LES
Har du et barn som strever med gjentatte episoder med overspising ? Hva slags behandling er det behov for da? Og hva kan du som forelder gjøre for å hjelpe?
Veldig mye av det som står under «Om FBT og faser i behandling» gjelder for dere også. Mye er nemlig likt i behandling for alle typer spiseforstyrrelser.
Veien ut handler om å bryte med spiseforstyrrede mønstre som virker selvforsterkende og opprettholdende. Første steg for å bli kvitt spiseforstyrrede tanker, er gjennom endring av handlinger.
Familiens rolle i behandling
Familien med på laget
Foreldrestøtte er viktig for tilfriskningen. Behovet for involvering av foreldre i behandling er likt uavhengig av type spiseforstyrrelse.
Det å jobbe seg ut av bulimi og overspisingsproblematikk er krevende, og barnet ditt trenger din støtte, omsorg og hjelp for å klare bryte med vanskelige mønstre som har etablert seg.
Bulimi og overspisingslidelse kan både påvirke og bli påvirket av samspill og relasjoner i familier på måter som kan gjøre det vanskeligere å bli frisk. Det er for eksempel ikke uvanlig at det å overspise og kaste opp kan oppleves provoserende, frustrerende og unødvendig for de som er rundt. For noen kan det være vanskeligere å forstå at bulimi og overspisingslidelse er psykiske lidelser på samme måte som anoreksi, og at overspising og oppkast er symptomer og ikke viljestyrte handlinger man enkelt kan stoppe med.
For eksempel kan det være ekstra frustrerende at mat man har kjøpt inn, gang på gang er borte når man skal bruke det, eller det kan oppleves provoserende at god mat eller dyre matvarer kastes opp. Dette er situasjoner som kan føre til mye frustrasjon, kritikk, sinne og krangler, og som gjør vondt verre for den unge som er rammet av dette. Da er det viktig å få hjelp med å håndtere dette sammen.
FBT for bulimi
Det er utviklet en egen familiebasert behandling (FBT) for unge med bulimi. Denne behandlingen har mye til felles med FBT for anoreksi, men med noen tilpasninger til det som er særegne utfordringer med bulimi.
Behandlingsprosessen i familiebasert behandling for bulimi er, i større grad enn ved anoreksi, basert på samarbeid med ungdommen allerede fra starten av behandllingen. Det vil si at ungdommen er mer delaktig i samarbeidet om endringer av spisemønstre, matinntak og andre spiseforstyrrede handlinger i fase 1.
Disse forskjellene mellom FBT for Bulimi og FBT for Anoreksi, henger blant annet sammen med at de to diagnosene gir litt ulike symptomer og påvirker den unge litt ulikt. Bulimi innebærer ofte mye skam og fortvilelse knyttet til overspising og oppkast, og det bidrar til mer motivasjon for endring enn det som gjerne er tilfelle ved anoreksi.
De fleste med bulimi har mer innsikt i at handlingene deres knyttet til mat og kropp ikke er normalt og «friskt». Ungdom med bulimi er gjerne også litt eldre enn unge med anoreksi når de kommer i behandling. Disse forskjellene gjør at unge med bulimi oftere har noe bedre forutsetninger for å få til å samarbeide om endringer tidlig i prosessen, enn mange unge med anoreksi.
Det er likevel ikke alltid slik! Vurderinger av hva barnet ditt er i stand til å ta ansvar for og hva som er lurt, må alltid gjøres sammen med behandlerteamet deres.
Kognitiv atferdsterapi for spiseforstyrrelser
For voksne med bulimi anbefales en behandling som heter kognitiv atferdsterapi for spiseforstyrrelser (KAT-s). Også her er fokus i starten av behandlingen å redusere overspisingen gjennom å etablere regelmessige måltider og få et variert kosthold. Sammen med FBT, individualsamtaler og familiesamtaler, kan elementer fra kognitiv atferdsterapi også benyttes i behandling av ungdom. Særlig i fase 2 og 3.
Hva må endres for å komme ut av overspising?
Bryte med spiseforstyrrede mønstre
Veldig mange som strever med bulimi og overspising har uregelmessige og kaotiske spisemønstre.
Mange veksler mellom å spise for lite og ha lange opphold mellom måltider, for så å ende med å spise mye på en gang. Mange forsøker stadig å slanke seg og har gjerne strenge regler for hva de kan spise og ikke. Den type spisemønstre virker opprettholdende på overspisingsproblemet.
Det er det flere grunner til til dette. Når det går for lenge mellom måltider, og når det spises for lite og for snevert, blir kroppen og psyken så preget av sult og savn etter mat, at man blir sårbar for å ende opp med å overspise. I tillegg er det slik at jo mer man er opptatt av å forsøke å slanke seg, jo mer opptatt blir man av kropp og vekt. Noe som forsterker spiseforstyrret atferd. Det er slike mønstre som må brytes.
Evidens- og erfaringsbasert kunnskap viser at det å etablere et regelmessig spisemønster med tilstrekkelig mat, reduserer hyppighet av overspising.
Derfor er etablering av normalisert spisemønster hovedfokus i den første fasen av behandlingen.
Det er også nødvendig å få bort oppkast og andre kompenserende handlinger. Hvis oppkast også er en del av mønsteret, så er det også svært viktig å jobbe med å få stoppet dette. Først og fremst fordi det er veldig skadelig å holde på med, men også fordi det bidrar til å opprettholde spiseforstyrrelsen. Oppkast er uansett en lite effektiv måte å kvitte seg med kalorier på. Andre metoder for å forsøke å kvitte seg med kalorier etter overspisingsepisoder, sånn som overdreven trening, bruk av avføringsmidler, er også nødvendig å endre skal du komme ut av spiseforstyrrelsen.
Finne fram til nye mestringsmåter
For en del kan det være nødvendig å jobbe med flere forhold for å komme ut av spiseforstyrrelsen. Når en god måltidsrytme med tilstrekkelig og variert mat er på plass, og hyppigheten av overspisingsepisoder og oppkast er redusert, er det lettere å jobbe med andre forhold som også bidrar til at overspising skjer.
Det kan handle om å jobbe med tankemønstre, overdreven kroppsopptatthet, og å finne fram til andre og bedre måter å håndtere følelser og regulere selvbilde på, annet enn å bruke mat, oppkast og kontroll av vekt.
Hva med overspisingslidelse?
Hvis barnet ditt overspiser uten å kaste opp, eller gjøre andre grep for å kvitte seg med kalorier, så vil mye av prinsippene rundt behandling av bulimi gjelde også for denne problematikken. Veien ut av overspisingsproblemet handler om å bryte med spiseforstyrrede mønstre som opprettholder. Da er det nødvendig med en god måltidsrytme med nok mat til måltidene.
Dersom barnet ditt er overvektig, så er det viktig at fokuset ikke er på slanking. Dette fordi slike tanker og handlinger virker svært forsterkende og opprettholdende på overspisingsproblemet, og gjør det enda vanskeligere å komme ut av uønskede mønstre. Dessuten er det ofte overspisingen som bidrar til vektøkningen, og ikke en normal måltidsrytme med tilstrekkelig mengde mat.
Målet i første omgang er derfor å holde vekten stabil og unngå ytterligere vektøkning. Både ved bulimi og overspisingslidelse er første steg at man må sørge for at kroppen ikke stadig er for sulten, sånn at ikke trangen til overspising skyldes sult og savn av mat.
Behandlingen går ut på å hjelpe barnet ditt til en god måltidsstruktur med nok mat til måltidene, og ikke slankekost. Men også å hjelpe barnet ditt til å finne andre måter å håndtere følelser på og kjenne seg bra nok på, enn gjennom kroppens utseende og gjennom å bruke mat.
Overvekt kan også skyldes andre forhold enn en overspisingslidelse.
Det kan handle om genetiske forhold, sykdommer, medikamenter, ungdommens/familiens spisevaner eller inaktivitet. Alvorlig overvekt kan gi risiko for helseplager.
Det finnes en avdeling på Sykehuset i Vestfold som kan gi oppfølging ved alvorlig overvekt. Avdelingen heter; Hormon,-overvekt og ernæringsavdeling-overvektspoliklinikk, barn og ungdom. Dette er ikke en avdeling innen psykisk helse-behandling, men hører til somatisk avdeling. Klikk deg inn på lenken under om du vil vite mer om dette tilbudet. Avdelingen er landsdekkende.
Klikk deg inn på «MER» for å se en video om temaet, og for mer informasjon om FBT for Bulimi.
LYTT
MER
Om fasene i FBT ved bulimi
Mye av det som skrives om her kan også gjelde ved en overspisingslidelse. Behandlingen følger samme faseinndeling som FBT for anoreksi. De to første fasene har hovedfokus på å hjelpe ungdommen til å spise det hen trenger, mens i fase 3 er det mer rom for å jobbe med andre temaer som kan være viktige for ungdommen og familien.
Fase 1: Re-etablere normal spising
Her vil fokus være på et samarbeid mellom dere foreldre og ungdommen deres om å bryte et spiseforstyrret mønster.
Det vil si at dere sammen skal jobbe med å få etablert gode, sunne, balanserte spisevaner, og hjelpe ungdommen din til å forhindre overspising og oppkast. Ungdommen din vil trenge mye støtte av dere foreldre til å tørre å spise det som trengs – det vil si tilstrekkelig, variert og ofte nok.
Mange vil ha behov for at foreldre er sammen med dem i de fleste måltider, og i tiden etter måltid for å støttes til å unngå oppkast, overspising og overdreven trening.
Det er viktig at fokuset ikke bare blir på kontroll for å forhindre oppkast og overspising, men at dere sammen kan finne fram til hva som kan hjelpe din ungdom til å stå i «trangen» til å kvitte deg med kalorier, og å stå i «trangen» til å overspise – uten å handle på trangen. Hva som kan hjelpe akkurat ditt barn er det viktig å finne ut av sammen, og at dere prøver dere litt fram. Det kan handle om å finne fram til gode avledende aktiviteter dere kan gjøre sammen i etterkant av måltider, som for eksempel å spille spill, se på TV eller Youtube sammen, eller gjøre håndarbeid. For noen kan det være hjelpsomt å lage avtaler om at ungdommen ikke skal gå på toalettet før det har gått en time etter et måltid, eller eventuelt ha med en forelder inn på toalettet den første timen. Man kan lage avtaler om å si ifra når trangen til overspising blir sterk, sånn at foreldre kan hjelp med prat, støtte og/eller avledende aktiviteter. Det kan handle om å sørge for at enkelte matvarer (som godteri, kaker, is eller lignende) ikke er så lett tilgjengelig i huset på sårbare tidspunkter, for eksempel når den unge er alene hjemme. Slike nevnte tiltak fungerer best om ungdommen selv er enig i det og samarbeider om det.
Fase 2: Støtte ungdommen til å gradvis håndtere maten på egenhånd
Her er fokus på at ungdommen skal støttes til å gradvis øve på å klare selv å ivareta å spise tilstrekkelig og regelmessig, og selv motvirke å kaste opp, overspise eller overtrene.
Ungdommen vil fortsatt ha behov for mye støtte og å ha en del måltider sammen med dere, og det er viktig å finne fram til passe store øvelsesskritt.
Fase 3: Avslutning – tilbake til et normalt ungdomsliv uten spiseforstyrrelse.
Nå har spiseforstyrrelsen helt eller nesten sluppet taket i ungdommen din.
Da er det tid for å jobbe med andre temaer som handler om vanlige ungdomsutfordringer og hvordan få til en god selvstendighetsutvikling og eventuelt annet strev ungdommen og/eller familien har behov for å ta tak i.
Det kan også være viktig å jobbe videre med å ta i bruk andre måter for å håndtere vonde følelser på, enn ved å bruke mat og kropp. Hvordan forhindre tilbakefall er også sentralt her. For noen vil det fortsatt være en «rest» av spiseforstyrrelsen igjen som må jobbes med, og som kan gjøre en ekstra sårbar for tilbakefall – slik som for eksempel overdreven kroppsopptatthet som fortsatt kan være tilstede.
Video om FBT for Bulemi
Fra KellyMentalHealth, BC Children`s Mental Health Resource Centre, Canada
Foreldre og ungdom forteller sine erfaringer med sykdommen og om sentrale prinsipper i behandlingen. Her er en video som illustrerer noen av prinsippene i FBT for Bulimi (på Engelsk):
REFERANSER
- Fairburn, C. G. (2008). Cognitive behavioir therapy and eating disorders. The Guilford Press.
- Grange, D.L & Locke, J. (2007). Treating Bulimia in Adolescents: A family-based approach. Guilford Press