Hva går behandlingen ut på?
Unni
    LES

     Det finnes ulike behandlingsformer for spiseforstyrrelser. Hva vet vi egentlig om hva som virker best for barn og unge?   

    Illustrasjon: en person som står ved et veiskille

    Forskning viser at det å involvere familien aktivt i behandlingen, og da særlig foreldre/foresatte, er det som har best resultater for de fleste.

    I Norge er det innført nasjonale pasientforløp for spiseforstyrrelser for barn og unge. Dette for å sikre at at alle, uavhengig av bosted, får så likt tilbud som mulig, og med den behandlingen som har best dokumentert effekt.

    I de nasjonale retningslinjene anbefales en familiebehandling som er laget spesifikt for spiseforstyrrelser.

    Denne behandlingsformen kalles familiebasert behandling (FBT) og anbefales for alle typer spiseforstyrrelser for unge under 18 år.                

    Hvorfor familiebasert behandling?

    Men hvorfor familiebehandling, tenker du kanskje? 

     Er det noe galt med vår familie? Er det vår skyld?»

    Illustrasjon: en person med mange spørsmålstegn over hodet sitt

    Nei, det handler ikke om det! Når barnet blir rammet av en spiseforstyrrelse begynner mange foreldre å lete etter hva de har gjort galt. Det å bli tynget av skyld er lite hensiktsmessig når du skal hjelpe barnet ditt ut av dette igjen. Spiseforstyrrelser rammer barn og unge med ulike bakgrunner og i alle slags familier.

    I familiebasert behandling betraktes ikke familien som årsaken til spiseforstyrrelsen, men som en ressurs.

    Dette er den aller viktigste grunnen til at man involverer familien i behandlingen. Det er i familien løsningene ligger.

    Når en familie rammes av en spiseforstyrrelse, blir alle påvirket og alle familiemedlemmene påvirker hverandre.


    Behandlingen handler om å hjelpe dere med det som har rammet familien, og å mobilisere ressurser slik at dere kan støtte barnet deres på best mulig måte i kampen mot spiseforstyrrelsen. 

    Det som opprettholder spiseforstyrrelsen må brytes

    For å bli frisk, må det som opprettholder sykdommen endres. Mønstre bestående av for lite mat, for begrensede matsorter, undervekt, for sjelden mat, ritualer rundt mat, oppkast og/eller overdreven trening, er spiseforstyrrede handlinger som virker opprettholdende.

    Forskning viser at det er nødvendig å få endret på atferden knyttet til mat og måltider for at man skal kunne bli frisk. Dette gjelder uansett type spiseforstyrrelse.

    Ilustrasjon: en person som holder en stor kniv og gaffel i hver hånd

    Derfor det viktigste fokuset i de første fasene av behandlingen, å skape en endring av matinntaket og spisemønstrene til barnet ditt,

    Dette er også det barnet ditt er aller mest redd for å skulle endre på. Du blir kanskje stresset og tenker at barnet ditt og dere kommer til å få det verre av å skulle forsøke å endre på dette? Det er en forståelig reaksjon. Det er heller ikke uvanlig at mange opplever å få det verre en periode, og at spiseforstyrrede tanker blir sterkere i starten. Like fullt er dette veien å gå for at barnet ditt skal kunne komme seg ut av spiseforstyrrelsens grep.

    Nettopp fordi det å skulle gjøre slike endringer skaper voldsomme følelser og sterk motstand i barnet ditt, har barnet ditt behov for akkurat deg til å hjelpe med dette. Det er du som har best forutsetninger for å hjelpe barnet ditt med dette fordi:

    Det er du som elsker barnet ditt høyest, og som er den voksenpersonen barnet ditt mest sannsynlig er tryggest på. Du er ikke like redd for å spise som barnet ditt. Du vet sannsynligvis nok om hva slags mat barn og ungdom trenger. Du er sterkere enn spiseforstyrrelsen.


    Forskning- og erfaringsbasert kunnskap viser at det å få til denne snuoperasjonen hjemme i familien, med støtte av foreldre, er det som gir best resultater hos de fleste, og det som øker sjansen for å bli helt frisk.

    Foto: Flere hender som holder i hverandre

    Dere som foreldre er de viktigste støttespillere i kampen med å tørre å utfordre spiseforstyrrelsen. Dette er en veldig krevende oppgave, og dere trenger støtte for å stå i det. Det er ikke meningen at dere skal klare dette alene, men få hjelp av behandlere til å klare å gjøre de endringene som trengs. Derfor går behandlingen ut på å hjelpe både barnet ditt og dere foreldre.

    Hva skjer i behandlingen på bup?

    Familiesamtaler

    De fleste samtalene i behandlingen foregår sammen med foreldre og den unge, i det vi kaller familiesamtaler.

    Foto: Flere personer i samtale rundt et bord

    Samtalene har fokus på å hjelpe og støtte barnet ditt og dere foreldre i dette krevende arbeidet gjennom hele denne prosessen.

    Det vil være et særlig fokus på å støtte og veilede dere foreldre i den krevende oppgaven det er å reernære barnet sitt.

    Samtalene har som mål å hjelpe dere alle til å forstå mer av spiseforstyrrelsen og hvordan den påvirker dere og hva som trengs for å bli frisk, samt bidra til at dere i familien skal forstå hverandre og kommunisere best mulig i denne krevende perioden.

    Fysiske undersøkelser, veiing

    I tillegg til samtaler vil også barnets fysiske helse følges opp. Det vil si at det vil være jevnlige vektkontroller og andre undersøkelser ved behov.

    Ilustrasjon: Et steoskop foran et hjerte

    En lege er involvert i alle behandlingsløp, men behovet for legeundersøkelser vurderes i hvert enkelt tilfelle. Av og til står andre enn legen for veiingen, og det er heller ikke alle som vil ha behov for faste legeundersøkelser hver uke. Hvis derimot barnets fysiske tilstand vurderes som alvorlig, vil en lege være tett involvert.


    Tilgang på klinisk ernæringsfysiolog

    Alle får tilbud om én eller flere samtaler hos klinisk ernæringsfysiolog i oppstarten av behandlingen, eller underveis ved behov.

    Illustrasjon: En ernæringsfysiolog og matvarer

    Her vil dere få god veiledning rundt hva barnet deres har behov for av mat og næring.

    Klikk på «MER» for mer informasjon om nasjonale pasientforløp for spiseforstyrrelser for barn og unge, nasjonale retningslinjer for behandling, eller hvordan du søker på pleiepenger for å kunne støtte barnet ditt i denne perioden.

    Lydfil

    Mer om behandlings anbefalinger

    Nasjonale retningslinjer, pasientforløp

     

    Helsedirektoratet.no

    • Om Nasjonale pasientforløp ved spiseforstyrrelser KLIKK HER...
    • Om behandlingsanbefalinger ved spiseforstyrrelser KLIKK HER...
    • Om Psykoterapi-barn og unge med spiseforstyrrelser KLIKK HER...

    Siv.no – nettsiden til sykehuset i Vestfold

    • Om nasjonale pasientforløp og anbefalte retningslinjer KLIKK HER...

    Regional seksjon for spiseforstyrrelser (RASP)

    De har laget god informasjon om den viktige og krevende foreldrerollen ved spiseforstyrrelsermed . Her får du gode råd til deg som foreldre KLIKK HER...

     

    Dr. Bertrand Wicholas fra BC Children Hospital

    Video med god informasjon til foreldre om anbefalt behandling og foreldres rolle

    Pleiepenger 

    Det trengs tett oppfølging fra dere foreldre i behandlingen av spiseforstyrrelsen til barnet deres. Det betyr i praksis at én eller begge foreldre trenger å være hjemme sammen med barnet i kortere eller lengre tid. Dette for å ivareta barnets behov for omsorg og støtte, inkludert måltidstøtte. Ved alvorlig spiseforstyrrelse kan man søke om pleiepenger for å ivareta omsorgen. Les mer om dette ved å klikke på lenken under. 

    Det er dere selv som søker NAV om pleiepenger, men legen skriver en uttalelse som legges ved søknaden.

    • Fairburn, C. G. (2008). Cognitive behavioir therapy and eating disorders. The Guilford Press.
    • Ganci, M. (2021). Familiebasert terapi: Håndbok for foreldre med barn og ungdom som strever med anoreksi. Fagbokforlaget.
    • Grange, D.L & Locke, J. (2007). Treating Bulimia in Adolescents: A family-based approach. Guilford Press.
    • Halvorsen, I. & Bergwitz, T. (2019). Spiseforstyrrelser. I Norsk Barne- og Ungdomspsykiatrisk LegeforeningVeileder i BUP (4. utg.). s. 122-130.
    • Helsedirektoratet.no. Om retningslinjer ved spiseforstyrrelser hos barn og unge.
    • Locke, J. & Grange, D.L. (2013). Treamtment Manual for Anorexia Nervosa: A Family-Based Approach (2. utg.). The Guilford Press.
    • Rø, Ø., Hage, T. W. & Torsteinsson, V. W. (red.) (2020). Spiseforstyrrelser: Forståelse og behandling. Fagbokforlaget.