Hva er det?

Flerfamilieterapi er et behandlingstilbud for familier med ungdom med spiseforstyrrelser som fortsatt bor hjemme. Familiene samles 9 hele dager i løpet av en periode på ca fire måneder. Den første samlingen varer i 3 dager, deretter er det 2-dagersamlinger med noen uker i mellom. 6-7 familier deltar i hver flerfamiliegruppe.

Lytt til en far som har deltatt sammen med familien sin. Her deler han egne og familiens erfaringer med dette tilbudet:

Hvorfor grupper med flere familier sammen?

• Familier med ungdom med spiseforstyrrelser opplever ofte å stå alene i en vanskelig situasjon. Det er lett å bli isolerte og føle at andre ikke forstår. Flerfamiliegrupper er en anledning til å møte andre i samme situasjon, som forstår hva det handler om og hvordan det er å leve med en spiseforstyrrelse.

  
• For de fleste vil det være god støtte å treffe andre familier med lignende erfaringer, både med tanke på å gjenkjenne situasjoner, bekrefte hverandres opplevelser, og til å støtte og styrke hverandre i kampen mot sykdommen.
• En spiseforstyrrelse er en skremmende sykdom, og både familie og den unge selv kan bli handlingslammet og redde for å gjøre noe som forverrer situasjonen. Dette gjør at det er lett å miste troen på egen kompetanse som foreldre. Det å møte andre i samme situasjon kan styrke håpet og gi ideer til veien framover. Når familier kommer sammen blir det mulig å utveksle erfaringer, drøfte felles problemstillinger, diskutere handlingsalternativer og hvordan man kan forstå hva en spiseforstyrrelse gjør både med enkeltpersoner og familier.
• I tillegg til å møte andre familier og utveksle erfaringer, er selvsagt fagpersonene som deltar også en ressurs i Flerfamilietilbudet. Opplegget består av et program som er basert på den kunnskapen vi har om hvordan spiseforstyrrelser påvirker ikke bare ungdommene, men hele den konteksten de lever i. Dagene har variert program med ulike temaer og pratiske øvelser, kreative oppgaver og lek, og som gjennomføres i ulike gruppeinndelinger: Noe foregår i fellesgruppe, noe jobbes med i egne foreldregrupper mens ungdommen med spiseforstyrrelse jobber sammen i egen gruppe og søsken i en annen gruppe. Noen ganger deler vi inn i mammagrupper og pappagrupper, og oppgaver jobbes med familievis.
• Det har vist seg at denne behandlingsformen er en hjelp i arbeidet mot spiseforstyrrelser.
• 

  Tilbakemeldinger fra familier som har deltatt, er at dette er et veldig nyttig tilbud å delta i. Særlig det å møte andre i samme situasjon, lære av hverandre, motta støtte og oppmuntring, og få økt håp og forståelse gjennom kontakt med andre, oppleves hjelpsomt. Mange søsken beskriver deltagelsen som positiv for dem. Flere rapporterer at deltagelsen bidrar til å føle seg mer inkludert i familien og behandlingsprosessen, at det er hjelpsomt å få møte andre søsken og familier i lik situasjon, og at tilbudet bidrar til at de forstår mer av sykdommen. Flere foreldre rapporterer at det har virket styrkende for foreldre og på hele familien.

Hvordan blir vi med?

• Alle familier som har en ungdom som strever med spiseforstyrrelse i BUPA Vestfold / Telemark vil så langt det er mulig gis dette behandlingstilbudet. Flerfamiliegruppen anses som en del av den ordinære behandlingen.
• Foreldre søker ofte om opplæringspenger for disse dagene, og de teller som gyldig fravær av helsemessige årsaker på videregående skole.
• Det er viktig for gruppa at familien – så langt det lar seg gjøre – forplikter seg til å delta på alle samlingene.
• Behandleren din i Poliklinikken vil gi deg informasjon om tilbudet og kunne svare på spørsmål du har. Hen vil melde deg som interessert til gruppelederne. Familier som er interessert, men som er usikre på om dette er aktuelt for dem, kan få mer informasjon av poliklinikkbehandler. Vi kan også kontaktes på telefon direkte, eller delta i en samtale på poliklinikken for mer informasjon og avklaring.
• Behandler ved BUPA vil fortsatt være behandlingsansvarlig.

For hvem?

Strukturert dagtilbud for spiseforstyrrelser er et tilbud for unge med spiseforstyrrelser – sammen med sine pårørende – der det er behov for intensivering av behandling for å få snudd en bekymringsfull utvikling.

Det er behandlerene på spiseteam som søker dere hit etter avklaring med dere. Dere vil beholde behandlerne i spisepoliklinikken, og de vanlige avtalene der vil opprettholdes gjennom tiden dere er hos oss.

Behandlingen her følger prinsipper fra FBT (familiebasert behandling) gjennom en bevissthet på at samspillet i hele familien påvirkes av spiseforstyrrelsen, og et grunnprinspp om at foreldre/foresatte er ungdommenes viktigste ressurs i kampen mot spiseforstyrrelsen. Det er også ønskelig at søsken deltar noe.

Målsetting:

Hovedmålet med det strukturerte dagtilbudet er å øve på å få til et normalt spisemønster med tilstrekkelig mat. Helt konkrete mål for ungdommen og familien under oppholdet blir utarbeidet sammen med dere før oppstart.

Hvor lenge og hvor mye?

Behandlingen går vanligvis over 3 uker, og foregår på dagtid i hverdagene.

Måltider:

På avdelingen spises det tre hovedmåltider (frokost, lunsj, middag), samt gjerne et mellomåltid.

Foreldre er sammen med barnet sitt i måltidene for å støtte barnet til å få spist det hen trenger.

Måltidene på avdelingen er vanligvis:

Frokost (08:30-09:00), Lunsj (11:30-12:00), Mellommåltid (13:30), Middag (15:00-15:30).

Dere øver også på enkelte måltider hjemme i perioden: Kveldsmat spises hjemme hver dag, på onsdager spises frokost hjemme. Fredag avsluttes tilbudet kl. 13.30, og i helgene øver dere på alle måltidene hjemme.

Dere tar selv med mat til alle måltider, bortsett fra middag som besørges av BUPA.

Etter hvert måltid er det 1 times hviletid. Da skal barnet være mest mulig i ro, slik at kroppen på best mulig måte får tatt til seg næringen den skal. Dere foreldre/foresatte er sammen med barnet under hviletiden.

Samtaler:

Forsamtale: Målet med denne samtalen er å avklare hva som skal spises og drikkes. Vi snakker også om eventuelle utfordringer eller andre temaer det kan være klokt å ha snakket om før måltidet gjennomføres.

Ettersamtale: Målet med denne samtalen er å evaluere måltidet. Hva fungerte og hva fungerte ikke? Hvordan kan man gjøre det annerledes i neste måltid?

I tillegg tilbyr vi foreldresamtaler og familiesamtaler, samt opplæring om spiseforstyrrelser og sult.

Skoletilbud:

Det gis mulighet for skoletilbud ved vår SMI-skole (som ligger i samme lokaler), med individuelt tilpasset undervisning. Det må fylles ut et eget meldeskjema i forkant av oppholdet.

Hvem jobber her?

Her jobber terapeuter fra ulike fagrupper; sykepleie, sosionomi, barnevernspedagogikk, familieterapi og psykologi – alle med mye kompetanse på spiseforstyrrelser, ungdom og familiearbeid.

Familiebehandlingspoliklinikken

For hvem?

Familiebehandlingspoliklinikken tar imot henvisning fra poliklinikken og spisebehandlingspoliklinikken i BUPA. Vi møter familier hvor spiseforstyrrelsen ofte har fått stor plass, og hvor de voksne strever med å komme i posisjon til å hjelpe barnet eller ungdommen sin. Det har gjerne etablert seg noen mønstre i familien som synes fastlåste og der kommunikasjonen og samspillet i familien kan bli et hinder for tilfriskning. Søsken vurderes som viktige støttespillere til barnet eller ungdommen som er rammet av en spiseforstyrrelse, samtidig kan det være krevende å være pårørende. På familiebeh.pol. er søsken derfor ønsket med i behandlingen.

Hvor lenge?

Her kan familier få intensiv hjelp i 4 uker. Behandlingen foregår på dagtid mellom 10 og 14. Hvorvidt familien bor hjemme eller låner leilighet tilknyttet behandlingsstedet, avklares også mellom de voksne før oppholdet starter.

Målsetting:

I de fire behandlingsukene jobbes det aktivt med foreldrene. Målet er å styrke foreldrenes tro på egen rolle som hjelper, det være seg både i og utenfor måltider. Det er også lagt opp til daglige familiesamtaler eller aktiviteter, der en forsøker å åpne dialogen mellom foreldre og barn, og sikre at familien får mulighet til å være sammen på litt nye måter og snakke sammen om det som oppleves utfordrende. Temaene i disse samtalene varierer, og vil sjelden kun omhandle spiseforstyrrelsen.

Skoletilbud:

For noen ungdommer vil det være aktuelt å benytte seg av eget skoletilbud i regi av BUPA i de 4 ukene behandlingen varer. Dette avklares mellom teamet og de voksne i forkant av et behandlingsopphold.

Måltider:

Måltider foregår i hovedsak uten terapeut til stede, men det jobbes likevel aktivt med måltidsmestring. Fokus er da hvordan foreldrene på best mulig måte kan støtte ungdommen sin – både før, under og etter måltider. Dette vil ofte være et tema både i foreldre- og i familiesamtaler.

Etter endt behandlingsperiode:

Når de 4 ukene hos oss er gått, gjøres det en vurdering av hva familien trenger videre. Som oftest vil familien da fortsette behandlingen i poliklinikken eller spisebehandlingspoliklinikken. Da har vi det vi kaller et overføringsmøte. Møtet skal sikre at de som overtar behandlingsansvaret vet hva vi har jobbet med på Familiebehandlingspoliklinikken. og hva som trengs å jobbes videre med.

Hvem jobber her?

Hos oss jobber ulike faggrupper, både lege, psykologer, kliniske sosionomer, kliniske pedagoger. Alle er familieterapeuter og har kompetanse på behandling av spiseforstyrrelser.

For hvem?

Noen ganger er situasjonen så alvorlig at det kreves innleggelse i vår døgnseksjon for å ivareta liv og helse. Døgnposten er også for ungdom med andre psykiske vansker enn spiseforstyrrelser.

Foreldres rolle under innleggelse.

Mange foreldre eller andre omsorgspersoner har en forventning om at når de kommer til spesialisthelsetjenesten med sitt barn skal spesialistene overta og gjøre barnet friskt. Vi følger de nasjonalfaglige retningslinjene for behandling av alvorlige spiseforstyrrelser som Helsedirektoratet har bestemt, og i BUPA Vestfold har foreldrene eller foresatte en sentral rolle i behandlingen. Foreldre eller andre omsorgspersoner blir derfor innlagt sammen med barnet. Alvorlig spiseforstyrrelse er en ubuden gjest som flytter inn til hele familien, og derfor må hele familien involveres i all behandling. Foreldrene eller foresatte vil ha hovedansvar for gjennomføring av alle måltider, men det vil alltid være tilgjengelige miljøterapeuter som skal gi støtte og veiledning til foreldre/foresatte i krevende situasjoner. BUPA Døgn har selvfølgelig ansvar for alle medisinske prosedyrer, og foreldre har ansvar for å gi god omsorg, kjærlighet og støtte til sitt barn.

Varighet:

Innleggelsestiden vil variere fra person til person. Innleggelser i døgnseksjonen bør imidlertid være så korte som mulig, sånn at den unge og familien kan få muligheten til å fortsette ordinær behandling mens man bor hjemme. Varighet av en innleggelse ved alvorlig undervekt er estimert til å vare 6-8 uker, og her er forvern, somatisk stabilisering og vektøkningsfase regnet med. Det forventes at familien så rakt som mulig, og senest etter at pasienten er somatisk stabilisert (som oftest i løpet av den første uken av innleggelsen), reiser hjem i helgene for gjennomføring av måltider hjemme.

Målsetting.

Kroppen har desperat behov for næring ved undervekt, og derfor er dette hovedprioritet ved innleggelse.

Mål for innleggelsen på en døgnseksjon ved alvorlig spiseforstyrrelse er:

* Reduksjon av undervekt for å redde liv (0,7 til 1,5 kg vektøkning per uke).

* Øke foreldrekompetanse i måltidsituasjoner og styrke foresatte slik at familien blir i stand til å ta imot behandling utenfor døgn igjen, samt å gjennomføre måltider etter utskrivelse.

* Begrense aktivitet og oppkast.

Regler:

Vi har strenge regler når det gjelder behandling av alvorlig undervekt, nettopp fordi kreftene i en alvorlig spiseforstyrrelse er så sterke. Det er hyppige veiinger, måltider gjennomføres til faste tider og i henhold til kostplan, det er strenge begrensninger på aktiviteter, og det er hviletid etter alle måltider. Dette er for å hjelpe kroppen til bedring.

Hvem jobber her?

Hos oss finner er det erfarne sykepleiere, sosialfaglig utdannede, leger, psykologer, vernepleiere og pedagoger. Vi har mange års erfaring med døgnbehandling av alvorlig spiseforstyrrelse.

Dette er et behandlingstilbud i gruppe for unge kvinner mellom ca 16 og ca 23 år som er motiverte for å jobbe med kroppsbildet sitt og opplever mye kroppsmisnøye. 6-8 unge unge møtes 8 ganger a 1 time hver gang i gruppe som ledes av to klinikere. Vi jobber etter et godt dokumentert behandlingsopplegg utviklet av professor Eric Stice ved Stanforduniversitetet i USA. Arbeidet skjer gjennom drøftinger, hjemmearbeid, diskusjoner, oppgaver og øvinger.

Dette tilbudet gies til unge som allerede er pasienter i Bupa eller i psykisk helsevern for voksne, og gies som regel som tillegg til annen behandling.

For de som er 18 år eller eldre når de søker behandling, vil behandlingstilbudet foregå i psykisk helsevern for voksne. Veien til behandling går gjennom å kontakte fastlegen. Helsesykepleier og psykisk helsetjeneste i kommunen kan og gi god støtte og hjelp, men alvorlige spiseforstyrrelser bør henvises spesialisthelsetjenesten for behandling. Henvisning sendes fra fastlege til DPS (distriktspsykiatrisk senter). Der gjøres videre vurdering for å se om det beste tilbudet skjer ved Spisforstyrrelsespoliklinikken Voksen eller ved en annen seksjon i psykisk helsevern for voksne.

Spiseforstyrrelsespoliklinikken-voksen

Avdelingen består av flere tilbud som alle er tverrfaglig sammensatt. Her jobber psykiatrisk overlege, psykologspesialister, psykiatrisk sykepleiere, psykiatrisk helsefagarbeidere, klinisk ernæringsfysiolog og miljøterapeut med bakgrunn i ernæring og helse.

Poliklinikk:

Her tilbys poliklinisk behandling, enten individualterapi eller gruppeterapi. Individualterapi betyr at man får en fast behandler, og at man kommer til regelmessige samtaler. Poliklinisk individualterapi kan ha ulik varighet og innhold, og tilpasses den enkelte pasients behov i samråd med evidensbasert behandling og retningslinjer for behandling. Dersom individualterapi ikke fører til endring, vil behandlingen intensiveres. Intensivert behandling betyr to samtaler per uke. Dersom dette ikke fører til bedring, kan pasienten få tilbud om Dagenhet.

Poliklinikken tilbyr ulike former for psykoterapi: CBT-E(kognitiv atferdsterapi for spiseforstyrrelser) både individuelt og i gruppe, samt kunst og utrykksterapi og psykomotorisk fysioterapi. Vi tilbyr også eklektisk terapi hvor en kombinasjon av kognitiv terapi, emosjonsfokus og affektregulering, relasjonelt fokus og interpersonlige vansker og traumebehandling (stabilisering og integrering) tilpasses den enkelte pasient.

Dagenhet:

Dagenheten er i samme lokaler som poliklinikken, og er et intensivert poliklinisk behandlingstilbud som går over maks 20 uker. Før pasienten starter på Dagenheten gjennomføres forvern over 2-3 uker. Forvern innebærer grundig informasjon om behandlingen på Dagenheten, og gjennomgang av de rammene som pasientene må følge der. Forvern innebærer også kartlegging av kosthold og medisinske eller ideologiske behov for tilpasninger i kost (f.eks ved allergier og vegetarkost). Det gjennomføres også 1-2 måltider med pasienten.

Når pasienter er i behandling på Dagenheten, har de et behandlerteam bestående av hovedterapeut (ofte den som har vært behandler i poliklinisk individualterapi), co-behandler og lege. Vi overtar somatisk oppfølgning av pasienter fra fastlege når de er i behandling på Dagenheten. Behandlingen består av måltider (frokost, lunsj, middag og mellommåltider), hviletid, vektkontroller, grupper, kjøkkentrening, undervisning og individualsamtaler.

Dagenhetens program

Mandag til fredag, tre hele dager (08:15 -17:00) og to halve dager (11:30-17:00 og 08:30-13:00), samt digital måltidsstøtte.

Måltider

Personalet spiser sammen med pasientene, er rollemodeller for normal spiseadferd og normale mengder mat og matvarer, samt støtter og hjelper pasientene i spisesituasjonen og i hviletiden. Vi tilbyr behandling hvor matlaging står i fokus: kjøkkentrening, som inkluderer planlegging av måltider, handle mat, lage mat og spise måltidet, både i avdeling, utendørs og på kafé/restaurant.

Ambulant team

Ambulant team tilbyr frivillig behandling for pasienter med alvorlige spiseforstyrrelse, primært for aldersgruppen 16-25 år. Selv om behandling for unge under 18 i hovedsak skal gis i Bupa, så kan det i noen tilfeller være aktuelt med behandling her for ungdom over 16 dersom det vurderes som beste behandlingstilbud for akkurat denne ungdommen.

Teamets motto er å jobbe «der pasienten skal leve sitt liv». Formålet med tilbudet er å jobbe for raskere tilfriskning, forhindre innleggelser og bidra til kortere innleggelser i form av tettere oppfølging hjemme. Det er fokus på autonomifremmende behandling der pasienten deltar aktivt i sin egen behandling, og at behandlingen skal føre til en meningsfull endring i pasientens liv. Det gies psykoterapi, motivasjonssamtaler, planlegging av måltider og måltidsstøtte, familiesamtaler, søskensamtaler og veiledning til kommune og andre aktuelle samarbeidspartnere. Tilnærmingen benytter elementer fra ulike behandlingsformer tilpasset den enkelte pasient og oppfølgingen vil variere fra intensiv daglig oppfølging til hver 14.dag eller sjeldnere. Det ambulante teamet ønsker å komme inn tidlig i behandlingsforløpet og samhandle med foreldre og andre aktuelle samarbeidspartnere.

Familiesamarbeid

Spis er opptatt av samarbeid med de personene som er viktige i pasientenes liv og hverdag. Både fordi en spiseforstyrrelse påvirker de rundt, fordi det er behov for økt forståelse av sykdommen, og fordi det er viktig å finne ut av hvordan pårørende kan være til hjelp for tilfriskning, og hvordan de eventuelt er til hinder for endring eller tilfriskning.På Spis tilbys pasientene å ha samtaler med pårørende. Pårørende kan være ektefelle, samboer, kjæreste eller foreldre. Det kan være barn, mindreårige søsken, andre familiemedlemmer eller nære venner.

Spis har pårørendegruppe to ganger i året, hvor den som er syk ikke deltar. Pårørendegruppen er et tilbud over 3 kvelder, hvor pårørende lærer om sykdommen og behandlingstilbud, og har mulighet til stille spørsmål og dele erfaringer med andre pårørende.

For mer informasjon om denne avdelingen, Klikk her...

Enkelte ganger kan det være aktuelt å samarbeide med tilbud utenfor Sykehuset i Vestfold, som for eksempel:

• Regional seksjon for spiseforstyrrelser (RASP)
• Capio Anorekisenter