Må alle i familien alltid være med ved familiebehandling?

Nei, det er ikke alltid nødvendig. Det kan være at det er behov for oppdelte samtaler innimellom, som for eksempel egne samtaler for deg, og egne for foreldrene dine, med og uten søsken. 

Det kan variere noe hvor mye ansvar du vil ha behov for at foreldrene dine tar, og hvor involvert foreldrene dine bør være i behandlingen.

Dette er avhengig av blant annet hvor gammel du er, alvorlighetsgrad og hvilken spiseforstyrrelse du er rammet av, samt forhold i familien eller livssituasjonen.

Jo eldre du blir, jo mer aktuelt kan det være å øke behandlingssamtaler for deg alene, i tillegg til familiesamtaler.

Det er likevel ikke sånn at du ikke lenger trenger foreldres og familiens støtte og involvering når du har en alvorlig sykdom, selv om du begynner å nærme deg eller passerer 18 år. Støtte fra familie er viktig uansett alder.

Når vi her bruker ordet foreldre, så mener vi omsorgspersoner som du bor sammen med eller har jevnlig samvær med. Det kan være andre enn biologiske foreldre, som fosterforeldre, besteforeldre eller steforeldre. Mange har skilte foreldre og bor i to hjem. Mange skilte foreldre får til å samarbeide godt om å støtte barnet sitt ut av spiseforstyrrelsen, og får til å møtes til fellessamtaler.

Men i noen tilfeller har foreldre så vanskelig forhold at de ikke får til å samarbeide uten store konflikter. Da kan det være nødvendig å dele opp samtaler. Dette for å få jobbet godt nok med å gi deg best mulig støtte av foreldrene dine.

Det hender at noen har en eller to foreldre som av ulike grunner ikke kan bidra så mye. Det kan skyldes fysisk eller psykisk sykdom, eller andre forhold som gjør det vanskelig å få den støtten du trenger fra dem akkurat nå. Da må vi finne andre trygge voksne som du kan støtte deg til for å bli frisk. Det kan være andre nære familiemedlemmer, venner av foreldrene dine, eller at det i noen tilfeller er behov for hjelp og bistand fra kommunale hjelpetilbud.

Du lurer kanskje på hvor lenge og hvor ofte du må gå i behandling?

Det kan vi aldri si noe helt sikkert om i starten. Vi pleier å møtes en gang i uka, og sjeldnere mot slutten av behandlingen.

Vi pleier å regne med omtrent et år i behandling, men for noen kan det gå raskere. Noen trenger lengre tid enn et år, noen trenger hyppigere timer i perioder, mens andre trenger noen av de andre behandlingstilbudene vi har.

Det er ikke uvanlig å ha andre plager i tillegg til spiseforstyrrelsen. Som for eksempel angst for andre ting enn mat og vekt, depresjon, tvangstanker eller selvskading. Mye av dette kan være direkte konsekvenser av å ha en spiseforstyrrelse i livet sitt, og som også gjerne forsterkes av spiseforstyrrelsen. Men noen kan i tillegg ha andre psykiske vansker eller belastninger i livet som var til stede også før spiseforstyrrelsen.

Som hovedregel skal alvorlige spiseforstyrrelser behandles først. Det gjelder å få det kroppslige mer på plass først, og se hva som er igjen når kroppen din er godt nok ernært, og vekten er stabil der den skal være.

Av og til kan andre psykisk plager være veldig alvorlig, eller det er andre alvorlige belastninger i livet, som gjør det nødvendig å også jobbe med dette samtidig med spiseforstyrrelsen. I de tilfellene kan det bli aktuelt å få inn andre behandlingstilbud i tillegg, og samarbeide med andre behandlere utenfor spiseforstyrrelsespoliklinikken.

Sammen med behandlingsteamet vil dere finne ut av akkurat hva det er du trenger, og hvordan du på best mulig vis kan hjelpes ut av spiseforstyrrelsen