvis det å handle på følelsen her og nå kan gjøre situasjonen verre her og nå eller etterpå, vent litt, la det gå litt tid uten å handle på trangen.

4. Aksepter følelsen din- den er der av en grunn

Forsøk å akseptere følelsen din. Ikke prøv å bli kvitt den eller å dytte den bort. Ikke prøv å holde fast i den. Bare aksepter at akkurat nå har jeg denne følelsen og den er der av en grunn.

5. Skap et skille mellom deg og følelsen

Du kan forsøke å skape et skille mellom deg og følelsen din. Forsøk å se den litt utenfra, eller på avstand. Du kan for eksempel forestille deg at du står på en høyde og ser bort på følelsen litt unna deg.

Eller forestill deg at du sitter og ser på havet og at bølgene er følelsene dine. Opplev følelsen som en bølge som kommer og går. La bare følelsen bølge rolig fram og tilbake uten å forsøke å påvirke den.

og husk:

Du er ikke følelsen din.

Selv om du kjenner på en følelse så er ikke det hele deg.

Du MÅ ikke gjøre det følelsen forteller deg at du skal gjøre.

Følelser kommer og går og øker og minker i styrke. Selv om du ikke gjør noe som helst med for å endre på følelsen, så vil den på et eller annet tidspunkt endre seg og bli mindre intens.

Dette handler ikke om at du skal øve på å tåle følelser som oppstår hvis du blir krenket eller skadet av andre, sånn som ved vold, overgrep eller mobbing. Slike opplevelser er ikke noe som skal tåles, men må håndteres gjennom å finne måter å få beskyttet deg på.

Her er noen arbeidsark med forslag. Husk at dette bare er noen forslag, og at du må finne aktiviteter og hjelpetanker som funker akkurat for deg.

Klikk deg inn på lenken under for å få arbeidsarkene i PDF, sånn at du kan laste dem ned eller skrive dem ut.

• Tenk «ett skritt av gangen». Tenk «ett måltid av gangen». Forsøk å være i akkurat dette øyeblikket. Si til deg selv at du kun skal fullføre dette måltidet akkurat nå.
• Si til deg selv: «Alle trenger mat, også jeg».
• «Alle fortjener mat, også jeg».
• Hold fokus på oppgaven: Å få spist opp.
• Hold blikket på bordet, maten og ting rundt deg – ikke på kroppen din.
• Hvis du sitter sammen med noen, så forsøk å ikke sammenligne deg med dem. Husk at alle er forskjellige og har forskjellige liv og forskjellige behov. Hold fokus på deg selv og din egen mat.
• Hold et jevnt tempo. Forsøk å unngå for lange pauser mellom hver gang du tar en bit eller en slurk – det bare forlenger ubehaget/angsten.
• Når det blir vanskelig og stopper opp: Forsøk å puste rolig noen ganger og start på igjen.
• Minn deg selv på at det er spiseforstyrrelsen som herjer med tankene dine akkurat nå, ikke den fornuftige delen av deg selv.
• Lytt til de som støtter deg i måltidet og følg deres instruksjoner til deg – de er der for å hjelpe deg.

Arbeidsark med flere hjelpetanker.

Du kan også klikke på lenken under for å laste det ned og skrive det ut.

Skriv ned alt du kan komme på av setninger og ord som du kan si til deg selv, og som kan styrke din kraft mot spiseforstyrrelsens kraft. Du kan hente inspirasjon fra hjelpetankene og rådene over her, og du kan lage nye som er helt dine egne. Ha de tilgjengelig når du trenger dem, sånn at du kan lese på dem og «peppe deg opp» når du går inn i måltider. Ha de med deg i måltider, og i den krevende tiden etter at du har spist.

Du kan ha setningene på et ark, på mobilen din, eller lage små «flashcards» – det vil si små lapper som inneholder bilder og/eller oppmuntrende ord, som minner deg på hvorfor du trenger maten, minner deg på styrkene din eller motargumenter til spiseforstyrrelsen.

Det kan være bilder/symboler som styrker deg og minner deg på hvorfor det er verdt å kjempe mot spiseforstyrrelsen. For eksempel bilder av ønsker/drømmer/mål du har. For eksempel bilde av et reisemål, en studie eller et yrke du ønsker deg, din egen leilighet i framtiden, kjæresten din, venner. Hva som helst som minner deg på hva du ønsker i livet som spiseforstyrrelsen kan ødelegge for deg. Det kan være symboler/bilder som minner deg på hvem du er, hvilke styrker du har og verdier som er viktige for deg.

Lag lydopptak. Du kan også lese inn hjelpetanker, oppmuntrende, trøstende og styrkende ord til deg selv, og motargumenter mot spiseforstyrrelsens stemme på mobilen.

Se på lappene eller mobilen din før, under og etter måltider som hjelp.

Arbeidsark med motargumenter mot spiseforstyrrelsen du kan bruke:

Pdf til nedlasting med motargumenter

Bruk øvelsene til å bli mer bevisst hvordan spiseforstyrrelsen virker på deg, og for å styrke din egen kraft til å jobbe mot spiseforstyrrelsen- mot et liv der det er DU og ikke maten, vekten og kroppens utseende, som har hovedstyringen over deg og livet ditt.

Jobb med å bli mer klar over hva spiseforstyrrelsen gjør med deg og livet ditt. Det å bli mer bevisst dette, kan gi deg mer kraft og mot til å jobbe deg ut av spiseforstyrrelsen.

Tenk grundig over hva som er fordeler og ulemper med å la spiseforstyrrelsen få bli værende i livet ditt framover:

1. Hva gir spiseforstyrrelsen meg, og hva tar den fra meg?
2. Hva er for tiden det positive – fordelene – med å ha spiseforstyrrelsen i livet mitt?
3. Hva er ulempene med spiseforstyrrelsen her og nå, hva gjør den med meg og livet mitt for tiden som ikke er så bra?
4. Hva vil skje dersom spiseforstyrrelsen får mulighet til å være i livet mitt framover? Hva vil kunne være positivt med det? Hvilke negative konsekvenser vil det kunne få for meg om den fortsetter å være i livet mitt om 1 år, om 3 år, om 5 år?
5. Hvilke fordeler kan det gi meg å starte med å ta opp kampen mot spiseforstyrrelsen nå?
6. Hvilke negative konsekvenser vil jeg måtte regne med å måtte kjenne på i starten hvis jeg velger å ta opp kampen mot spiseforstyrrelsen?
7. Hvilke fordeler og positive konsekvenser kan det ha for meg på lengre sikt, å jobbe med å få spiseforstyrrelsen ut av livet mitt?

Her er noen arbeidsark du kan laste ned og bruke til å hjelpe deg selv med dette:

Fordeler og ulemper sf spiseMOT.pdf

Brev til spiseforstyrrelsen.pdf

Jobb med å bli mer klar over hva som er viktige verdier for deg, og hva du ønsker skal være de viktigste verdiene i livet ditt. Spør deg selv og skriv ned:

1. Hva er viktige verdier for meg for tiden?
2. Er det kroppens utseende, hvor tynn jeg er, hva jeg spiser, hvor mye jeg trener, det som betyr mest for meg for tiden?
3. Er det disse verdiene jeg ønsker skal være viktigst i mitt liv framover?
4. Hvilke andre verdier ønsker jeg at livet mitt skal handle om?
5. Hvem ønsker jeg å være for meg selv?
6. Hvem ønsker jeg å være for andre?
7. Hva får meg til å føle meg bra, annet enn hvordan kroppen min ser ut og føles?
8. Hva gjør meg engasjert?
9. Hva annet betyr mye for meg? Det å være en god venn, engasjert i miljøvern eller dyrevern, det å bidra til omsorg for andre, engasjere meg politisk, det å skape/lage ting, være i naturen, musikkopplevelser, religiøse verdier, annet.

Det å bli mer bevisst hvilke verdier som betyr mye for deg og hva du ønsker skal få større plass i livet ditt, kan hjelpe deg til å fylle livet ditt med mer av det som gjør deg godt og utvikler deg som menneske. Og kan hjelpe deg til å motvirke spiseforstyrrelsens kraft på deg.

1.Første steg er å øke bevisstheten din på hvor mye tid du bruker på steder med mye fokus på mat, vekt, kropp, trening, sunnhet og utseende.

Ha et kritisk blikk på din bruk, og spør deg selv: Hva av dette er med på å øke din opptatthet av utseende, kropp og mat? Hva av dette kan du med fordel bruke mindre tid på, eller kutte ut, for å dempe denne påvirkningen på deg selv?

2.Er det noen av de du følger, du kan blokkere/avfølge?

Dette vil jo også føre til at algoritmen endrer seg, og du etter hvert vil se mindre av den type temaer i feeden din.

3.Er du med i noen nettgrupper hvor fokuset er mye på kropp, utseende, vekt, selvskading eller selvmordstanker? Kan det være lurt av deg å melde deg ut av dette?

Spør deg selv om dette er en deltagelse som er mest bra for deg, en viktig støtte, eller om det også har uheldige sider for deg, og som styrker dine spiseforstyrrede tanker og handlinger?

4.Hva med egen deltagelse: Poster du bilder av kroppen din, slanketips, treningstips eller lignende?

Hva gjør det med ditt fokus når du får likes og oppmerksomhet på det du legger ut? Hjelper det deg i retningen mot et normalt liv med et avslappet forhold til deg selv, mat og kroppen din? Eller forsterker det din opptatthet av kropp, mat og vekt?

Og tenk over at din deltagelse og hva du poster, kan påvirker andre negativt. Hva slags kultur og holdninger har du lyst til å være med på å skape. Du kan ta ansvar med å bli mer bevisst hva du legger ut.

På Nrk.no har sykepleierstudent Ida Myrsve som selv har hatt anoreksi skrevet en kronikk om det at unge syke deler bilder og slanketips på Tik Tok.

Make Tik Tok fun again

Omvendt selfie- video fra youtube om press fra sosiale medier

En reklamevideo som illustrerer hvordan mye og sprikende informasjon kan påvirke forholdet vårt til mat.

På tide med matro

Tine på 17 år forteller om sine erfaringer:

Det tok tid før jeg innså at min store «hobby», å se på videoer og lese om slanking, sunn mat og trening på nett, ikke var så bra for meg. Det var jo dette jeg var interessert i, og som ga meg glede å holde på med. Samme med deltagelse i en nettgruppe for andre ungdommer med spiseforstyrrelser jeg deltok i. Der følte jeg et fellesskap, og følte meg forstått på en annen måte enn andre steder. Jeg ble bare sur når mamma ba meg slutte å være så mye på de der «usunne greiene» som hun kalte det. Hva visste hun om det! Jeg vet ikke når jeg begynte å se at det var noe i det mamma sa. At jeg ble påvirka på måter som ikke var så bra. Jeg lurer på om det var etter en gang jeg hadde forsøkt å følge en plan ei jente fra USA hadde vist i en video på Tiktok, med å bare spise grønn mat, at det var så sunt – og hvor jeg ble helt opphengt i å finne noe grønt jeg kunne spise til frokost – at jeg begynte å se galskapen i det. Men også når jeg merket hva det gjorde med meg å se på bildene de andre jentene la ut i nettgruppa – der de viste thigh-gapen sin, eller at hoftekammen var blitt synligere etter at de hadde kutta alt av karbohydrater – at jeg gradvis begynte å skjønne at dette ikke var bra for meg. Jeg begynte med å slutte å følge en del folk på Tiktok – det var egentlig ikke så vanskelig. Egentlig så kjente jeg på en lettelse. Verre var det å melde meg ut av nettgruppa. De var jo liksom blitt vennene mine. Følte jeg svikta dem litt og at jeg ville savne det så innmari. Men til slutt så skjønte jeg at jeg måtte, skulle jeg komme videre. Jeg merka det var uvant og vanskelig i starten, at jeg savna det litt, men så ble jeg etter hvert roligere og merka at det var bedre for meg. Når jeg tenker tilbake på det nå, så kan jeg skamme meg over å tenke på det med nettgruppa. At jeg la ut bilder av kroppen min og at jeg ga tips til hvordan lure foreldre til å tro at du hadde spist. Tenker på at jeg påvirket andre på en dårlig måte. Det er så lett å bli fanga i dette uten å se det helt. Hvis jeg skulle gi ett råd til andre, så er det å kutte ned på nettbruk på alt som handler om mat og kropp og trening, mye tidligere enn jeg gjorde. Jeg tror faktisk at min bestemmelse om å slutte med dette, var starten på veien ut av spiseforstyrrelsen for meg.