Når hjernen ikke få nok næring kan hjernens evne til å lære, huske og konsentrere seg, bli dårligere. En del opplever ikke dette før man har spist for lite over lengre tid, andre opplever disse konsekvensene tidlig, og andre opplever det ikke så tydelig noen gang.

Vansker med konsentrasjon og læring kan i tillegg skyldes at hodet fylles med mye tanker om mat, vekt og kropp som kan forstyrre konsentrasjon og gjøre at det blir mindre plass til andre tanker. Det henger blant annet sammen med arven vår fra steinaldermenneskene. Når vi er i sult så må vi ut og jakte og sanke for å overleve, og da er det nødvendig at hjernen konsentrerer seg om det som er viktigst: Nemlig å tenke på mat for å øke sjansen for at du faktisk jakter. Logisk, ikke sant?

Mange får i tillegg til tvangspregede tanker og tvangspregede handlinger knyttet både til mat og kropp, men også om andre temaer i hverdagen. Man har til og med sett at hvis dyr får for lite mat, så begynner de med tvangspreget atferd! Kanskje handler det også om vår arv fra den gang vi levde i perioder med hungersnød: At en hjerne og kropp i sult må sørge for å konsentrere seg bare om noen få ting som handler om mat, om og om igjen, for å sikre overlevelse?

Det er altså biologisk årsaker og ikke utelukkende psykologiske forklaringer på mye av de tankene, handlinger og følelsene som er typiske ved en spiseforstyrrelse.

Også følelsene påvirkes av sult, undervekt og uregelmessig matinntak. 

Har du hørt uttrykket å bli «Hangry» hvis man er sulten? En sulten hjerne blir gretten.

Det er vanlig å bli mer oppfarende, irritabel og stressa når kroppen er sulten og blodsukker er lavt. Ved bulimi og overspisingslidelse er ustabilt humør, svingende følelser og kaos i følelser ikke uvanlig.

Andre som spiser for lite kan oppleve det motsatt, at i stedet for å kjenne at følelser blir sterkere, så blir de litt flate og tomme, kjenner lite og blir mer jevnt nedstemte.

Mange blir også deprimerte i perioder. Sult og undervekt påvirker også motivasjon og krefter og kan derfor redusere motivasjon og initiativ til å bli frisk eller gjøre ting. Sult og undervekt kan derfor være en viktig bidragsyter til depressive symptomer ved spiseforstyrrelse.

Selvfølgelig er det også andre grunner enn for lite mat som påvirker følelseslivet vårt, også ved spiseforstyrrelser, men biologiske forhold som oppstår når matinntaket vårt er for dårlig og uregelmessig, har stor påvirkning på følelseslivet vårt.

Kanskje har barnet ditt begynt å trekke seg mer unna sosialt, foretrekker å være mer hjemme eller alene på rommet?

Dette kan skyldes mange forhold. For eksempel at barnet ditt på grunn av for lite mat og mye spiseforstyrrelsestanker og handlinger er sliten, har lite ork og konsentrasjon til sosialt liv. Det kan også skyldes at barnet ditt ikke liker å være sammen med andre fordi hen har blitt svært kritiske til egen kropp og utseende, eller har blitt mer sosialt engstelige.

Mange trekker seg unna situasjoner der de risikerer å måtte spise sammen med andre. Eller opplever at det sosiale rett og slett har blitt for krevende, samtidig som de kan føle seg ensomme og på utsiden.

Jevnaldrende kan også synes at det er vanskelig å omgås en som er veldig påvirket av en spiseforstyrrelse, fordi man endrer væremåte og blir så ensporet i hva man er opptatt av.

Det kan altså være mange og sammensatte grunner til at sosial fungering påvirkes når en ungdom eller et barn rammes av en spiseforstyrrelse.

En del unge opplever ikke selv at psyken eller sosial fungering påvirkes så mye. Noen kan til og med føle at de fungerer bedre enn før, føler seg sprek, gjør det bra på skolen og opplever å fungere godt sosialt. Dette gjelder særlig når spiseforstyrrelsen ikke har vart så lenge, men kan også være tilfelle hos unge som har hatt spiseforstyrrelsen en god stund. 

Det er dette som er noe av det som er så forvirrende og skremmende med denne sykdommen. Den som er rammet kan faktisk føle seg helt fin, selv når kroppen er døden nær.

Dette kan komme av flere forhold, blant annet av at evolusjonen har gjort at sultens belastninger på kroppens ikke oppleves så tydelig for den som rammes. Men det kan også handle om at oppfattelse av egen kropp forvrenges hos mange, og at det å kontrollere sult og vekt kan gi en opplevelse av kontroll og mestring som gjør at den unge kan kjenne seg sterk og mestrende.  

Men kropp og psyke påvirkes hardt selv om det ikke kjennes sånn ut for barnet ditt akkurat nå. Om ingenting endres vil barnet ditt på et eller annet tidspunkt få skader og alvorlige negative konsekvenser for livet sitt.

Heldigvis kan de fleste psykiske og sosiale konsekvenser normaliseres igjen når barnet ditt får i seg nok mat og vekten blir normalisert og stabil over tid.