Ida Myrsve har selv hatt en spiseforstyrrelse i mange år. I dag er hun frisk og er utdannet sykepleier. Ida har skrevet en kronikk som ligger på NRK med tittelen Make Tik Tok fun again.

I intervjuet her snakker hun med behandler Ida Talette Gjelstad om hvordan bruk av sosiale medier kan ha uheldig påvirkning når man har en spiseforstyrrelse. Det at hun selv har egenerfaringer med dette temaet, gir troverdighet både til hvordan sosiale medier kan forsterke sykdom, og til at det er mulig å bli helt frisk av en spiseforstyrrelse.

Konkuransekultur

Ida forteller at på sosiale medier kan det bli en konkurransekultur, hvor det er om å gjøre å være sykest eller tynnest. Det legges ut bilder av tynne kropper, råd om vektnedgang, bilder fra sondeernæring under innleggelser og lignende. Dette kan bidra til å gjøre de som allerede er syke av en spiseforstyrrelse enda sykere, og til at spiseforstyrrelsen kan bli en identitet.

Mulig å bli helt frisk

Ida snakker om betydningen av å finne en egen identitet som frisk, og at det er viktig for henne å formidle at det er mulig å bli helt frisk og få et bedre liv som frisk. Ida forteller også at hun i etterkant har kjent på en sorg over at spiseforstyrrelsen bidro til å skyve bort folk rundt henne.

Ida mistet også venner fordi spiseforstyrrelsen i lang tid var det viktigste i livet hennes. For henne kom ikke denne erkjennelsen før hun hadde gått opp i vekt. Et vendepunkt ble å se alle andre gå videre i livet med studier og en aktiv hverdag, mens hun selv som innlagt sto igjen og kjente på at hun ikke ville fortsette å ha det slik.

Sosiale medier- en katalysator for spiseforstyrrelsen

Ida sier at personer med spiseforstyrrelser er flinke til å finne bekreftelser på at egne handlinger og tanker er normale og greie, og hun forteller at dette nettverket bidrar til å normalisere spiseforstyrret atferd som er skadelig for kropp og helse.Det skjulte nettverket preges av en konkurransekultur. Ida merket at hun begynte å sammenligne seg med andre og ikke følte seg syk nok. Hun fikk ulike oppskrifter på hvordan hun kunne gå ned mer i vekt, noe som igjen førte til at sykdommen eskalerte.

I ettertid tenker Ida på hvordan ungdomstiden ville sett annerledes ut dersom hun ikke hadde blitt introdusert for dette skjulte spiseforstyrrelsesnettverket. Ida forteller at sosiale medier for henne ble en motor og en katalysator for sykdommen. Hun visste at hun ble dårligere hver gang hun logget seg inn på det skjulte nettverket på Instagram.

Ida forteller at hun hadde en bruker for familie og venner på Instagram, men at hun i tillegg hadde en egen hemmelig og anonym bruker. Det å ha skjult bruker med fiktivt navn og anonymt profilbilde er vanlig i det skjulte nettverket på Instagram, og dette gjør at foreldre, behandlere og andre ikke kan se hva man poster og hvem man følger og har kontakt med. I dette nettverket ble hun kjent med personer fra rundt om i Norge som hun på dette tidspunktet opplevde at møtte henne med omtanke og kjærlighet. Ved utenforskap er det ikke uvanlig at man søker etter andre i samme situasjon og bekreftelser på det man selv tenker og føler, og nettkontaktene ga henne dermed en felleskapsfølelse.

Hvordan bryte med uheldig nettfelleskap?

For å ta valget om å bryte med nettfelleskap som har blitt dine venner, så trenger man noen å støtte seg på, mener Ida. Oppfordringen om å logge seg ut bør gjerne komme fra andre med erfaring og troverdighet for at man skal klare å ta farvel med kontakter med uheldig påvirkning. Man trenger å se at andre har klart det, at det finnes et fint liv uten den type sosiale medier-miljøer, og at man ikke blir alene selv om man bryter med dette nettmiljøet.

Ida sier hun ikke tror det er mulig å bli frisk ved å fortsette å være en del av dette nettverket, selv om det nok er individuelt. Hun vet med seg selv at hun ikke kan ha venner som har en spiseforstyrrelse.

Din nettbruk kan påvirke andre negativt

Ida er også opptatt av at det er viktig å tenke over hvordan man selv gjennom sosiale medier påvirker andre som er i en sårbar fase. Det at andre som også er syke kommenterer og gir likes på det som legges ut, kan oppleves godt, men det kan også bidra til å forsterke sykdommen hos andre. Hva man legger ut av bilder, råd og kommentarer, kan skade andre og gjøre andre sykere.

Behandlingsapparatets rolle

Ida sier at behandlere med fordel kan ha mer fokus på sosiale mediers påvirkning. Hun oppfordrer behandlere til å snakke om hvordan pasienter har det på sosiale medier, og foreslår at behandler og pasient kan søke sammen i terapirommet for å kartlegge hva pasienten følger med på og er en del av, slik at pasienten kan få hjelp til bevisstgjøring og avlogging.

Ida sier at det var slik hun selv fikk hjelp til å logge seg ut. Hun tenker også at det kan være særlig nyttig å prate om dette temaet i grupper med pasienter.

Ida har tatt initiativ til å lage en Instagram-gruppe for personer som har hatt en spiseforstyrrelse og som har egne erfaringer med sosiale mediers påvirkning. Dette fordi hun tenker at hun selv og andre har en viktig oppgave med å påvirke andre syke til å ta gode valg knyttet til sin aktivitet på nett.

For Ida ble valget om å bli sykepleier og starte utdanningen et viktig vendepunkt. Det ga henne et fokus utenfor seg selv, en måte å få hjulpet andre på og en bevisstgjøring av betydningen av å spise nok til å ha en kropp som kan tåle fysisk og psykisk belastning i yrket.

Idas budskap til foreldre

• Vis kjærlighet og vern om barnet ditt, men tør også å være litt streng ved å sette grenser for nettbruk, for eksempel gjennom tidsbegrensinger. Hun minner om at det i Kina er innført begrensinger på 40 minutter per døgn for unge på sosiale medier.
• Snakk med ungdommen om at mye som vises på nett ikke er slik det fremstilles.
• Man kan ikke styre totalt hva ungdom utsettes for på nettet, men man kan oppfordre dem til å komme til deg om de kommer over noe som virker rart eller uforståelig.
• Bistå ungdommen til å gå gjennom hva de følger, og se sammen på hva de kan endre ved eget nettbruk.
• Det å ta fra ungdommen mobilen eller sette strenge grenser kan være riktig selv om det oppleves inngripende. Selv ble Ida fratatt mobil i ett år da hun var 14 år, noe hun mener var bra for henne, selv om hun den gang var rasende.
• Ikke minst: Husk på hvem ungdommen er uten sykdommen, og se det friske i dem!

Idas budskap til de som selv har en spiseforstyrrelse

• Husk at det å ha en spiseforstyrrelse er kjedelig og trist. Selv om det her og nå kan virke veldig interessant, så blir det et fryktelig slit og vondt i lengden. Livet er så mye finere enn dette!

• Husk vi har alle har et ansvar for hva vi legger ut, om man er syk eller ei. Det du legger ut, kommenterer på, følger og liker, kan påvirke andre negativt uten at du ønsker det.