For å finne styrke og energi til å stå i denne krevende situasjonen over tid, må du også ta vare på deg selv og følelsene dine. Det er ikke meningen at du skal klare alt alene. Du trenger også støtte av andre.

Hva ville du sagt til en god venn i din situasjon? 

Sørg for å prate med noen du stoler på, som kan gi deg støtte og trøst. Hvis du er i et parforhold kan dere gi hverandre støtte og rom for små pauser. Sørg for å gjøre gode ting for deg selv.

Hva pleier vanligvis å gi deg glede og påfyll? Hva gjør at du slapper av? Liker du å gå turer? Strikke? Lese? Se på sport? Se på TV-serier? Trene?

Når du har så store omsorgsoppgaver, er utslitt og har ikke nok timer i døgnet til å få det til å gå rundt, er det ikke alltid lett å få tid til pauser og sette av tid til å gjøre egne ting. Kanskje kan det til og med oppleves nærmest som umulig.

For at du skal holde ut og henge sammen er det likevel svært viktig å lete etter de små mulighetene. Litt er bedre enn ingenting. Finn fem minutter til å skjerme deg helt. For eksempel til å sette deg ned for deg selv, puste ut og se på naturen. Eller ved å legge deg ned på sengen med øretelefoner og lytte til en rolig sang.

Klikk deg inn på VERKTØY for tips til måter å roe ned på, få avslapning og pauser.

Betydningen av å ta vare på parforholdet kan ikke undervurderes. Spiseforstyrrelser har en tendens til å komme mellom folk, skape splid og uenighet, også mellom foreldre.

Spiseforstyrrelser kan tære på parforholdet fordi man blir sliten, frustrert og uenig, og man får lite tid til å være sammen som par. Prøv derfor å være bevisst hvordan dere som foreldrepar best kan støtte hverandre.

Snakk med hverandre! Hva trenger dere fra hverandre for å orke og tåle å stå i dette? Hva trenger dere å fokusere på for å klare å ha det bra sammen? Kan dere bruke nettverket deres til støtte og avlastning? For eksempel ved at noen passer ett eller flere av barna deres, slik at dere kan få litt tid sammen bare dere to, eller til å gi deg litt alenetid?

Det er fort gjort at spiseforstyrrelsen sniker seg til å ta nesten all plassen i en familie, kanskje uten at man ser det helt. Spiseforstyrrelsen blir alt man snakker om og tenker på, og man slutter å gjøre mye av det som familien pleide å gjøre sammen tidligere.

Forsøk å få til å gjøre hyggelige aktiviteter som familie fortsatt. Aktiviteter som bidrar til glede, normalitet og som styrker båndene mellom dere.

Det kan være å spille spill sammen, se en film, gå på kino, dra på en tur eller lignende. Forsøk å få til noe selv om det kan bety tilrettelegginger for å få til måltider på gode måter, og at de lange fjellturene må vente.

Dette er sannsynligvis et provoserende ordtak for dere som står oppi noe så vanskelig. Men uansett hvor krevende dette er, så er det mulig at det også kan komme noe godt ut av en sånn krise dere er midt i. Flere familier kan fortelle at oppi det vanskelige, så kom det faktisk noe godt ut av det til slutt. Slik som disse sitatene viser:

Mor til frisk datter

Vi ble mer klar over egen styrke. Fant liksom ressurser hos meg selv og familien min som jeg tidligere ikke hadde lagt merke til.

Far ser tilbake

Jeg tør påstå at vi kom styrket ut av dette. At vi lærte noe viktig av det, om oss selv og hverandre.

Mor med datter som er midt i behandling

Vi lærte å takle vanskelige ting sammen. Jeg opplever at vi som familie har kommet nærmere hverandre gjennom dette.

Selv om man selvfølgelig helst skulle vært det foruten, kan det være til hjelp å forsøke å finne en mening med det vonde.