LES
Hei, jeg heter Rebecca og er klinisk ernæringsfysiolog. Jeg har lyst til å dele noe av min kunnskap om mat og kropp, som jeg tenker er nyttig når dere skal hjelpe barnet deres.
Hvorfor må barn og unge med undervekt spise mer enn andre en periode?
Mange blir overrasket over hvor mye mat som faktisk skal til for å bli frisk fra en spiseforstyrrelse og komme tilbake til en sunn normalvekt. Kontrasten fra et kosthold som kanskje gradvis har blitt mer og mer restriktivt, kan gjøre at mengden mat som er nødvendig, oppleves ekstra stor. Men det er flere grunner til at barn og ungdom har et ekstra stort behov for energi og næring i denne fasen.
For det første er barn og unge i en periode av livet da kroppen vokser og utvikler seg i et raskt tempo. Det krever mye energi å bygge nye celler og vev, og å støtte utviklingen av kroppen, hjernen og andre organer.
Hjernen alene bruker en stor del av kroppens energi, og den trenger jevn tilgang på energi for å fungere godt.
Når kroppen i tillegg har vært i underskudd, trenger den et daglig overskudd for å ta igjen det tapte. Det betyr at ungdommen må spise mer enn den forbrenner, så kroppen får nok til både vekst, utvikling og reparasjon.
Har ungdommen din en spiseforstyrrelse og er i behandling, er det sannsynlig at dere foreldre nå har ansvar for de fleste – eller alle – måltidene. Det betyr kanskje at dere bestemmer hva og hvor mye som skal spises. Hele dagsbehovet må dekkes gjennom disse måltidene, og det kan føles både mye og overveldende – for dere og for ungdommen.
Kanskje får dere høre ting som «ingen andre spiser så mye». Sannheten er at ungdom uten spiseforstyrrelser ofte får i seg ekstra energi i løpet av dagen nesten uten å merke det selv. Det kan være sjokolademelk og en neve nøtter på skolen, en mellombar og litt frukt når sulten melder seg før middag, og litt chips og brus sammen med venner. Det er også helt vanlig å være ekstra sulten enkelte dager – og da spiser de fleste mer, uten engang å tenke over det. For en ungdom med en spiseforstyrrelse er ikke dette like lett – de spiser ikke automatisk litt ekstra når kroppen trenger det. Det er derfor alt må legges inn i måltidene.
Hvordan få i seg nok energi når kroppen trenger mer?
Når kroppen har et ekstra høyt behov for energi og næring, er det smart å velge matvarer som gir mye av det. Eksempler på dette er egg, fete meieriprodukter, fisk, kjøtt, kornprodukter, nøtter og frø, avokado og tørket frukt. Hovedmåltidene bør hovedsakelig bestå av disse matvarene.
Noen synes det er krevende å spise store nok porsjoner til å dekke det økte behovet. Da kan det hjelpe å «berike» maten, som vil si å øke energitettheten i måltidene uten å øke volumet så mye. Det kan gjøres ved å tilsette energirike ingredienser som olje, smør, fløte, rømme, majones, ost, nøtter og sukker. I tillegg kan du være raus med pålegg, saus og dressing. Dette handler ikke om å lure ungdommen, men om å tilpasse maten på en smart måte når energibehovet er høyt og det er vanskelig å spise nok.
Også drikke hører med. For eksempel vil 1–2 glass med jus, saft, melk, biola, sjokolademelk eller smoothie til hovedmåltidene være en smart måte å tilføre ekstra energi og næring på. I tillegg er det viktig med nok væske for å forebygge vanlige problemer som forstoppelse.
En fast måltidsstruktur med tilstrekkelige og regelmessige måltider er nødvendig for å klare å få i seg nok. Jeg anbefaler fire hovedmåltider, med mellommåltider og snacks innimellom. En regelmessig måltidsstruktur bidrar til et stabilt blodsukker og jevn tilgang på energi til kroppen og hjernen, som sørger for at man blir mindre sliten, mer stabil i følelsene og får bedre konsentrasjon og hukommelse.
Hva slags næring trenger kroppen?
Måltidene bør bestå av helt vanlig mat, gjerne den maten ungdommen var vant til før spiseforstyrrelsen utviklet seg.
For å dekke kroppens næringsbehov bør hovedmåltidene inneholde en god balanse av karbohydrater, proteiner og fett. Det er de tre viktigste energikildene våre.
Karbohydrater – ja, de er viktige!
Mange lurer på om karbohydrater er så viktige, og har kanskje til og med hørt at karbohydrater ikke er bra. Det stemmer ikke. Karbohydrater bør være kroppens hovedkilde til energi, siden blant annet hjernen og musklene helst bruker karbohydrater som energikilde.
Gode kostkilder til karbohydrater er pasta, ris, poteter, brødmat og andre kornprodukter samt sukker.
Proteiner – kroppens byggesteiner!
Proteiner trengs for å bygge opp og vedlikeholde kroppens celler, muskler, skjelett og bindevev. Et variert kosthold med nok mat pleier å dekke proteinbehovet. Gode proteinkilder er blant annet kjøtt, fisk, egg, meieriprodukter, belgvekster og soyaprodukter.
Fett – helt nødvendig og absolutt ikke farlig!
Mange er unødvendig redde for fett og forsøker å ha et så fettfattig kosthold som mulig. Det er svært uheldig og kan faktisk være skadelig. Fett har en rekke viktige funksjoner i kroppen vår, og et tilstrekkelig inntak av fettsyrer og fettløselige vitaminer er helt essensielt. Fett spiller en sentral rolle i produksjon og regulering av hormoner, som beskyttelse for indre organer, termoregulering og som viktig energikilde. Fett er også nødvendig for at kroppen skal kunne ta opp fettløselige vitaminer, og er viktig for nervesystemets funksjon. Derfor er fettkilder viktig å tilføre kostholdet hver dag i tilstrekkelige mengder for alle – og særlig for barn og unge i vekst. Gode fettkilder inkluderer blant annet planteoljer, fet fisk, fete kjøttprodukter, fete meieriprodukter, nøtter og avokado.
Vitaminer og mineraler
Vitaminer og mineraler får vi som regel i oss gjennom et variert og balansert kosthold så lenge vi spiser nok mat og ikke utelukker matvaregrupper. Har man et restriktivt kosthold eller for lavt næringsinntak, kan det hende man trenger tilskudd – det bør vurderes sammen med helsepersonell.
Vegetarisk og vegansk kosthold
Hvis familien har et vegetarisk eller vegansk kosthold, er det ekstra viktig å passe på at man får nok proteiner og andre næringsstoffer som kroppen trenger. Her kan det være lurt å få litt veiledning for å sikre at alt er dekket.
Vanlige bivirkninger av reernæring
Ubehag er normalt – men midlertidig!
En vanlig utfordring når man er i en reernæringsfase – altså når kroppen skal hente seg inn etter en periode med for lite mat – er kroppslig ubehag. Mange kan bli kvalme, føle seg raskt mett, bli oppblåst og stinn i magen. Det er ikke uvanlig med magesmerter og forstoppelse. Dette skjer fordi kroppen er i ubalanse og har tilpasset seg et for lavt energiinntak. For mange er dessverre slike bivirkninger i denne fasen uunngåelige.
Det kan oppleves ekstra skremmende og vanskelig å fortsette å spise mer mat når kroppen sender slike signaler. Da kan det være fristende å spise mindre for å unngå ubehaget, men det er ikke lurt og vil bare forlenge prosessen.
Kroppen trenger tid og næring for å komme i balanse igjen, og plagene vil gi seg når kroppen blir bedre ernært og får vennet seg til de matmengdene den trenger. Derfor er det viktig å ikke kutte ned på matinntaket, selv om det føles ubehagelig, men fortsette å spise det som trengs.
Matvalg handler om mye mer enn næringsinnhold alene.
Spiseforstyrrelser har en tendens til å ta bort kosen og nytelsen ved maten, det sosiale ved spisingen og lage mange strenge regler om hva som er «lov» å spise.
For å komme ut av en spiseforstyrrelse må disse reglene utfordres, og normaliteten må tas tilbake. Det betyr å tørre å spise matvarer som har vært ekstra vanskelige eller skumle. For mange kan det være godteri, is, kaker, snacks, burger og pizza. Mange forbinder dette med usunn mat.
Mat er imidlertid ikke enten sunn eller usunn. Det å kunne spise, og etter hvert også kose seg med denne type mat, er en viktig del av et normalt ungdomsliv.
En viktig målsetning i tilfriskningen handler også om ta tilbake matgleden og kosen rundt mat og måltider.