Hva skjer med psyken?
matkropp-ungdom-hva_skjer_med_psyken
    LES

    Når du spiser for lite så sulter du hjernen din. Hjernen slankes og da blir funksjoner i hjernen påvirket.

    Illustrasjon: En hjerne som er fanget med kjetting og hengelås. Illusterer at hjernens fungering påvirkes negativt og fungerer dårligere avav sult og lite mat

     

    Dette igjen påvirker måten du tenker på, følelsesreaksjonene dine, atferden din og hvordan du fungerer sammen med andre mennesker.


    På hvilken måte påvirkes psyken og atferden vår av sult?

    Konsentrasjon, hukommelse, tanker og handlinger - film
    Lydfil

     

     

    Når hjernen ikke få nok næring kan evnen til å lære, huske og konsentrere seg bli dårligere. En del opplever ikke dette før man har spist for lite over lengre tid. Andre opplever disse konsekvensene tidlig, mens noen opplever det ikke i det hele tatt.

    Hvis du strever med en spiseforstyrrelse, så har sikkert merket at du tenker mye på mat?

    Det henger blant annet sammen med arven vår fra steinaldermenneskene. Når vi er i sult så må vi ut og jakte og sanke for å overleve, og da er det nødvendig at hjernen konsentrerer seg om det som er viktigst: Nemlig å tenke på mat for å øke sjansen for at du faktisk jakter. Logisk, ikke sant?

    Illustrasjon: et fargerikt menneskehode med mye som kommer ut av hodet. Illustrerer at hodet fylles med mye tanker om mat og konsentrasjon påvirkes sterkt når vi er i sult

    Dermed kan vansker med konsentrasjon og læring også skyldes at hodet fylles med så mye tanker om mat, vekt og kropp at det forstyrrer deg og gjør at det blir mindre plass til andre tanker.

    Mange får også tvangspregede tanker og handlinger. Tanker og handlinger går på "repeat" om det samme. Man har til og med sett at hvis dyr får for lite mat, så begynner de med tvangspreget atferd!

    Kanskje handler dette også om vår arv fra den gang vi levde i perioder med hungersnød? At en hjerne og kropp i sult bare har kapasitet til å konsentrere seg om noen få ting som handler om mat, om og om igjen, for å sikre overlevelse?

    Følelseslivet - film
    Lydfil

     

     

    Når hjernen får for lite næring påvirkes også følelsene, og det er en større sjanse for at du blir enda mer lei deg, deppa, mer redd, stressa og urolig. 

    Har du hørt uttrykket å bli «Hangry» hvis man er sulten?​​​​​

    En sulten hjerne blir gretten

    Illustrasjon: Et animert eple som er sint. Illustrerer at sult påvirker følelsene våre mye

    Det er vanlig å bli mer oppfarende, irritabel og stressa når kroppen er sulten og blodsukker er lavt. Ved bulimi og overspisingslidelse er ustabilt humør, svingende følelser, en følelse av kaos og perioder med depresjonsfølelse ganske vanlig. 

    Foto: Bilde av nedre del av kroppen til et menneske som holder armene rundt beina sine. Illustrerer å ha vonde følelser

    Andre som spiser for lite kan oppleve det motsatt. I stedet for å kjenne mye, så blir de litt flat og tomme, kjenner lite og blir mer deppa. Sult og undervekt påvirker også motivasjon og krefter og kan derfor redusere motivasjon og initiativ til å bli frisk eller gjøre en endring. Sult og undervekt kan på den måten bidra sterkt til depresjon.

    Selvfølgelig er det også andre grunner enn for lite mat som påvirker følelseslivet vårt, også ved spiseforstyrrelser, men biologiske forhold som oppstår når matinntaket vårt er for dårlig og uregelmessig, har stor påvirkning på følelseslivet vårt.

    Det sosiale livet - film
    Lydfil

     


    Kanskje har du begynt å trekke deg mer unna venner og aktiviteter?

    Dette kan skyldes flere forhold. For eksempel at du blir sliten, får mindre ork og konsentrasjon til å være med andre, eller blir ukomfortabel på grunn av eget syn på kropp og frykt for å måtte spise noe sammen med andre.

    Eller at du har nok med egne tanker knyttet til mat, vekt og kropp og ikke har overskudd eller klarer helt henge med på det de andre ungdommene er opptatt av å snakke om.

    Illustrasjon: en person i en menneskemenge som ser trist ut og hvor de andre vender seg bort fra personen. Illustrerer ensomhet og utenforskap

    Dette er vanlige grunner til at mange med spiseforstyrrelse begynner å trekke seg mer unna og ønsker å være for seg selv.

    Andre kan også synes det er vanskelig å omgås en som er veldig påvirket av en spiseforstyrrelse, fordi de endrer væremåte og hva de er opptatt av. Det kan føre til at andre trekker seg litt unna.


    Hvis du opplever dette betyr det ikke at du ikke er bra nok, men at sykdommen for tiden preger deg på måter som kan gjøre andre usikre eller ukomfortable. 

    Hva hvis du opplever lite negative konsekvenser? - film
    Lydfil

     

     

    Kanskje tenker du lignende dette;

    Jeg kjenner meg ikke igjen i det som sies om hvordan kropp, psyke og sosialt liv påvirkes, selv om jeg veier lite og spiser lite. Jeg føler meg helt fin, føler meg sprek, sterk, klarer å følge med bra på skolen og er mye med venner.

    Ja, mange opplever det også sånn. Kanskje særlig når spiseforstyrrelsen ikke har vart over så lang tid, men også av og til hvis du har hatt den lenge.

    Illustrasjon: Et hode med mange spørsmålstegn. Illustrerer at noe er vanskelig å forstå/forvirende

    Det er det som er så forvirrende og skremmende med denne sykdommen. Man kan faktisk føle seg helt fin, selv når kroppen er døden nær.

    Dette handler blant annet om arven vår etter steinaldermennesket som vi har snakket om. Men også fordi egen kroppsoppfattelse forvrenges hos mange, kontakten med sultens signaler reduseres, og fordi det å kontrollere sult og vekt kan gi en opplevelse av kontroll og mestring.  

    Men kropp og psyke påvirkes hardt selv om det ikke kjennes sånn ut nå, og du vil etter hvert få skader og alvorlige negative konsekvenser for livet ditt om ingenting endres.

    Illustrasjon: En hjerne og et hjerte lener seg mot hverandre, på en vippehuske som er i balanse. Illustrer at kroppen kan normaliseres og stabiliseres når kroppen får i seg nok næring over tid

    Men heldigvis kan de fleste konsekvenser normaliseres igjen når du får i deg nok mat og når vekten har fått normalisert seg og fått være stabilt normal en god stund.



    Du som er ung er i en viktig endringsperiode i livet ditt hvor det skjer store endringer i kroppen, psyken og i det sosiale livet. Spiseforstyrrelser kan ødelegge mye for deg på flere områder og ta fra deg viktige erfaringer i viktige barne- og ungdomsår. Derfor haster det å endre på dette!

     

    Lydfil

    Konsekvenser av sult og vekttap

    «Sultens Psykologi» – Minnesota studiet

    En studie, kalt Minnesota-studien, som ble gjort i USA på slutten av 2. verdenskrig har gitt viktig kunnskap om hvordan underernæring påvirker menneskers atferd, tanker og følelser.

    Illustrasjon: En gruppe soldater

    En gruppe frivillige soldater ble satt på en diett hvor de gikk mye ned i vekt. Ettersom de gikk ned i vekt og kroppslige endringer skjedde, endret også mennenes psykiske tilstand seg. De utviklet symptomer på depresjon og andre psykiske lidelser. De ble irritable, engstelige, trakk seg unna sosialt, ble ustabile i humøret, ble nedstemt, sløve, fikk dårligere konsentrasjon og hukommelse, og fikk lite motivasjon og initiativ. Noen utviklet også atferd som ligner spiseforstyrrelser, som overspising, tvangsmessig atferd og rare spisevaner, og ble overopptatt av mat i tankene sine. De psykiske plagene forsvant når mennene fikk nok mat og gikk opp i vekt igjen, og de følte seg bedre når vekten gikk opp (Bang, 2020, s. 270).

    Denne studien viser at underernæring gir tydelige psykologiske konsekvenser forårsaket av biologiske endringer i hjernen. Det vil si at flere av symptomene – som tanker, atferd og følelsesmessige reaksjoner – vi ser ved spiseforstyrrelser, kan være direkte forårsaket av underernæringen og forsvinne når kroppen får nok mat og vekt.

    • Bang, L. (2020)Konsekvenser av underernæring på hjernen. Rø Ø,  Hage T.W  & Torsteinsson, V. W. (red.), Spiseforstyrrelser: Forståelse og behandling. Kap 27 s 170-171. Fagbokforlaget.
    • Helsedirektoratet.no(25.april 2017) Somatisk behandling. Hentet fra: https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/spiseforstyrrelser/soma…
    • Skårderud, F. (2013). Sterk/svak: Håndboken om spiseforstyrrelser. Aschehoug.