Faser i familiebasert behandling
marte
    LES

    Hva barnet ditt trenger av hjelp og støtte er avhengig av type spiseforstyrrelse og hvor i sykdomsforløpet barnet ditt er.

    Illustrasjon: en person som hjelper en annen å bygge noe

    Behandlingsprosessen i FBT er delt inn i 3 hovedfaser.

    I de to første fasene har behandlingen nesten utelukkende mål om bedring av matinntaket, måltidsstruktur, og unngåelse av oppkast, overspising og/eller overdreven trening.

    På slutten av fase 2 og i fase 3 åpnes det opp for å jobbe mer med andre temaer som er viktige for ungdommen eller familien, inkludert vansker som for noen fortsatt er til stede selv om spiseforstyrrelsen er nesten eller helt borte.

    I beskrivelsene om fasene, vil det i all hovedsak handle om FBT-behandling for barn og unge med spisevegrende tilstander, som Anoreksi. Det vil si de som preges av sult og undervekt.

    Mye av dette gjelder likevel også om barnet ditt er normalvektig, men spiser for lite og har sterke spiseforstyrrede tanker og handlinger. En del er også aktuelt for de som har bulimi eller overspisingsproblematikk, men mer spesifikt om behandling av dette finner du i egen tekst.

    Sentrale holdninger i FBT
    • Familien betraktes som en viktig ressurs for veien ut av spiseforstyrrelsen
    Illustrasjon: To hodet som delvis overlapper hverandre
    • Foreldre betraktes som de beste hjelperne for barna sine. Et viktig mål i behandlingen er å styrke foreldres handlekraft til å ta ansvar for den unges matinntak
    • Det er viktig å skille mellom person og problem. Det vil si å skille spiseforstyrrelsen fra ungdommen. Les mer om dette i teksten «Når spiseforstyrrelsen herjer»: KLIKK HER...
    1. fase: Re-ernæring og reduksjon av undervekt – film
    Lydfil

    I denne fasen handler det om å få på plass regelmessig måltidsstruktur med tilstrekkelig matmengde så raskt som mulig. Hvis barnet ditt er undervektig, gjelder det å komme raskt i gang med reduksjon av undervekten med mål om å oppnå normalvekt så raskt som mulig. Det haster med å få dette på plass for å forhindre forverring, forhindre skadelige og farlige kroppslige konsekvenser, og for å hindre at sykdommen setter seg skikkelig fast og blir varig.

    Foto: En kvinne med hendene sine foran ansiktet og andre hender som griper om hodet hennes

    I denne fasen er de fleste unge så sterkt preget av spiseforstyrrelsen, og redselen for maten er dermed så stor, at de ikke er i stand til å ta ansvaret for dette selv.

    Barnet ditt trenger nå mye støtte fra dere foreldre for å tørre å spise det som trengs. Det betyr at det er du som må ta hovedansvaret for å vurdere hva barnet ditt skal spise, når det skal spises og hvor mye.

    Dette innebærer også at barnet ditt trenger at dere sitter sammen i måltidene. Som oftest vil det også være behov for tett voksenstøtte en stund etter måltidet er inntatt. Dette for å trygge barnet og for å forhindre at barnet kvitter seg med maten ved oppkast, fysisk aktivitet eller på andre måter. Det er en stor jobb å følge opp så tett, og betyr som regel at en eller to foreldre må være hjemme med barnet en periode. For å få til dette er det vanlig å søke om pleiepenger fra NAV. For mer informasjon om pleiepenger Klikk her, eller på «MER» fanen over teksten.

    Terapeutene har i den første fasen fokus på å støtte og bidra til at foreldrene får samarbeidet godt for å hjelpe barnet på omsorgsfulle, men bestemte og tydelige måter.

    2. fase: Gradvis tilbakeføring av ansvaret til barnet – film
    Lydfil

    Dere foreldre skal ikke ha ansvaret for hva barnet deres skal spise for alltid. Målet med behandlingen er at barnet på sikt skal kunne håndtere dette igjen selv.

    Illustrasjon: En person med ryggsekk som bestiger en høyde

    Når spiseforstyrrelsen ikke lenger er fullt så sterk, barnet klarer å spise det som trengs uten mye motstand, og vekten er i nærheten av der den trenger å være, vil det være viktig at barnet ditt begynner å øve på å ta gradvis mer ansvaret for maten selv.

    For eksempel øve på å smøre brødskivene sine selv, forsyne seg nok selv og spise et måltid uten foreldre, som lunsj på skolen eller hos venner.

    Det kan være krevende både for foreldre og ungdom å øve på å overføre ansvaret tilbake til ungdommen igjen. Det å finne ut av hva som kan være passe tempo og trygt nok i denne prosessen, er en viktig samarbeidsprosess mellom foreldre, ungdommen og behandlerteamet. Det vil være veldig individuelt hvor lang tid det tar for å komme til denne fasen.

    3. fase: Mot et liv uten spiseforstyrrelse – film
    Lydfil

    Nå har spiseforstyrrelsen nesten helt sluppet taket i barnet ditt. Hen klarer å spise det som trengs av seg selv og vekta er der den skal være. Barnet ditt kaster ikke lenger opp, overspiser aldri eller svært sjeldent, og klarer å balansere trening og matmengde.

    Foto: Et par hender i været med håndjern rundt som er løsnet

    De første to fasene har hatt hovedfokus på å bedre ernæringen og stoppe skadelige handlinger, mens det nå blir mer rom for å jobbe med andre temaer som er viktig for barnet ditt og for familien.

    Nå skal familien deres vende tilbake til et liv uten spiseforstyrrelse.

    Det kan derfor bli behov for å jobbe med temaer som står til hinder for god ungdomsutvikling.Typiske temaer er gjerne økt selvstendighet og rom for et mer vanlig ungdomsliv. Det kan være viktig etter en lang periode hvor foreldre har trengt å være så tett på. Da er det ofte aktuelt å fokusere på hva som kan forebygge tilbakefall.

    Foto: Føttene til en ungdom som står ved et veiskille

    For noen kan det være andre temaer som fortsatt er strevsomme selv om spiseforstyrrelsen har sluppet taket. Som angst, tvangssymptomer, skolerelatert problematikk, eller andre vansker. For noen kan det også være vansker i familien det er behov for å jobbe mer med, slik som kommunikasjonsutfordringer og konflikter eller andre forhold.

    Noen avslutter behandlingen raskt i fase 3, mens andre trenger mer eller annen type behandling for andre problemer i etterkant.

    Klikk på MER for mer informasjon om FBT. Her finner du videoer som forklarer FBT og brukere som deler erfaringer fra behandlingen og podcast-episoder med foreldre som forteller om erfaringer fra behandling med sitt barn.

    Lydfil

    Grafisk framstilling av fasene i FBT

    Faser i FBT behandlingen

    Klikk på lenken for å laste den ned:

    Om Familiebasert behandling (FBT)

    Tekster og sitater som forklarer vektens betydning for tilfriskning

    Om betydningen av tilstrekkelig vektoppgang for tilfriskning

    Fra Eva Musby som selv er mor til barn med spiseforstyrrelse:

    Weight-restoration: why and how much weight gain? • Eva Musby (anorexiafamily.com)

    Blog av en mor på nettstedet Kartini clinic.

    Coming-to-terms-with-my-daughters-genetically-programmed-body-size

    Sitater fra foreldre og ungdom om erfaringer med betydningen av mat og vektoppgang

    Jeg er en av dem som har hylt om at hun måtte få psykologisk behandling for alle de vonde og vanskelige følelsene som boblet opp, men i ettertid kan jeg si at det var mat og vekt som hjalp.

    Når jeg forsto sykdommen som en forstyrrelse i hjernen på grunn av undervekt, og at veien ut er mat, så visste jeg hva jeg skulle gjøre, og jeg merket at det virket.

    Når jeg forsto at energiunderskuddet var problemet, ble det lettere å ta de riktige valgene

    Jeg trodde jeg måtte bli glad for å bli frisk, men det var motsatt:

    Jeg måtte bli frisk for å bli glad.

    Noe klarner opp. Personligheten hennes, slik vi husker den, kommer tydeligere fram. Hun følger sult og tør å forsyne seg med mer. BMI er 23,2. Hun er ikke fornøyd med kroppen sin, men tåler den. Mange bruker WR+ for å omtale 10% mer enn vekten de ville hatt om de aldri hadde blitt syke. Hun er nå 12% over.

    Hatet mot egen kropp økte i takt med at vekten gikk opp. Og når hun begynte på skolen fikk hun seg en smell med å føle seg så annerledes. Men så gikk vekten opp igjen, og det begynte å stilne. 2 kg til opp, og det er kanskje det som gjorde hele forskjellen?! Ikke gi opp, plutselig løsner det.



    Vår datter måtte opp på BMI 24-25 før den magiske endringen skjedde. Vanskelig å stå i for den syke og pårørende, men ha tro på prosessen er mitt beste råd.

    Hadde noen sagt til meg i sommer at vår datter ville framstå mer frisk og fornøyd med kroppen sin på BMI 24, enn 22, så hadde jeg ikke trodd på det et sekund, men det er altså tilfelle.

    Litteratur om FBT og tips til foreldre

    Sterkt anbefalte bøker skrevet til foreldre!

    • Ganci, M. (2021). Familiebasert terapi: Håndbok for foreldre med barn og ungdom som strever med anoreksi. Fagbokforlaget.

    Denne boken er oversatt til fra engelsk til norsk av Vigdis Wie Torsteinsson, og er nærmest som bibelen å regne for foreldre som har barn som er rammet av anoreksi. Den er nettopp det den heter – en håndbok med mye god hjelp til foreldre om hvordan hjelpe sitt barn. Anbefales på det sterkeste! Mange får låne denne på spisebehandlingspoliklinikken. Spør etter den der, eller kjøp den selv.

    • Musby, E. (2014). Anorexia and other eating disorders: How to help your child eat well and be well. Aprica.

    Dette er en god selvhjelpsbok for foreldre, som er skrevet av en mor som selv har hatt et barn med spiseforstyrrelser. Anbefales veldig!

    • Mogstad, K. L. & Leraand, S., L., M,. (2022). Vår vei ut: En fortelling om spiseforstyrrelse, skam og håp. Cappelen Damm.

    En mor og datter har skrevet en gripende bok om deres erfaringer da Selma ble rammet av en spiseforstyrrelse, og om veien ut av det igjen.

    Fagbøker:

    • Locke, J. & Grange, D.L. (2013). Treamtment Manual for Anorexia Nervosa: A Family-Based Approach (2. utg.). The Guilford Press.

    Fagbok som beskriver familiebasert tilnærming (FBT) for anoreksi.

    • Grange, D. L. & Locke, J. (2007). Treating Bulimia in Adolescents: A family-based approach. Guilford Press.

    Fagbok som beskriver familiebasert tilnærming for bulimi.

    Videoer om FBT (på engelsk og norsk)

    Fra Children`s Hospital Colorado,USA.

    Om hva FBT går ut på.


    Fra MaudsleyParentsOrg. Maudsley hospital London.

    Om FBT.

    Fra BC Children's Hospital, Vancouver.

    Om hvordan forstå spiseforstyrrelser, hva behandling går ut på, og hvordan foreldre kan støtte sitt barn ut av spiseforstyrrelsen:


    Nettros.no

    Nettros.no har et læringsprogram med videoer for pårørende ​​​​kom-naermere.no. Her finner du flere videoer som inneholder mye nyttig for foreldre. Under ekstramateriale nederst på kom-naermere.no finner du en video som handler om familiebasert behandling.

    Denne filmen handler om familiebasert behandling. Her møter du to foreldre som forteller om sine erfaringer med å hjelpe sin datter ut av spiseforstyrrelsen.

    Podkaster – foreldre deler sine erfaringer
    • Podkasten Foreldrerådet har en episode som heter «Når anoreksien flytter inn». Der forteller et foreldrepar fra Vestfold om sine erfaringer fra behandlingsprosessen med sin datter: Klikk her...
    • Podkasten Ungdomsforeldre har en episode som heter «Hva gjør vi når tenåringen slutter å spise?». Her snakker psykologspesialist Hilde Eriksen om spiseforstyrrelser: Klikk her...
    • Her kan du høre et intervju med en far fra Vestfold om familiens erfaringer fra livet med spiseforstyrrelsen, og om datterens vei ut av spiseforstyrrelsen:
    Lydfil
    • I denne lydfilen forteller den samme faren om familiens erfaringer med Flerfamiliegruppe:
    Lydfil
    Vanlige spørsmål og misoppfatninger om FBT
    • Madsleyparent.org er et nettsted for foreldre med barn med spiseforstyrrelser. I denne lenken finner du vanlige spørsmål og svar om FBT, misoppfatninger og viktige forklaringer (på engelsk): Klikk her...
    • Ganci, M. (2021). Familiebasert terapi: Håndbok for foreldre med barn og ungdom som strever med anoreksi. Fagbokforlaget.
    • Locke, J. & Grange, D.L. (2013). Treamtment Manual for Anorexia Nervosa: A Family-Based Approach (2. utg.). The Guilford Press.
    • Torsteinsson, V. W, Halvorsen, I. M, Kvakland, A.L, Skjønhaug, J. ( 2020). Familiebasert behandling av spiseforstyrrelser IRø, Ø., Hage, T., W. & Torsteinsson, V. W. (red.). Spiseforstyrrelser: Forståelse og behandling.(s 157-174) Fagbokforlaget.